Når man blar gjennom datablader fra åttitallet, er det mye som er ganske likt den typen stoff vi finner i dagens blader og på nettet. Men så er det også noen ting som er helt annerledes. Det var for eksempel vanlig å ha en egen seksjon for kildekode for ulike programmer og spill innsendt av leserne. Så kunne andre lesere møysommelig skrive inn koden på sin egen maskin, og på den måten få et nytt spill eller nytteprogram.
Programmene du finner her er hentet fra det norske bladet Mikrodata, og er for plattformen Sharp MZ-700. På åttitallet fantes det en bråte forskjellige typer hjemmedatamaskiner som ikke var kompatible med hverandre, og Mikrodata forsøkte å dekke de fleste av dem. I et typisk blad kan man finne programmer for Sharp MZ-700, Commodore 64, Oric, Vic 20, Spectravideo og så videre. Vanligvis spill, men også andre nytteprogrammer. De beste ble premiert med noen hundrelapper.
For en moderne databruker virker det nok absurd å skulle skrive inn kildekoden for et nytt spill selv, men dette var enklere tider, og kildekoden fikk ofte plass på én enkelt side. Man kunne selvsagt ikke forvente butikk-kvalitet på programvaren, men det vi må huske på er at folk generelt hadde lite penger på åttitallet, og prisen på dataspill og -programmer var – når man tar den betydelig høyere kroneverdien på åttitallet i betraktning – absolutt ikke lavere, og gjerne betydelig høyere, enn det som er vanlig i dag. Digital distribusjon fantes i praksis heller ikke.
Dessuten var det slett ikke alle plattformene som var like populære i butikkene. Man kunne ikke svippe innom en typisk elektroforretning og kjøpe seg et nytt dataspill – kun i de store byene fantes det spesialistbutikker med programvare og spill til et bredt utvalg plattformer. Så hvis man hadde noe slikt som en Sharp MZ-700 var man gjerne avhengig av å kjøpe ting på postordre. De som husker hvordan den opplevelsen var på åttitallet, skjønner hvor lite fristende det var.
Så plutselig er ikke ideen om å bruke en times tid på å skrive inn en side eller to med kildekode for å få seg et nytt spill så absurd lenger, og innholdet i sidene med programlistinger var gjerne det som avgjorde om man skulle kjøpe et blad eller ikke.
Vi skal også huske at det var forventet at man hadde en slags gjør-det-selv-mentalitet når man kjøpte datamaskin på åttitallet. Det var jo nettopp det at datamaskiner kunne programmeres til å utføre de oppgavene du selv ønsket som gjorde dem så appellerende i manges øyne.
Bare tenk på det faktum at så godt som alt av datamaskiner ble solgt med en variant av programmeringsspråket BASIC, og en instruksjonsmanual som startet med å forklare hvordan du skulle koble sammen og skru på datamaskinen, og derfra raskt gikk videre til å forklare avansert BASIC-funksjonalitet. Hvis du ikke hadde prøvd å lage dine egne programmer og spill, var du ingen «ekte» databruker.
Men det var ikke problemfritt. Hvis man for eksempel ikke hadde særlig kunnskap om programmering selv, kunne en enkelt tastefeil skape uforklarlige problemer som tok lang tid å komme til bunns i. Og jo mer avansert og komprimert kildekoden var, jo større var sjansen for at det snek seg inn en feil eller to. Hvis man var heldig fikk man en feilmelding som «SYNTAX ERROR IN LINE 1030», som i det minste påpekte hvor feilen lå. Var man uheldig skjedde ingen verdens ting.
Selv husker jeg å ha skrevet inn slike programvarelistinger ved flere anledninger. Et par-tre ganger fungerte det faktisk godt, og jeg fikk et spill som jeg hadde det litt moro med. Men andre ganger resulterte flere timers arbeid i kryptiske feilmeldinger eller «bugs» som jeg aldri klarte å fikse. Jaja!
Jeg scannet opprinnelig disse sidene som et bidrag til Ben Coffers glimrende Sharp-nettsted, men tenkte at jeg kunne bruke dem her også. Tanken er nå å lage semi-ukentlige artikler som dette, om ulike ting jeg finner og scanner i gamle datablader, manualer, og så videre. Det kan være alt fra spillbokser og reklamer til, vel disse programvarelistingene for Sharp MZ-700. Så lenge det går an å si noe (forhåpentligvis) interessant om emnet, er det aktuelt.