Guide: Nybegynnertips til Football Manager 2016 – del 2

For mange er inngangsnivået på Football Manager 2016 litt i høyeste laget. Her er del to av guiden som hjelper deg med å komme i gang.

OBS! Denne guiden er på ingen måte en fasit, og inneholder kun forfatters egne tanker, vurderinger og antagelser om hvordan spillet fungerer. Den kan derfor inneholde små feil og misforståelser som følger av dette. Undertegnede har likevel spilt samtlige Football Manager-spill (tidligere Championship Manager) siden 1993, så forhåpentligvis vil guiden kunne være til hjelp for nye(re) spillere. Spillhistorie.no tar intet ansvar for nedrykk, oppsigelser eller andre traumatiske manager-opplevelser som følger av denne guiden.

I del 1 så vi på hva man bør tenke gjennom når man skal starte opp spillet, samt de første gjøremålene etter at man har valgt klubb. I denne delen går vi blant annet gjennom taktikkoppsett. Både formasjon, spillestil, laginstruksjoner og spillerinstruksjoner.

Sette opp taktikk

Dette feltet er noe jeg sikkert kunne skrevet ti guider om alene. Det finnes dog en drøss av folk som er mye bedre enn meg til dette, så her vil jeg holde meg til temaet for denne guiden – nybegynnertips.

Når man ankommer en ny klubb, har man to valg. Man kan enten velge å tilpasse taktikken etter det spillermaterialet man har, eller man kan tilpasse spillermaterialet til taktikken. Selv foretrekker jeg det sistnevnte. Jeg har en filosofi om hvordan jeg ønsker å spille, og slik er det. Det gjør nok at jeg bruker litt lengre tid for å sette laget og spillet ordentlig, og at jeg får den bi-effekten med at jeg ikke alltid treffer bra i første sesong. Men, hva gjør vel det? Jeg skal jo bli i minst tyve sesonger.

Uansett – for nybegynnere anbefaler jeg at man ser litt på laget man har tilgjengelig. Mer tips om dette under.

Lagrapport

Dersom man ønsker best resultat med en gang, kan det nok være lurt å velge taktikk ut i fra laget man har. Her kan man få nyttige tips fra møtet med staben (som nevnt tidligere). Man kan også gå inn på lagrapporten for å få mer detaljer.

For eksempel er spillerne mine blant de beste i ligaen på avgjørelser, førstetouch, aggressjon og arbeidsmoral. Samtidig er de ikke fullt så gode på lederskap og pasningsspill. Dette gir meg en indikasjon på at jeg bør vurdere å la spillerne mine presse hardt, og jobbe som dyr for å gjenvinne ballen til enhver tid. Litt som Start spilte i 2005, eller av nyere eksempel – Jürgen Klopps gegenpressing. Samtidig bør jeg kanskje unngå Barcelonas tiki-taka.

Ved å studere lagdelene, noterer jeg meg også følgende:

• Keepere: Blant de dårligeste i liagen til å kaste ut ballen, men blant de beste på utspark. Gode i feltarbeidet, men ikke gode en-mot-en.
• Forsvar: Best i ligaen på posisjonering, hodestyrke, og taklingsstyrke, og i grunnen veldig gode på det meste – kanskje unntatt fart.

Tanker: Keepere som er dårlige en-mot-en, og forsvar som ikke har spesielt mye fart – kanskje jeg bør unngå å stå for høyt med laget? Bør også vurdere å la keeperne sparke ut ballen, i stedet for å kaste den ut.

• Midtbane: Rimelig bra over hele linja her også. Både takling og utholdenhet er helt i toppen, samt at de også er svært gode på langskudd. Teknikk og pasninger ligger litt over midt på treet.
• Angrep: Den desidert dårligste lagdelen. Spillerne mine kan ikke skyte fra langt hold,  og de kan ikke avslutte i særlig grad innenfor 16-meteren heller. De hopper ikke veldig høyd, og de er supertrege. Huff. De er derimot svært gode uten ball (best i ligaen), og til å lese spillet.

Tanker: Midtbanen min bør altså kunne jobbe hardt og presse motstanderen, takle og vinne ballen. De er ikke så flinke med avleveringene, men siden spissene mine er god til å lese spillet og god uten ball, så kan det hende jeg bør vurdere å spille ganske direkte med gjennombruddsballer. Alternativt: få tak i nye spillere.

Formasjon

Football Manager har ganske mange forhåndsproduserte taktikker å velge mellom. Alle er dessuten kategorisert etter hvor mange forsvarere taktikken bruker: tre, fire eller fem. For nybegynnere er det som nevnt tidligere lurt å høre på forslagene fra assistenten i forhold  til hvilken formasjon som passer spillerne best.

Spillestil og mentalitet

Når det kommer til den grunnleggende mentaliteten laget skal ha, er det også her en god idé å se på spillermateriellet. Er man et av de dårligere lagene i ligaen, vil det neppe være lurt å spille med alle mann i angrep. Det er forsåvidt en dårlig idé uansett, når jeg tenker meg om.

Noen managere velger å tilpasse spillestilen sin etter motstanderen. Hvis motstanderen står høyt, kan det være lurt å satse på kontringer (spillestil: kontring). Om motstanderen  står lavt og forsvarer seg, og satser på kontringer, kan det være lurt å være tålmodig, og vente på åpninger (spillestil: kontroll).

Andre managere kjører sin taktikk uavhengig av hva motstanderen foretar seg. Tenk Rosenborg på 90-tallet. Selv i Europa var det svært sjeldent at Nils Arne Eggen valgte å spille defensivt. Det ble også ganske klart gjennom en del fæle bortetap. Selv velger jeg ofte en blanding. Jeg har min spillestil, men tilpasser den av og til. Særlig når jeg møter bedre motstand. I bortekamper kan det for eksempel også være lurt å starte rolig i starten av kampen, og tette igjen bak for å frustrere motstanderen.

Laginstruksjoner

På denne oversiktsskjermen kan man sette opp mer detaljert hvordan man ønsker at laget skal spille. Valgene her er nokså selvforklarende, og de har også veldig gode beskrivelser på hva de gjør. Jeg velger derfor ikke å gå inn i dybden her, men heller nevne noen generelle tips.

Det som er viktig er at man tilpasser instruksjonene til resten av taktikken. Spiller man defensivt og med lav forsvarslinje, er det nok en dårlig idé å bruke offsidefelle. Har man forsvarere som er lite ballsikre, eller at man ønsker en direkte spillestil med høyt tempo, er det kanskje ikke lurt å spille seg ut gjennom forsvarsleddet.

Det er for øvrig en tommelregel med tempo og pasningsspill – disse bør være nokså linket. Spiller man et mer direkte spill er det lurt å ha høyere tempo på ball, enn om man spiller kortpasninger på kryss og tvers. Regler, og særlig tommelregler, er imidlertid til for å brytes. Ingenting er så fint å se på som vakkert pasningsspill med høyt tempo, men det krever også sitt av spillerne.

En annen ting man bør være klar over er at om man endrer mentalitet, så endrer også spillernes posisjon i banen seg. Spiller man offensivt med høy forsvarslinje, vil forsvaret stå betydelig høyere enn om man spiller defensivt med høy forsvarslinje. Oversiktsskjermen for laginstruksjonene gir en visuell indikasjon på dette.

Posisjonsinstruksjoner

Også her er beskrivelsene for hver rolle er såpass gode at det er enkelt å få en oversikt over hva de gjør. Hver enkelt posisjon på banen kan nemlig stilles inn i forskjellige roller, og dette vil være en viktig del av taktikken. For eksempel ønsker jeg ikke at flankene mine skal være vinger, de skal være innoverspisser. Jeg ønsker derfor at backene mine skal være vingbacker, som kan komme på overlapp. Angriperen min er satt til å være dyptliggende, og skal støtte opp flankene som skjærer innover.

Dersom man ikke er helt fornøyd med hva en rolle gjør, kan man gå enda et steg videre. Man kan nemlig tilpasse hver eneste posisjon på banen slik man vil. Ønsker man at midtbanespilleren skal drible mer? Eller kanskje mindre? Er det for eksempel for mange langskudd fra midtbanespillerne, som gjør at kvalitetssjansene uteblir? Skyt mindre!

I tillegg kan man faktisk sette opp individuelle instruksjoner for hver enkelt spiller, for hver enkelt posisjon. Da overstyres de vanlige instruksjonene for akkurat den posisjonen, kun når den aktuelle spilleren blir brukt der. Jeg bruker som eksempel dette nokså ofte på midtbanespillerne mine når det kommer til langskudd. Hvis noen av dem kan skyte godt, velger jeg ofte å sette en egen instruksjon om å gjøre dette. Og motsatt.

Øve inn taktikker

Det fine i FM 2016 er at du kan øve inn tre forskjellige typer taktikker.  Jeg setter ofte opp en offensiv og en defensiv variant av formasjonen min, men som likevel beholder kjernespillet som jeg ønsker. Den tredje taktikken er gjerne noe helt annerledes, der jeg endrer både formasjon, spillestil og instruksjoner. Den brukes ytterst sjeldent, men det er jo greit å ha til en vakker dag. Alternativt hender det at jeg bare setter opp en tredje variant av den originale taktikken. «Defensiv», «kontring», og «offensivt» dekker ganske mange situasjoner i løpet av en sesong og kamp.

NB! I utgangspunktet fungerer taktikksystemet slik at hvis man trener inn for eksempel 4-5-1 med kontring, 4-4-2 med defensivt, og 4-3-3 med offensivt, så kan man mikse disse variantene i etterkant uten at spillerne mister kjennskap til taktikken, selv om man skulle endre 4-3-3-formasjonen fra offensivt til kontring.

Det samme gjelder andre typer spillerinstruksjoner også. Har man trent inn høyt press, så gjelder dette uavhengig av formasjon og spillestil. Noen velger derfor å lage tre helt vidt forskjellige taktikker, der kun én taktikk er hovedtaktikk (den som brukes), mens de to andre rett og slett prøver å gjøre så mye annerledes som mulig, for å ha flest mulig strenger å spille på. For nybegynnere er det nok greit å holde seg unna slik avansert triksing i starten, da det er lett å miste oversikten.

Helt i starten bruker jeg som oftest kun å trene inn én variant, helt fram til denne begynner å bli innøvd. Så setter jeg opp de to siste. I mitt hode er det naturlig at det går fortere å bli kjent med én taktikk av gangen, i stedet for tre samtidig. Ta dette siste tipset med en liten klype salt, jeg har aldri prøvd å finne ut om det faktisk stemmer. Det burde i alle fall være slik, og det er den måten jeg gjør det på.

Endringer

Det er viktig å unngå for mange endringer i taktikken. Det sier seg kanskje selv, men jeg velger å påpeke dette. Når man har satt en taktikk bør man i alle fall gi den 10-15 kamper, med mindre man ser store svakheter – har man gode spillere (på papiret) som spiller dårlig, så kan det rett og slett bare være noen små justeringer som må til

Og, om man da gjør endringer, så er det smart å ikke radikalt endre på noe. Treningskampene i forsesongen er derimot der man bør gjøre de justeringene som er nødvendig, og å prøve og feile litt. Se hvilke spillere som passer inn, og hvem som må ut. Jeg skal ærlig innrømme at jeg rett og slett ikke er tålmodig nok til å se alle treningskampene, dermed tar assistenten seg av de fleste.

Den første dagen er snart unnagjort

Mål og forventninger

Når jeg er ferdig med taktikkoppsettet, er det så smått på tide å gå videre. Etter en obligatorisk samtale med styret, er det mulighet til å sette egne mål for sesongen, både i serie og cup. Styret mener selvsagt sitt, og man kan aldri be om «dårligere» mål, kun bedre. Ved å øke målsettingen får man derimot som oftest mer penger til både lønninger og spillerkjøp. Ulempen er selvsagt at styret da holder deg til de nye målene, og nåde deg om du ikke innfrir forventningene nå…

Kort fortalt: Jeg anbefaler ikke at man endrer disse målsettingene første sesongen man spiller. Man vet rett og slett ikke hvor godt laget er, og man kan absolutt skaffe seg en tidlig exit ved å bomme her. Hvis man skulle gjøre det bedre enn forventningene, vil man underveis få mulighet til å oppjustere målene for sesongen, som igjen medfører mer penger til lønn og spillerkjøp. Fristende, når januar-vinduet åpner…

Lagmøte

Etter forventningene er satt, er det på tide å møte laget for å fortelle dem om dine ambisjoner. Her er det som oftest greit å være ærlig, og si det samme til spillerne som du sa til styret. Ikke si at du har tenkt at laget kan vinne ligaen om det realistisk sett bør havne mitt på treet. Sjansen er stor for at spillerne synes du er en dust, og at moralen faller. Har man et veldig målbevisst lag kan det derimot være fornuftig å jekke forventningene opp et hakk. Og motsatt – er laget en gjeng med tafatte nissehuer som lider av dårlig selvtillit, kan det være lurt å jekke ned forventningene.

Kontrakter

Videre vil man få opp en liste fra assistenten med spillere som er på utgående kontrakt. Litt avhengig av økonomi, verdi på spillere og lønninger, kan det være lurt å vente litt med å fornye kontrakter. Særlig for en fersk manager i en ny jobb med masse ukjente spillere. Det har ikke noe hastverk – ennå.

Hvis det er spillere jeg vet jeg kommer til å beholde, tilbyr jeg gjerne ny kontrakt. Ellers venter jeg gjerne litt, til jeg har fått bedre oversikt. På enkelte spillere er det også klausuler om forlengelse av kontrakten. Dette kan trigges med en gang, og vipps så har man sikret seg spilleren i noen år til. Med andre ord, det er egentlig ikke noe særlig vits å trigge disse før man nærmer seg den beryktede Bosman-grensa. Man bør imidlertid følge med på moralen til spilleren. Den kan synke dersom han blir usikker på fremtiden sin.

Kort fortalt angående Bosman-grensa, så er det slik at om en spiller har mindre enn seks måneder igjen av kontrakten, kan han vederlagsfritt gå til en annen klubb ved endt kontrakt. Enkelte nasjoner har delvis unntak fra denne regelen – som for eksempel England. Klubber her kan ikke hente spillere fra andre engelske klubber før det er mindre enn én måned igjen av kontrakten. De kan likevel hente spillere med utgående kontrakter fra utlandet på lik linje med andre.

Fortsettelse følger…

I morgen publiseres siste del av denne guiden, og da ser vi nærmere på lagoppsettet, speiding, spillerkjøp, samt tilpassing av brukergrensesnittet for en enklere hverdag.

Om du har noen kommentarer, spørsmål eller forslag til guiden – legg gjerne igjen en beskjed i kommentarfeltet.

Disclaimer: Undertegnede er Rosenborg-supporter og Liverpool… eh – sympatisør. Det kan ha påvirket enkelte kommentarer i guiden.