Norgesveldet opplever under regjeringstiden til Sveinn II et stort løft med opprettelsen av et keiserdømme i nord. Imperiet Skandinavia er født.

Norgesveldet er en spilldagbok fra Paradox’ storstrategispill Crusader Kings II, skrevet som et fiktivt historieverk fra moderne tid. Ved starten av kampanjen var alt så historisk riktig som Paradox har klart å få det, men da jeg tok over satte jeg raskt mitt eget preg på verdenshistorien. Du finner forrige kapittel her. Første kapittel (med lenker til alle de andre) finner du her.

Sveinn II av Norge
(1154-1172)
Sveinn I av Skandinavia
(1160-1172)

Sveinn IIs regjerningstid så opprettelsen av det skandinaviske imperiet, og et forandret fokus for riket.

Norgesveldet ved starten av Sveinn IIs regjerningstid.

Familie
Sveinn var gift med en tysk prinsesse ved navn Hildeburg. Hun var datteren av den tysk-romerske keiseren, noe som ga Sveinn en mektig alliert. Sammen hadde de to barn, hvorav en skulle arve imperiet:

Hafrid
Gudrfridr

Hans styre
Hvor hans forgjengere hadde bygget et imperium i Skandinavia, og i løpet av denne prosessen mistet sine oversjøiske besittelser på de britiske øyer, skiftet Sveinn rikets fokus på å gjenvinne de tapte landområdene. Hans første handling som konge var å sende kansleren sin til de britiske øyer for å samle bevis på Norgesveldets rettmessige krav på landområdene i vest. Hans andre handling var å begynne en sterk oppbygging av hæren. Snart hadde hans stående styrker blitt tre ganger så store, og utgjorde omtrent en tredel av de samlede styrkene i landet. Dette var ikke billig, men hans far hadde etterlatt seg et rikt skattkammer. Ved å landsforvise de fengslede opprørslederne i fangehullet og kreve store løsesummer for fengslede adelsmenn som var tatt til fange i tidligere opprør, økte kongens rikdom dessuten sterkt.

I 1156 erklærte Sveinn krig mot jarldømmet Gwrturio i det nordlige Skottland, for å få kontroll over provinsen Carnys. Det var på denne tid at ting igjen så svart ut for riket, da kongen som sin far og farfar gikk ned i en dyp depresjon. Han var som sin far før ham redd for ikke å nå opp til storheten til forfedrene sine. Men da krigen et år senere ble vunnet, kom han ut av det svarte hullet i sinnet og gjenvant troen på egne evner.

Ikke lenge etter erklærte han krig på den siste hedenske høvdingen i Skandinavia, og fullførte endelig samlingen av den skandinaviske halvøy til ett, samlet rike under Norgesveldet. Med dette som basis ble Norgesveldet den 27. juli 1160 erklært som imperium; keiserdømmet Skandinavia. Paven kom personlig til hovedstaden og kronet kongen som keiser. Sveinns prestisje nådde nye høyder og fintfolk fra hele Europa kom for å bevitne hendelsen.

Sveinns tid i solen skulle dog bli kort før et massivt bondeopprør fant sted. Samtidig ble kongen svært syk. Vi vet i dag at det han led av var syfilis, en ny og ukjent sykdom på denne tiden. Opprøret ble raskt slått ned, da lederen ble fanget allerede i første slag, men syfilisen skulle plage keiseren resten av livet.

I 1163 ble det funnet dokumentasjon på at Sveinn hadde et rettmessig krav på provinsen Northumberland, og riket gikk straks til krig og vant en enkel seier. Dette feiret keiseren med å bygge et nytt og storslått slott i Uppland, og et besøk hos keiserinnen. Det siste førte til fødselen av en sterk og frisk gutt og arving ni måneder senere.

I 1167 gjorde Kettilmund, en fjern slektning, krav på den svenske kronen og gikk til opprør. Mot de store styrkene til Skandinavia var han dog sjanseløs og han ble tvunget til å bøye kne ett år senere. Etter at denne korte borgerkrigen var overstått, gikk Sveinn til krig mot jarlen i Jorvik, som han hadde funnet ut han hadde et rettmessig krav på gjennom familiebånd fra langt tilbake i tid. Krigen endte med fullstendig seier to år senere. Dette skulle bli hans siste seier, for i 1172 døde han av komplikasjoner i forbindelse med syfilisen. Skandinavias fremtid lå nå på skuldrene til en fem år gammel gutt.

Det skandinaviske imperiet ved starten av Gudrfridr Is regjeringstid.

Ettermæle
Sveinn II av Norgesveldet, den første keiseren av Skandinavia, er minnet med stolthet av moderne nordmenn. Hans regjeringstid markerte et skille i Norgesveldets historie, hvor fokuset ble flyttet fra øst til de britiske øyer i vest. Til syvende og sist er han likevel overskygget av sin sønn Gudrfridr I på mange plan.

Følg med i neste del, da Norge opplever en storhetstid uten like