Snop fra Atari XE: Mario Bros

Visste du at den beste hjemmeversjonen av originale Mario Bros ikke kom til Nintendos plattformer, men Atari XE Game System?

Atari XE Game System var den første maskinen jeg fikk til odel og eie. Det var en julaften i 1991 hvor jeg satt med et bredt glis og så den blå esken med Atari XE skrevet i oransje, glossy tekst komme frem bak julepapiret. Jeg visste og brydde meg lite om at de kraftigere 16 bits-maskinene Amiga og Atari ST var lansert for mange år siden, og at de fleste vennene mine hadde Commodore 64. Lykkelig uvitende var jeg om at allerede neste år kom Jack Tramiel og Atari Corp til å droppe hele Atari XEGS-produksjonen på grunn av elendige salgstall. Det viktigste var at jeg hadde noe å spille på!

Tre spill fulgte med maskinen; Bug Hunt, Flight Simulator II og Missile Command. Sistnevnte spill var innebygget i ROM og ble startet ved å holde inne den gule «Select»-knappen. Mye stygt sies om disse spillene i dag, men jeg reagerte ikke nevneverdig på at de var spesielt dårlige. Sammenligningsgrunnlaget mitt var relativt tynt. Jeg hadde nå spilt en del ymse grums hos kompiser med Commodore 64, og langt ifra alt ble loadet fra kassetten mer enn en gang. Men det kom en dag da jeg var lei av å skyte insekter eller fly i 2 bilder per sekund, og ønsket meg noe nytt. Jeg kikket lengsesfullt på spillene som var avbildet på baksiden av esken til konsollen. Fight Night – et boksespill som så umåtelig spennende ut. Moon Patrol – muligheten til å kunne kjøre en bil på månens overflate. Battlezone – tenk å få sitte i førersetet til en tanks!

Det var ikke flust av forhandlere som førte Atari-spill i Stavanger. Veslefrikk Leker og Birkemo var to tradisjonsrike butikker i sentrum, som jeg husker hadde spill til min XEGS. Veslefrikk hadde attpåtil en Nintendo M82 stående i inngangspartiet, og man kunne ta seg en omgang Duck Hunt eller Super Mario Bros hvis man var den heldige utvalgte i flokken av nyskjerrige unger som stimlet sammen foran utstillingskiosken. Jeg kjøpte flere spill på Veslefrikk, for eksempel 8 bits-versjonene av Carol Shaws River Raid og Jordan Mechners Karateka. Siden det var litt skralt på forhandlersiden med tanke på Atari, så meldte jeg meg inn i Atariklubben. Som velronnemert medlem av Atariklubben fikk man en spillkatalog i svart hvitt og et telefonnummer til en privat hustelefon man kunne ringe for å bestille. Det var via dette æverdige etablissement jeg kjøpte spillet vi skal se nærmere på i dag, nemlig Mario Bros.

Mario på Atari = Meta!

Mario Bros ble først lansert som arkadespill fra Nintendo i 1983, og er det tredje med Mario i en av rollene. Shigeru Miyamoto og Gunpei Yokoi designet spillet, og gjorde flere grep som senere har blitt klassiske kjennetegn for Super Mario-spillene. Noen av disse grepene var å introdusere Luigi, samt å gi dem yrke som rørleggere. POW-knappen så dagens lys for første gang i Mario Bros, og gullmynter ble samlet inn på bonusbrettene. Noen av dere har kanskje aldri spilt det originale Mario Bros-spillet, men drar kjensel på det som mini-spill i Super Mario Bros-serien på Game Boy Advance.

Spillmekanikken skiller seg litt ut fra den vi finner i Super Mario Bros. Mario og Luigi kan ikke hoppe på udyrene for å ta livet av dem. Man må stå på plattformnivået under, og dunke i taket ved å hoppe slik at udyret i etasjen over flippes på ryggen. Slik blir den liggende i noen sekunder, og i dette tidsrommet er det kritisk at du kommer deg opp på samme nivå og sparker utysket i kloakken. Udyrene, eller «pests», varierer fra koopa-lignende skilpadder til krabber og fluer som er enda vanskeligere å få has på. Ildkuler truer også våre helters eksistens. En blå ildkule dukker opp hvis du står og henger på et plattformnivå for lenge. Den gule ildkulen spretter tilfeldig mellom de ulike nivåene. Du kan eliminere ildkulene, men de vil komme tilbake igjen, og da i enda høyere fart. Et viktig element er at man kan samarbeide i tospillermodus, som både Mario og Luigi. Man kan også fort ødelegge for hverandre, bevisst eller ubevisst, siden man spretter bort fra medspilleren ved kontakt og dermed kan deise borti luskende udyr.

Mario Bros gjorde passelig suksess i amerikanske og japanske arkadehaller. Av en eller annen merkelig grunn tok ikke spillet spesielt skade av det famøse videospillkræsjet i USA, og leverte greie salgstall. Spillet ble overført til en rekke konsoller og datamaskiner. Apple II, Commodore 64, ZX Spectrum, Atari og selvfølgelig NES har sine egne versjoner av spillet.

Atari XEGS har den beste versjonen

Så hvorfor elsket jeg dette spillet fra første stund? Ikke hadde jeg mye peiling på hva som egentlig gjorde et spill bra eller ikke, men det var noe med Mario Bros som alltid fikk meg til å komme tilbake for en ny omgang. Jeg hadde ikke noe forhold til arkadeversjonen, og hadde heller ikke spilt Donkey Kong. Tospillerdelen var helt klart en faktor. Det var veldig kjekt å kunne spille samtidig med min bror eller kamerater, istedenfor å bytte på tur. I tillegg var spillet veldig godt balansert med tanke på vanskelighetsgrad, og det var veldig rettferdig! Man opplevde en stødig progresjon etterhvert som man bygde opp ferdighetsnivået sitt.

I dag er det relativt godt dokumentert i Atari miljøet at det var Sculptured Software som overførte spillet til Atari XE. Det er kanskje ikke fullt så godt dokumentert at dette er den desidert beste porten der ute. Sculptured started fra bunnen av, og lagde sin egen spritemotor som presset maskinvaren til sitt ytterste. Versjonen inneholder til og med istappene som dukker opp på de senere brettene. Disse er ikke med i versjonen til de andre maskinene! Dessverre har jeg ikke klart å grave fram så mye mer informasjon om selve porteringsprosessen. Jeg har lenge prøvd å få fatt i de som var ansvarlig for å portere Mario Bros til Atari XE, men uten hell så langt. Dette var svaret jeg fikk ifra Chuck Peavey, som jobbet i Sculptured og sto bak spill som Loderunner og Necromancer:

Peter Adams was one of the founders. Hal Rushton was a producer when I started and later split off his own company with Les (don’t remember Les’s last name) I remember Les was an artist.

If you can find Hal Rushton, you can probably find your answers about the Mario game. He was the best producer they had and he really knew his stuff as well, he knew everything that was going on so he would probably know who did the programming on Mario Brothers.

I tried to change Wikipedia to list the games I worked on. Some guy changed them back. He claimed he didn’t know me so I must not have worked at Sculptured. I don’t know enough about Wikipedia to argue with him so I didn’t bother worrying about it but of course he didn’t know me, he worked there around 1996, I was there from 1986 to about 1990.

There weren’t to many games we couldn’t get into cartridge. The problems mostly came because you couldn’t write to a cartridge. When we ported games we were sent code from another platform. Sometimes it was apple, sometimes Commodore and sometimes Atari. Most of the Atari ports were easy, except some required the code to allow changes to memory close to where the code was and you couldn’t have that in a cartridge so the code needed moved.

Often the code was from the Apple and while they both used 6502 Assembly Language, everything else was different so you’d need to change ports and how the code would be written. Apple didn’t have sprites so you had to work with that. One on One basketball was an Apple port.

As for compiling and testing… at first we were writing directly on the Apple. Everyone had their favorite method and platform. I bought an Atari ST and a cross compiler that would do 6502 Assembly. Then I built a little box that would connect the printer port on the ST to the joystick ports of the XE. I would compile the code on the ST, dump it into the XE and test my code.

This was a lot faster. Before that, a compile would take nearly an hour

I hope that helps.

Det han sier angående Apple II stemmer veldig godt. Jordan Mechners Karateka er en Apple II-port hvor de tok den koden istedenfor koden fra Atari 7800. Det er morsomt hvor utrolig mye folk sutrer over hvor dårlig Karateka er på de tidligere Atari modellene, men så er det helt fantastisk på Atari XE! Atari XE ga deg muligheten til å oppleve de beste hjemmeversjonene av mange av de klassiske spillene. Uheldigvis kjenner de fleste til Atari 2600-versjonene, som var relativt … begrensede. Jeg har forøvrig ikke klart å få tak i Hal Rushton. Men jeg gir ikke opp med det første!

Så der har du det! Skal du oppleve den legendariske katalogen av arkadespill så få deg en Atari XE Game System! De begynner å bli dyrere for tiden, og dukker svært sjelden opp på Finn. Mario Bros begynner også å bli sjeldent, men det finnes flotte multicarts som gjør jobben like godt spillmessig!

Denne artikkelen ble opprinnelig publisert på det norske nettstedet Atarifan. Der finner du mye mer Atari-relatert snadder!

CGR gjør en god jobb med å anmelde Mario Bros: