Everquest regnes av mange, litt eldre spillere, for å være et av de viktigste massive flerspillerrollespillene gjennom tidene, selv om det ikke alltid har fått den omtalen og anerkjennelsen det fortjener. Spillet kom ut i 1999, og flyttet grenser med en unik førstepersonsopplevelse i gigantiske, tredimensjonale miljøer. Dette i motsetning til sin kanskje største konkurrent på den tiden, Ultima: Online, som kun benyttet seg av en isometrisk 2D-verden. Allerede mot slutten av lanseringsåret hadde det passert sistnevnte i antall abonnenter.
Spillet er fortsatt aktivt på både offisielle og uoffisielle servere – over 16 år senere. Nå har Daybreak Game Company, utvikler og utgiver av Everquest, gått til det uvanlige skrittet å inngå en formell avtale med det største fanbaserte emulatorprosjektet kalt «Project 1999», der spillere har gjenskapt Everquest slik det var i sine glansdager.
Verdenen i Everquest var for øvrig så stor at det kunne ta godt over en halvtime å springe fra den ene enden av av kartet til den andre – om man i det hele tatt overlevde turen. Kartet var riktignok delt inn i soner, men disse var – etter datidens standarder – massive.
Utvidelser og konkurrenter
Det ble jevnlig lansert utvidelsespakker til Everquest. Den første ble lansert i april 2000 etter drøye året, og økte maksnivået fra 50 til 60. Det skulle imidlertid gå nesten tre år før neste nivåøkning kom, med Planes of Power-utvidelsen i mot slutten av 2002 – da også «bare» fra 60-65. Utvidelsen som kom ut året før, Shadows of Luclin, innførte riktignok «alternate advancement» – der spillerne kunne velge å bruke deler av (eller alle) erfaringspoengene på ekstra egenskaper som styrket karakteren på forskjellige områder.
Rett før World of Warcraft ble lansert i slutten av 2004, var Everquest det desidert største vestlige massive flerspillerrollespillet på markedet, med rundt 430.000 aktive abonnenter. Tallet høres kanskje ikke stort ut i dag, men man må legge til grunn at dette var før spilling og internett virkelig tok av, og at Everquest var et spill som krevde mye tid av spilleren. I de tidligere dager av spillet var det ikke uvanlig at det kunne ta dagesvis for å gå opp bare ett nivå. Selv regnet jeg det som bra om jeg måtte bruke mindre enn 25 timer (ren spilletid) for å gå opp til neste nivå når karakteren min begynte å ligge i det øvre sjiktet av nivåer.
Mange konkurrenter hadde for øvrig prøvd seg de siste årene, blant annet det middelalderinspirerte Dark Age of Camelot, det futuristiske Anarchy Online fra Norge, og Star Wars Galaxies. Ingen av disse spillene klarte dog å oppnå suksessen til Everquest, som for mange ble det spillet de alltid falt tilbake på.
Det var først etter at Blizzards World of Warcraft kom på markedet at mange spillere begynte å forlate Everquest. Selv om det fortsatt var en del som gikk fram og tilbake mellom spillene, så var det på en måte slutten på en era. World of Warcraft ble lansert på et gunstig tidspunkt, og gjorde massive onlinespill til «allemannseie», med sine (etterhvert) 12 millioner aktive abonnenter.
Everquest lever likevel i beste velgående, om dog med litt færre servere. Til sammen har det kommet hele 21 utvidelsespakker på de 16 årene som spillet har eksistert. Maksnivået er nå på 105, med mulighet for tusenvis av alternative oppgraderinger. Sånnsett gir spillet deg enormt mye valuta for pengene, hvis man regner inn pris kontra innhold.
I gode gamle dager var alt best…
Likevel, det er de to-tre første utvidelsene til spillet som regnes som de aller beste blant den virkelig harde kjernen. Dette førte til at det etterhvert dukket opp et miljø som lagde en egen serveremulator for Everquest, der de satte opp en kopi av spillet. Denne ble naturlig nok gratis for alle, med spillet slik det var da det opprinnelig kom ut. Underveis har de prøvd å følge de endringene som spillet gikk gjennom, slik at den autentiske «Everquest-følelsen» ble beholdt. Prosjektet har vært i en juridisk gråsone, og noen vil vel også hevde at det egentlig har vært ulovlig. Den har likevel putret og gått ved siden av det «ekte» spillet i mange år.
Det finnes også lignende offisielle servere, kalt progresjonsservere, der spillet lanseres (nesten) slik det var i 1999, uten utvidelser. Spillerne må så spille gjennom spillet på vanlig måte, og låse opp utvidelsene gjennom å fullføre store raid og hendelser som var regnet som sluttspillet i de tidligere versjonene av spillet. Det har vært lansert flere av disse i løpet av de siste årene, og den neste serveren skal startes opp i juni i år.
Unikt samarbeid
Både Project 1999 og de offisielle progresjonsserverene kræsjer med hverandre når det gjelder brukerbasen, og det må derfor sies å være ganske unikt i denne sammenhengen at Daybreak Game Company, som overtok Sony Online Entertainment, nå har inngått en formell avtale med folkene bak emulatorserveren, der de offisielt anerkjenner Project 1999 som et «fanbasert, ikke-kommersielt, klassisk Everquest emulator-prosjekt». Dette er kanskje særlig imponerende siden DGC nå står på trappene med den nye serveren som altså skal lanseres om en drøy måned.
Som en del av den inngåtte avtalen har imidlertid skaperne av emulatorserveren gått med på å utsette oppstarten av den andre utvidelsespakken til det originale spillet, Scars of Velious, til etter at DGC har fått i gang den nye serveren sin.
I dag er Everquest uansett «free-to-play», men det er fortsatt en del begrensninger som gjør at man ikke kan få den fullgode opplevelsen uten å måtte kjøpe seg diverse oppgraderinger av kontoen, eventuelt ved å betale den klassiske månedlige avgiften som gir deg full tilgang til alt.
Kilder: Daybreak, Project1999