Av nattens tre spennende nyheter fra Bethesda – Fallout 4, nye Doom og Dishonored 2 – er det helt klart sistnevnte som jeg gleder meg mest over. Dishonored var et fabelaktig spill, satt til et av de mest fascinerende spilluniversene jeg har vært innom. Jeg elsket friheten jeg fikk til å løse hvert brett akkurat slik jeg ville, og hvordan spillmiljøene alltid belønnet utforskning.
Jovisst, man kunne ødelegge opplevelsen for seg selv ved å haste gjennom nivåene og ignorere alt det som gjorde spillet så godt i utgangspunktet, men i stedet for å se på dette som en svakhet synes jeg det er fint at enkelte spill tør å gi oss ansvar for vår egen spillopplevelse. Så får det bare være at ikke alle klarer å ta det ansvaret.
Dishonored 2 vet vi for øyeblikket veldig lite om. Men vet blant annet at det foregår en god del år etter originalen, og at du kan velge om du vil spille som hovedpersonen fra forrige spill, Corvo Attano, eller prinsessen han reddet, Emily Kaldwin. Hver av dem skal få sine egne unike egenskaper, og kreative måter å lykkes i oppgavene deres på.
Vi vet også at handlingen denne gangen foregår i en kystby som heter Karnaca. Den virker inspirert av byer i Sør- og Mellom-Amerika. I likhet med originalens Dunwall ser det også her ut til å være diktatoriske krefter i sving, og den uhyggelige pesten som preget Dunwall ser også ut til å plage Karnacas innbyggere.
Traileren under ser ikke ut til å være særlig representativ for spillingen, men jeg liker det den viser av miljøene. Det jeg kanskje ikke er så begeistret for er robotfiendene – Dishonored var i mine øyne best når du kjempet mot mennesker. Jeg synes også den plagsomt arrogante emo-fyren The Outsider godt kunne holdt seg til det første spillet.
Spillet kommer i alle fall til våren, for PC, Xbox One og PlayStation 4, og jeg sier så definitivt ikke nei takk til mer Dishonored.