Norgesveldet – historien om de norske kongene (del 4)

Norgesveldet er en spilldagbok fra Paradox’ storstrategispill Crusader Kings II, skrevet som et fiktivt historieverk fra moderne tid. Ved starten av kampanjen var alt så historisk riktig som Paradox har klart å få det, men da jeg tok over satte jeg raskt mitt eget preg på verdenshistorien. Det hele startet med Haraldr I «Hårfagre», og i kapittel fire har vi nå kommet til Bersi I «den svake».

I forrige kapittel så vi hvordan den lange regjeringstiden til  Halfdan I «Apostelen» førte til kristendommens innføring, samt de første stegene for å innføre føydalismen etter modell av det kontinentale Europa. Ved hans død ble riket delt, og å holde riket samlet skal vise seg å bli en prøvelse for den nye kongen. Du finner del én her, del to her og del tre her.

Bersi I «den svake»

(935-947)

bersi1

Bersi Is regjeringstid var en tid med tilbakegang for Norgesveldet, og han blir ofte hoppet over når tidsperioden behandles. Regjeringenstiden hans lever i skyggen av de hendelsesrike regjeringstidene til hans forgjenger og etterfølger, og Bersi I er ikke særlig kjent utenfor historikersirkler.

Familie

Bersi I var gift med Eleonore, en formidabel kvinneskikkelse som introduserte en kontinental hoffkultur til Norge. Sammen hadde de syv barn:

  • Iliana
  • Refil
  • Kraka
  • Ale
  • Gunnarr
  • Helena
  • Aleta
Norgesveldet da Bersi I besteg tronen.
Norgesveldet da Bersi I besteg tronen.

Hans styre

Starten på Bersis styre var en tid med usikkerhet. Han og broren ønsket begge kontrollen over den andres kongedømme, men ingen av dem var sterke nok til å gjøre noe med det. Resultatet var en kald krig mellom de to brødrene.

I Norge var det også flere jarler som ønsket å erstatte Bersi med tronpredenten Haraldr, som øynet en mulighet for å ta makten nå som en ny konge var kommet på tronen. Men ved hjelp av Bersis gode diplomatiske evner og en god slump av skattkammeret, ble Haraldr sendt ut på sidelinjen. Haraldr ble i alt overmål lovet å få tittelen regent i tilfelle kongen skulle dø eller bli syk. I tillegg fikk han en plass i kongens riksråd.

Noen måneder inn i Bersis regjeringstid kom det lovende nyheter fra Svithjod, hvor enkelte av jarlene vurderte å tvinge kong Budrli til å si fra seg tronen til fordel for Bersi. Dessverre ble plottet stoppet. I Norge krevde jarl Ormr tronen, og fikk med seg flere jarler i et opprør mot Bersi.

I mangel på tropper i møte med det store opprøret, hyret Bersi leiesoldater, og opprøret ble til slutt knust. Tronen var for øyeblikket sikker igjen, men skattkammeret var nesten tomt. I møte med alle problemene, resignerte Bersi fra det daglige styret av kongedømmet og holdt seg for seg selv i lange perioder i slottet.

Han ble til slutt tvunget ut av slottet sitt da det hedenske kongedømmet Jylland erklærte krig for å ta provinsen Skåne. Norge var uten muligheter til å stå imot angrepet, og Bersi ble i en ydmykende fredsavtale tvunget til å gi fra seg provinsen. Bak hans rygg ble kongen nå foraktelig kalt «den svake».

Bersi var nå svoren på å styrke riket sitt og brukte de neste årene på å holde gode relasjoner med sin bror i Svithjod mens han sendte prester og misjonærer ut i hele riket for å konvertere befolkningen, som fremdeles var overveiende hedensk, i motsetning til adelen. Misjoneringen var vellykket, og innen hans død var nesten hele Norge katolsk.

I 945 stod Bersi ovenfor en ny trussel. Broren hans, Steinn, som var jarlen av Jamtaland, hadde ved hjelp av kløkt og intriger blitt den klart sterkeste vassallen i riket, og kongen prøvde å samle støtte for å frata ham provinsen Oppland. På denne måten ville Bersi kontrollere hele Østlandet, en posisjon som ville styrke ham og etterkommerne hans betydelig. Dessverre for Bersi nektet broren å gi fra seg Oppland, og gikk til opprør.

På dette tidspunktet var kongen gammel og svak, men han insisterte på selv å dra ut i krigen på tross av rådgivernes fortvilte forsøk på å holde ham hjemme. Da kongens hær møtte motstandernes, fikk Bersi et slag mot hodet og endte i koma. Han skulle aldri våkne opp igien. Haraldr, regenten, søkte raskt fred med Steinn på premissen status quo ante bellum, på godt norsk: uavgjort.

En maktkamp startet nå innen riket, og på grunn av hans glatte tunge og vinnende personlighet stemte jarlene på en fjern slektning av kongen – en kriger fra det bysantinske rikets Væringegarde, han også ved navn Bersi. Da Bersi I døde en måned senere, ble Bersi II raskt kronet til konge over Norgesveldet.

Norgesveldet ved Bersi I «den svakes» død.
Norgesveldet ved Bersi I «den svakes» død.

Ettermæle

Bersi Is styre var en tid preget av nedgang for Norgesveldet. Overskygget som han var av både sin far og sin etterfølger, er han ikke særlig godt kjent blant dagens nordmenn.

Nyere historikere mener dog at styret hans ikke var så ille som tidligere trodd, siden han – utenom krigen mot Jylland – unngikk den markerte nedgangen til brorens rike i øst.

Svithjod hadde i samme tidsperiode mistet mye land til det hedenske riket Suomi, fra dagens Finland, i tillegg til å ha vært i nesten konstant borgerkrig. Sett i forhold til dette, må regjeringstiden hans sees som en relativ suksess.

Fortsett til del 5

Relaterte innlegg

Legg inn en kommentar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.