Inntrykk: Motorhead (med massevis av video)

Det er kommer neppe som noen overraskelse at jeg liker bilspill. Det har jeg gjort siden Pitstop II og Outrun hektet meg på Commodore 64, og jeg har funnet mange favoritter i årenes løp. En av dem er Motorhead, fra Battlefield-studioet Digital Illusions. Nå har det blitt relansert på Steam. 100 prosent av brukeranmeldelsene er negative, men jeg har tenkt å anbefale spillet likevel. På en måte.

Grunnen til at Motorhead har fått en negativ mottakelse på Steam er enkel. Det er PlayStation-versjonen som har blitt relansert. Folk som husker den superglatte 3DFX-versjonen på PC og kjøper Motorhead i den tro at det er denne de får på Steam, blir åpenbart skuffet. Dette er et spill fra 1998 laget for maskinvare fra 1994.

Ikke bare det, men Motorhead har ikke taklet emuleringsprosessen like godt som for eksempel Mass Destruction, som jeg tok en titt på for noen uker siden. Det har litt ujevn bildeoppdateringsfrekvens, og i et bilspill der du kjører i godt over hundre kilometer i timen, så kan det få noen uheldige konsekvenser av og til.

Fortsatt et godt bilspill

Men når det er sagt: Motorhead er fortsatt et knakende godt racingspill, og PlayStation-versjonen er slett ikke så verst. Jeg skulle også veldig gjerne likt å se PC-versjonen i stedet, men det har ikke hindret meg i å ha hatt mye glede av denne relanseringen. Som tross alt, med lanseringsrabatt, koster 27 kroner.

Det er litt viktig å huske på at Motorhead er et arkadebilspill av den gamle skolen. Det har mer til felles med Amiga-spill som Lotus-serien enn dagens racingspill, og det er ikke et spill som gjør progresjonen særlig lett for deg. I starten har du kun to baner og en håndfull biler å spille på, og det tar nok en stund før du låser opp flere (hvis ikke du skriver inn en juksekode, da – den finner du nederst i artikkelen).

Bilkjøringen er ikke direkte realistisk, men der middelmådige arkadebilspill har en tendens til å likestille urealistisk med forenklet, er Motorhead et bilspill som krever litt av deg. Det skal veldig lite til å få sladd på bilen, for eksempel, og i motsetning til i spill som Ridge Racer er sladding noe du overhodet ikke ønsker. Dermed gjelder det å være svært fintfølende, både på gassen og rattet. Hvor fort kan du kjøre, og hvor kraftig kan du svinge, før bilen begynner å skli ut og du mister masse fart?

Sånn sett minner spillet ganske mye om TrackMania, som også er et arkadebilspill der selve kjøremodellen likevel har mye dybde. Bilkjøringen i disse spillene er lett å lære, men krever altså litt innsats for å mestre. Det er til gjengjeld veldig tilfredsstillende å oppleve hvordan du gradvis blir bedre med øvelse, samtidig som du lærer banene å kjenne. Et potensielt problem her er at kontrollene krever litt tilvenning før man lærer seg å sette pris på bilkjøringen i spillet.

Rimelig smarte motstandere

Motorhead er et av få arkadebilspill som har troverdige og (stort sett) konkurransedyktige datamotstandere. De kjører på en naturlig måte, og kan også finne på å gjøre feil. I tillegg er det heldigvis ikke slik at din ytelse påvirker hvor raskt de kjører. Lite er så irriterende som strikkbåndeffekten vi ofte får i sjangeren, der dataspillerne plutselig blir supergode om de kommer for langt bak, men dette skjer altså ikke her. Det er riktignok noen deler av enkelte baner der menneskespillere nærmest alltid vil tjene masse tid i forhold til dataspillerne, så lenge man tar litt sjanser.

Banene er også ganske varierte. Noen er kronglete, andre er raske og har god flyt, og andre igjen kombinerer teknisk krevende områder med strekker der man virkelig får opp hastigheten. Spillet har ikke veldig mange baner – kun åtte, faktisk – men til gjengjeld har hver bane flere områder hvor du sannsynligvis kommer til å tape mye tid frem til du har lært hvordan du skal ta dem.

Motorhead har forresten et av de beste lydsporene jeg har hørt i noe bilspill. Mannen bak musikken er Olof Gustafsson, som på nittitallet var Digital Illusions’ faste musiker. For Motorhead laget han et variert og slagkraftig utvalg låter med elektronisk musikk, og favorittene mine inkluderer den tunge, industrielle Ruhrstadt-låten og den strake motsetningen fra NeoCity (som alltid får meg til å tenke på Lonely Planet). Gustafsson er en av mine favorittspillmusikere, som vi stiftet «bekjentskap» med allerede i Pinball Dreams på Amiga.

Spillets største problem er ytelsen. Det er vanligvis ikke slik at det hakker, men det går heller ikke glatt – hastigheten varierer under spillingen. Dette er som nevnt et problem som skyldes emuleringsprosessen, og jeg vet ikke om det er noe som utgiveren kan fikse på eller om den eneste løsningen er å putte flere gigahertz på problemet (emulering er notorisk ressurskrevende). Jeg opplevde ikke hakkingen som så alvorlig at den ødela spillet for meg, men det er klart at folk som helst vil ha 60 bilder i sekundet i bilspill kommer til å bli skuffet.

(jeg er gammel nok til å ha kost meg med spill som Test Drive II og Wing Commander på Amiga, hvis ytelse antakeligvis ville fått moderne spillere til å klikke i vinkel, så jeg har kanskje litt lavere standarder enn folk flest)

Men hva med PC-versjonen?

Jeg har i alle fall hatt det moro med Motorhead på Steam, men jeg er samtidig nødt til å gå tilbake til det faktum at det er PlayStation-utgaven vi får. Utgiveren bak spillet er Console Classics, og å relansere PlayStation-spill på Steam er jo deres greie, så det har jeg ikke problemer med. Men hvis rettighetssituasjonen er såpass grei at man har kunnet relansere PlayStation-versjonen, hvorfor kunne ikke lisensinnehaver UrbanScan ha ordnet en relansering av PC-versjonen i stedet eller i tillegg?

I utgangspunktet tenkte jeg at det jo kan være at det er teknisk vrient å gjøre det – jeg vet at PC-spill fra slutten av nittitallet kan være skikkelig problematiske å få til å kjøre i dag, og her har vi kombinasjonen av Windows 95 og 3DFX som gjør at det ikke bare er å slenge det inn i en DOSBox-installasjon. Jeg prøvde for moro skyld å installere spillet fra originaldisken, men installasjonsprogrammet låste seg. Jeg kan ikke si at det overrasket meg.

Men så lastet jeg spillet ned fra en «abandonware»-side. Hei, jeg har originalen, og til og med kjøpt spillet to ganger nå, så kutt ut det dømmende blikket. Det vil være løgn å si at jeg fikk det til å fungere knirkefritt. Det klikket over halvparten av gangene jeg prøvde å starte et løp, og jeg fikk ikke det grafiske grensesnittet til å vises på skjermen under løpene (noe som også gjorde at jeg ikke for eksempel kunne starte et løp på nytt eller forlate det).

Men selve bilkjøringen gikk superglatt, og spillet støttet min Xbox 360-kontroller uten å nøle. Full HD-oppløsning støttet det også – ikke noe problem. Med originalplaten i maskinen, spilte det til og med CD-musikk (det burde vært forbudt ved lov å spille Motorhead uten musikk). I forhold til PlayStation-versjonen skilter PC-versjonen dessuten med flere datamotstandere, nettbasert flerspiller (ikke testet), og mye mer detaljerte omgivelser. Ja, til og med litt fysikk-elementer på banene.

Jeg aner ikke hva som egentlig trengs for å fikse de gjenværende problemene. Da jeg prøvde å installere 1.4-oppdateringen for å se om det hjalp, opplevde jeg i stedet at datamotstanderne sluttet å kjøre ordentlig. Kanskje trollmennene hos GOG hadde fått det til, eller kanskje ikke. Jeg vet jo at Urbanscan har et par spill på GOG allerede, så det er jo fristende å anta at man i alle fall har gjort noen vurderinger om hvorvidt PC-utgaven av Motorhead kan gjenopplives.

Jeg håper i alle fall at PlayStation-relanseringen ikke er det siste vi ser til Motorhead. For selv om PC-versjonen hadde flere problemer enn et russisk «early access»-spill, fikk den PlayStation-versjonen til å blekne fullstendig. Som en Commodore 64-tilhenger smerter det meg å si dette, men det å spille PlayStation-utgaven av Motorhead er som å spille Commodore 64-utgaven av Lotus Turbo Challenge, når man kunne ha spilt Amiga-utgaven.

Så lenge PlayStation-utgaven er det eneste vi har, er jeg likevel nødt til å anbefale den – litt, i alle fall. Dette er ikke «løp og kjøp»-materiale, og de negative anmeldelsene har jeg full forståelse for. Men det er et gøy spill, uansett.

Ah, og så var det juksekoden: LASTCODE.