Inntrykk: Broforce

Broforce virker kanskje litt teit på overflaten, men tro meg: Dette er et av de smarteste actionspillene på lenge.

Jeg skal innrømme det: Jeg er egentlig ikke noen stor fan av hele den «bro»-greia i Broforce. Kanskje jeg rett og slett er litt for gammel, og preget av at jeg vokste opp før Internett ble allemannseie. Eller kanskje jeg rett og slett bryr meg litt for lite om amerikansk populærkultur. Uansett hva som er tilfelle, har det ikke hindret meg i å elske Broforce.

Du trenger heldigvis ikke like dudebro-opplegget for å trekke på smilebåndet underveis.
Du trenger heldigvis ikke like dudebro-opplegget for å trekke på smilebåndet underveis.

Bak den teite presentasjonen skjuler det seg nemlig et svært smart actionspill, med massevis av herlige og dynamiske systemer som kan hjelpe eller sabotere for deg, alt etter hvor god du er til å utnytte deg av omgivelsene dine.

Spillet følger en gjeng actionhelter inspirert av filmer, serier og tegneserier fra de siste tiårene. Verden er truet av terrorister, romvesener, demoner og annet anti-amerikansk svineri, og nå reiser disse heltene rundt på kloden for å ordne opp. Dette gjør de stort sett ved å bombe omgivelsene sine sønder og sammen, så her er spillet altså ganske realistisk.

Sideskrollende action – med litt ekstra

Du ser handlingen fra siden, og styrer actionhelten din rundt som en svært godt bevæpnet plattformfigur. Det som gjør spillet så kult, er hvordan miljøene fungerer. De er fullstendig ødeleggbare, og det er massevis av greier i dem som vil reagere på forhåndsdefinerte måter når du skaper trøbbel. Et godt eksempel er gasskannene som terroristene elsker å lagre overalt – avhengig av hvordan de står eller ligger, vil de fyres av som raketter og grave seg gjennom alt som måtte befinne seg i veien deres før de til slutt eksploderer. Veldig hendig!

Sonic møter Commando.
Sonic møter Commando.

De ødeleggbare og dynamiske miljøene gir deg stor taktisk frihet. Liker du ikke hvordan situasjonen ser ut på bakken, kan du bruke maskingeværet ditt til å lage din egen vei under den. Er stridsvognen for vanskelig å skyte i stykker? Lokk den ut på broa, og spreng den i stedet. Valget er ditt, og ingen valg er feil.

Miljøene har også mange farer, slik som Boulderdash-aktige steiner som truer med å falle i hodet på deg om du ødelegger det som befinner seg under dem, og giganiske sagblad som lager hakkemat av alt som kommer borti dem. Noen ganger kan disse gjøre situasjonen litt frustrerende, men som med alt annet i spillet er det aldri bare en måte å komme seg forbi dem på. Og disse farene er jo selvsagt like dødelige for fiendene som for deg selv.

Spillets fiendeutvalg er forresten variert, uten at du overveldes. De ulike fiendene introduseres på en slik måte at du raskt får god kontroll over hva slags egenskaper de forskjellige fiendene har, og dermed kan legge slagplanen deretter. Spillet har også rikelig med bosser, men med litt tålmodighet går de fleste av dem greit i bakken med riktig taktikk. Kun ved et par anledninger opplevde jeg å bli frustrert, og den ene gangen var det bare min egen skyld.

Du velger ikke spillfiguren

Faen ta deg, Satan.
Faen ta deg, Satan.

Broforce gjør også noe annet veldig smart. Figurene i spillet har svært forskjellige våpen og spesialegenskaper, og noen av dem fungerer helt annerledes enn resten. De aller fleste vil finne sine favorittfigurer ganske raskt, men når du starter et nytt brett er det helt tilfeldig hvilken av spillfigurene du får kontroll over. Du begynner med ett liv, men rundt om på brettene finner du fangede figurer som du kan befri.

På den måten får du nye liv, men det har en sideeffekt: Du vet aldri hvilken figur som skjuler seg bak gitteret, og når du velger å befri en figur vil spillet automatisk og umiddelbart gå over du umiddelbart over den figuren som befinner seg i fangenskap. Det innebærer med andre ord en risiko: Du spiller kanskje med en figur du virkelig liker, og kan ende opp med en figur du ikke liker, eller som egner seg dårligere mot de utfordringene du møter på brettet. Hvor sårt trenger du det ekstra livet?

Underveis i spillet låser du opp en bråte nye figurer, men det er ikke slik at de bare blir bedre og bedre. I stedet har de alle sine egne styrker og svakheter. Utvalget inkluderer alt fra Conan og MacGyver til RoboCop og James Bond. Og ja, jeg vet de heter noe annet i spillet. Poenget er at de er veldig forskjellige fra hverandre. Conan har for eksempel bare sverd. MacGyver bruker bare eksplosiver. RoboCop har verdens kuleste minigun. James Bond bruker pistol (Beretta, sikkert), men har noen virkelig sære spesialegenskaper.

Spillet har stor, grafisk variasjon.
Spillet har stor grafisk variasjon.

Med mulig unntak av James Bond, har alle sine fordeler. Av de jeg har nevnt, liker jeg helt klart RoboCop best, og MacGyver dårligst. Likevel har MacGyver tatt meg glatt forbi sjefsfiender og situasjoner jeg har slitt vanvittig med ellers. Når det kommer til Conan, tenker du kanskje at man er ganske sårbar når man kun bruker sverd og må helt opp i ansiktet på folk for å kverke dem. Men mot andre fiender som spesialiserer seg på nærkamp er det glimrende, og du har dessuten et voldsomt spesialangrep.

Fungerer godt

Noen har uttrykt irritasjon over at man ikke kan velge hvilke figurer man vil spille som, og mens jeg har en viss forståelse for den kritikken (jeg gråter litt inni meg hver gang jeg får tildelt Indiana Jones), synes jeg egentlig at det fungerer ganske godt. Det tvinger deg til å utnytte deg av et bredere spekter av alle de herlige mulighetene i spillet, og det øker gjenspillingsverdien for hvert brett. Hvis du går tom for liv må du pent starte på nytt, men opplevelsen kan være radikalt annerledes avhengig av hva slags figur du må spille med.

Broforce har også rike muligheter for flerspiller, både i samarbeidsmodus og i konkurranse. De har jeg dessverre ikke testet, men jeg tviler ikke på at de er glimrende. Spillet virker rett og slett perfekt for sofaflerspiller, men «flerspillerkameraten» min vil heller spille Civilization. Jaja, det går greit, det også.

Innebygd redigeringsverktøy.
Innebygd redigeringsverktøy.

Spillet kommer forøvrig med redigeringsverktøy og muligheten til å finne og laste ned spillerskapte brett direkte i spillet. Jeg har bare såvidt lekt med redigeringsverktøyet, men de brettene jeg har lastet ned har holdt en høy kvalitet. Man oppfordres til å rangere alle brettene man spiller, slik at det blir lettere for folk å finne kvalitetsnivåer.

Konklusjon

Broforce kombinerer ødeleggbare miljøer, massevis av dynamiske systemer og et rikt utvalg spillfigurer med vidt forskjellige egenskaper, for å skape en variert og overraskende taktisk spillopplevelse preget av herlig frihet. Selve kontrollsystemet sitter også som støpt, i alle fall hvis du spiller med analog håndkontroller (selv bruker jeg den gode, gamle Xbox 360-kontrolleren). Kort sagt: Broforce er virkelig moro. Jeg anbefaler det varmt.

PS: Husk å lære deg hvordan du gjør en «high five» før avslutningssekvensen. :(

PPS: Broforce er ute for Windows, MacOS, samt Linux/SteamOS. Sjekk det offisielle nettstedet for kjøpslenker til Steam og Humble Store.

En kommentar om “Inntrykk: Broforce”

  1. Kult at det har kommet et så bra plattformspill i år også. Har hatt det i kikkerten etter at det kom seg ut av early access. Litt usikker på om jeg skal satse på dette eller Ori And The Blind Forest først.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.