For mange er inngangsnivået på Football Manager 2016 litt i høyeste laget. I denne guiden hjelper vi deg med å komme i gang.
OBS! Denne guiden er på ingen måte en fasit, og inneholder kun forfatters egne tanker, vurderinger og antagelser om hvordan spillet fungerer. Den kan derfor inneholde små feil og misforståelser som følger av dette. Undertegnede har likevel spilt samtlige Football Manager-spill (tidligere Championship Manager) siden 1993, så forhåpentligvis vil guiden kunne være til hjelp for nye(re) spillere. Spillhistorie.no tar intet ansvar for nedrykk, oppsigelser eller andre traumatiske manager-opplevelser som følger av denne guiden.
I over 20 år har Football Manager-serien kommet ut med årlige oppdateringer. Det har etterhvert blitt et rimelig komplekst spill. Faktisk så komplekst at utviklerne lanserte en forenklet modus for noen år siden, slik at de som ville ha en mer strømlinjeformet og enklere opplevelse kunne få dette. Denne guiden vil dog ta for seg den fulle versjonen, selv om mange av tipsene nok er uavhengig av hva slags modus man velger. Her følger første av i alt tre deler. Del to publiseres lørdag, mens del tre publiseres søndag.
Oppsett av spillet
Det første viktige valget møter man allerede når man skal starte spillet. Noen har kanskje en drøm om å vinne Premier League med Liverpool (det vil nok bli med drømmen), eller kanskje Champions League med Rosenborg (det er nok mer realistisk enn forrige scenario). Kanskje ønsker man å starte nede i divisjonene, for å bygge opp et lag som en vakker dag blir et internasjonalt storlag. Eller hva med å flytte rundt fra land til land for å oppleve forskjellige spillestiler?
Uansett hva man bestemmer seg for, så må man allerede fra starten velge hvilke ligaer man skal ha med i spillet. Mer detaljert: hvilke nasjoner, hvor mange nivå, og hvor stor database som skal brukes. Dette får direkte innvirkning på hastigheten på spillet, så det er ikke nødvendigvis lurt å legge på for mye i starten. Dersom man er usikker er nok den beste løsningen å starte med kun én eller kanskje to nasjoner – for eksempel Norge og England. Man kan nemlig velge å legge til flere ligaer senere dersom man plutselig ønsker seg til noe mer eksotisk, som Italia eller Spania.
Hvilken klubb?
Selv elsker jeg å starte langt nede i divisjonene i England. Det er noe eget ved å bygge opp et lag over 20-30 sesonger til å bli en stormakt i Europa. Jeg er selv en veldig trofast manager, og bytter i grunnen aldri klubb. Derfor er det viktig at jeg velger en klubb som har potensial til å kunne få over 30 000 tilskuere på sikt, slik at det er økonomisk mulig å holde seg oppreist i Premier League. Derfor foretrekker jeg klubber som ligger i godt populerte områder, hovedsakelig i eller nært storbyene.
Jeg anbefaler ikke nybegynnere å starte noe særlig lengre ned i divisjonene enn League 2 i England (fjerde nivå). Under dette begynner det å bli veldig trangt med både økonomi og spillere, og det er en mye større utfordring både å speide og å kjøpe spillere – om man i det hele tatt har penger. Og så var det lønningene som skulle betales da.
I Football Manager 2016 hadde jeg bestemt meg for å starte i League 2 eller Vanarama National (femte nivå). Etter å ha saumfart alle lagene der, fant jeg tre kandidater – Notts County og Portsmouth i League 2, samt Tranmere i Vanarama National. Alle lagene ligger i områder med rundt en million innbyggere (i følge Wikipedia – Nottingham, Portsmouth og Liverpool), og de har alle store stadioner og gode fasiliteter. Den eneste ulempen her er at samtlige lag er forventet å rykke opp første sesong (henholdsvis første-, tredje-, og førsteplass), noe som kan by på en utfordring. Potensielt også en veldig kort karriere som manager.
Ettersom jeg liker en utfordring, falt valget til slutt på Tranmere. Økonomien i klubben er nokså grei, noe som gjør at jeg kan bruke en liten slant penger på spillere og andre ansatte (for eksempel flere trenere, speidere og fysioterapeuter). På sikt vil jeg prøve å dytte Liverpool ned fra tronen som det beste laget i byen. Portsmouth har for øvrig den definitivt beste økonomien av de tre lagene jeg så for meg, med mange millioner pund på bok. Det er mulig at jeg velger dette dersom Tranmere-sesongen min går i dass.
Hadde jeg vært en helt ny spiller, ville jeg nok vurdert å ikke ha opprykkspresset på meg allerede første sesong. Lag som Carlisle i League 2 eller Coventry i League 1, kunne dermed ha vært gode alternativer.
Skrekkeksempelet Start
Det er én ting til man bør være på vakt for når man skal velge lag. Jeg har en kompis som er Start-fan. Han valgte naturlig nok å starte (pun intended) med Start i sin første FM-sesong på mange, mange år. Det gikk som det måtte gå. I dass. Hvorfor?
Start gjorde det rimelig bra i første halvdel av sesongen. De første femten kampene endte med fem seire, fire uavgjorte og seks tap, og laget lå omtrent midt på treet. Dette er også forventet plassering for laget i Football Manager 2016. Så mistet de en del spillere sist sommer, blant annet toppscoreren Vilhjalmsson. De neste femten kampene vant de ikke en eneste gang. Usle tre poeng ble det. Av førtifem mulige. Tre uavgjorte kamper – og tolv tap! Åtte av disse på rad! Tar vi med bortekampen mot Jerv i kvalifiseringen, er rekken enda verre. Så til problemet:
I FM starter man tross alt en måned eller to før serien sparker i gang. Ved starten av sesongen var også Start forventet å havne omtrent på midten, og dette gjenspeiles i forventningene fra styret. Derimot er spillerdatabasen oppdatert med nåværende spillere (pr 13.11.2015), og kvaliteten på disse deretter. Når man så må spille en hel sesong med det laget som ikke har vunnet en eneste kamp sammen, og som har spillerkvalitet deretter, så sier det seg selv at jobben ikke blir lett. Særlig ikke om styret forventer noe annet enn det eneste sannsynlige scenarioet: en kamp for å overleve.
Poenget med å dra fram dette er er at det finnes flere slike klubber i Football Manager, der forventningene er mye høyere enn det nåværende spillermaterialet. I tillegg er det jo litt gøy å gni det litt inn for Joachim og hans bror David (Rosenborg vant tross alt «The Double»). Uansett, så er det lurt å gjøre litt research om klubbvalg på forhånd, for å unngå slike typer klubber hvis mulig.
Tidligere erfaring
Etter å ha valgt klubb er det på tide å bestemme seg for hvilken rolle man skal ha i klubben. For lag med svak økonomi – generelt om man starter lengre nede i divisjonene – så kan det være lurt å være en såkalt joggedress-manager. En Nils-Arne Eggen-type, som kan være trener samtidig. Har man råd til å ansette folk til å gjøre dette, anbefaler jeg at man heller er en taktisk manager. Da får man putte poeng i områder som motivasjon, disiplin og målbevissthet. Dette vil gi deg fordeler i interaksjoner og hendelser både med spillere og styret.
Man kan enten la spillet anbefale erfaringsnivå basert på hvilken klubb man velger, eller man kan rett og slett la seg selv være en selverklært gud. Jeg liker å innbille meg at jeg ville vært en landslagsspiller om jeg hadde fortsatt karrieren min (den endte da jeg var 14). Trenerferdighetene mine begrenser seg til tre år med seks-, syv-, og åtteåringer – og her har jeg heller aldri hatt noen større ambisjoner.
Som dere ser av bildet har jeg valgt å plassere minimum antall poeng i «adaptability» (eller hvor tilpassingsdyktig jeg er). Ettersom jeg ikke har planlagt å bytte klubb, spiller det ingen rolle hvor lett det er for meg å finne jobb i et annet land. Dermed er det ingen vits å kaste bort poengene her.
De første gjøremålene
Når man endelig er ferdig med å sette opp spillet slik man ønsker, er det rett og slett bare å sette i gang. Det første man møter er rekke nyheter, samt invitasjon til å møte styret og en del andre i bakgrunnspersonellet. Jeg sier alltid ja til dette. Det er mye å lese, men etterhvert vet man hva som står, og hva som er viktig. Dermed går dette radig unna når jeg starter nye karrierer.
En filosofi er viktig
De fleste klubber har en tanke om hvordan de ønsker at klubben skal drives. De fleste managere har det også, og det er ikke alltid at man er enige. Selv foretrekker jeg å alltid be om å fokusere på utvikling av unge spillere. Dette gir en litt større sjanse for at styret vil satse på ungdomsakademi, juniortrening og treningsanlegg, men samtidig blir jeg også nødt til å levere på dette punktet.
En annen filosofi som jeg gjerne følger, men som jeg ikke spesifikt ber styret om, er det å kjøpe unge talenter for å utvikle dem. Det er i samme gata, men krever ikke samme nivå på ungdomsakademiet og juniortreningen. For en nybegynner er det kanskje greit å ha minst mulig filosofier (les: minst mulig man kan feile på) knyttet til kontrakten – og man kan alltids be om møter på et senere tidspunkt.
Ellers svarer jeg stort sett ja på alle spørsmål om jeg vil arrangere møter med bakgrunnspersonell. I tillegg er det greit med en treningskamp for å bli kjent med laget, og om å gjennomføre en pressekonferanse med media. Det er liksom en del av starten for meg, men etter noen sesonger er jeg så lei media at jeg alltid lar assistenten ta hånd om det meste.
Assistent-managerens funksjoner
Assistent-manageren kan utføre flere oppgaver for at man skal ha en lettere hverdag i Football Manager. Her er en oversikt over valgene, og det jeg anbefaler:
- Tilbud fra agenter: Her ber jeg om å bare få informasjon om potensielle talenter.
- Vennskapskamper: Dette overlater jeg stort sett til assistenten min, både når det gjelder å arrangere kamper, og å lede kampene.
- Motstanderinstruksjoner: Dette tar jeg selv. Erfaringsmessig er det bedre å ikke bruke disse instruksjonene i det hele tatt, enn å la assistenten prøve seg. Det er lett å «ødelegge» taktikken sin hvis man ikke vet hva man gjør.
- Reserve- og ungdomslag: Her lar jeg assistenten styre alt – samtidig ber jeg han om å bruke samme taktikk som A-laget, slik at alle lærer seg å kjenne sine roller fra tidlig ungdom.
- Lagprat: Dette tar jeg selv. Assistentens motivasjonsevner teller her, om du ønsker å slippe unna.
- Trening: Her deler jeg meg i to, i alle fall i starten. Assistenten får fritt spillerom til å sette opp trening for både lag og individuelle spillere, men kun for reserve- og ungdomslag. A-laget styrer jeg selv. Det kan nok være lurt å la assistenten styre alle lag i starten, og så gradvis ta over deler av treningsopplegget når man føler seg komfortabel.
Møte med staben
Etter at man har snakket med assistenten, får man mulighet til å snakke med resten av staben – vel og merke om man ba om det under praten med styreformannen. Her får man gjerne litt forslag om:
- Hvilke spillere man bør speide
- Hvilke spillere som bør ta frispark, straffer og cornere
- Hvilken formasjon som passer best i forhold til det laget man har. Dette bryr jeg meg imidlertid aldri om – jeg har min egen filosofi, og tilpasser laget til taktikken – ikke omvendt.
- Talentfulle spillere fra ungdomslaget
Vanligvis speider jeg de spillerne som foreslås, og ignorerer resten. Laget er noe jeg danner meg oversikt om litt senere uansett.
Hvis klubben har en sjefsspeider, får man gjerne opp en personlig melding fra han med noen spillere som er verdt å se nærmere på. Disse er gjerne speidet godt allerede, så jeg bruker å legge disse til på min hurtigliste i første omgang, uten å se så nøye på dem. Årsaken er at jeg først vil danne meg en oversikt over spillerne jeg råder over, og hvilke posisjoner og spillertyper jeg mangler.
Utvide staben
Deretter er det tid for å utvide. Her er en oversikt over de rollene jeg alltid må ha, hvilke områder de må være gode på, og hva det betyr for meg. Mangler noen av disse, eller jeg føler at de nåværende ansatte er for dårlige, er det bare å begynne letingen.
- Assistent-manager: Må ha grei peiling på vurdering av spillere og talenter. Her må man også vurdere om assistent-manageren skal trene spillerne i tillegg. Dette er gjerne et må-ha i lavere divisjoner for å spare penger. I tillegg ser jeg på hvor god han er å motivere, og om han er disiplinert.
- Trenere: Må ha både disiplin, motivasjon og målbevissthet. Sosiale ferdigheter er heller ikke ugunstig, samt at det hjelper å ha peiling på juniorspillere om treneren skal ha ansvaret for disse.
- Sjefsspeider og speidere: Må være målbevisst, og være dyktig på vurdering av spillere og talenter.
- Fysioterapeuter: målbevisst, disiplin, motivasjon, og viktigst av alt: fysioterapi.
- Leder for utviklingsavdelingen: disiplin, vurdere potensial, og målbevisst er noe som jeg verdsetter her.
Hvor høyt nivå de forskjellige ansatte skal ha kommer selvsagt an på hvilket nivå klubben er. I Premier League har jeg som mål at ingen ansatte skal ha under 16 på nøkkelområdene, mens i divisjonen jeg er med Tranmere (nivå 5 i England) er jeg fornøyd om trenerne har 10 eller mer.
En annen ting som er verdt å bite seg merke i er at jo færre trenere man har, jo høyere blir arbeidsbelastningen for hver enkelt – og dermed går også kvaliteten på treningene ned. Dette kan ses ved å klikke seg inn på trening, og deretter gå til treningsoversikten. Rangeringen går fra 0,5 – 5 stjerner.
Når jeg endelig er ferdig med alle møter, nyheter og slikt, er det tid for å lagre spillet igjen (spillet lagres også helt i starten, automatisk). Jeg tar gjerne en kopi av lagringsfilen, slik at jeg eventuelt kan (nesten) gå tilbake til start om jeg skulle få sparken, eller av andre årsaker begynne på nytt.
Fortsettelse følger…
I del to ser vi nærmere på oppsett av taktikken. Det blir en gjennomgang av både formasjon, spillestil og generelle instruksjoner.
Del tre publiseres søndag, og tar for seg lagoppsettet, speiding, spillerkjøp, samt tilpassing av brukergrensesnittet for en enklere hverdag.
Om du har noen kommentarer, spørsmål eller forslag til guiden – legg gjerne igjen en beskjed i kommentarfeltet.
Disclaimer: Undertegnede er Rosenborg-supporter og Liverpool… eh – sympatisør. Det kan ha påvirket enkelte kommentarer i guiden.