Skaperen av de glimrende Hexcells-spillene er tilbake med nok en hjerneknekker. Men er SquareCells like godt?
Hexcells-spillene er noen av de smarteste og mest vanedannende hjernetrimspillene lansert i de senere årene, og nå har utvikler Matthew Brown lansert et nytt spill i samme gate. Det heter SquareCells, og ved første øyekast kan det se ut som serien har tatt ett steg tilbake. Det kan det for så vidt gjøre ved andre øyekast også, men det betyr ikke at SquareCells ikke byr på mye god hjernetrim.
Picross med litt ekstra
Spillet kan egentlig beskrives som en mer avansert versjon av Picross (eller Nonogram, avhengig av hva du velger å kalle det). Du sitter med et rutenettverk, og poenget er å bruke ulike hint i form av tall for å finne ut hvilke ruter som er fylte, og hvilke som er tomme.
Hvis du har en rad med 10 ruter, og tallhintet ved siden av den sier 2,3,2, betyr det at det er tre separate bolker med fylte ruter, og at den første (fra venstre) er på to ruter, den neste på tre, og den siste på to. Mellom hver bolk må det være minst én tom rute. Akkurat som i Picross. Men SquareCells kan også finne på å gi deg et hint som bare sier hvor mange fylte ruter det er totalt (her: 7). Så må du selv finne ut hvordan de er organisert.
Der Picross bare bruker hint utenfor rutenettet, for å gi informasjon om de individuelle radene og kolonnene, kan SquareCells også gi tallhint inni. Et femtall i en rute betyr at den er fylt, og en del av en helhet bestående av fem fylte ruter. Til gjengjeld liker spillet veldig godt å droppe å gi tallhint utenfor rutenettet, og du må derfor bruke en kombinasjon av de to typene hint for å løse hvert brett.
Gradvis løsning
Dermed får vi en veldig fin grubleprosess der hvert brett som regel starter med noen ganske åpenbare ruter, som hjelper oss litt i gang, før vi gradvis bruker hintene til å pusle sammen resten av brettet. Hver nye rute vi finner statusen til hjelper oss videre på en eller annen måte. Noen ganger kan det ta tid før vi ser lyset, mens andre ganger kan ett enkelt gjennombrudd føre til at resten av rutene faller som dominobrikker. Det er veldig tilfredsstillende.
Jeg har så langt ikke kommet over noen brett der man må ty til gjetting. All informasjonen man trenger er der, man må bare tolke den. Mot slutten blir det selvsagt langt fra rett-frem å tolke den tilgjengelige informasjonen, og man må studere flere tilsynelatende ikke-relaterte tallhint for å se om det går an å finne noe ut av kombinasjonen. Da kommer vi inn i den deilige Hexcells-rutinen, der vi sitter og tenker oss frem til ulike kombinasjoner for å se om de er mulige eller ikke.
Det virker likevel som heksagonene i Hexcells-serien gir Matthew Brown litt flere strenger å spille på enn firkantene i SquareCells. Dette spillet er ikke like variert, og har ikke like mange ulike mekanismer, som Hexcells. Det er rett og slett «bare» en mer avansert versjon av Picross, og i stedet for å innføre nye mekanismer underveis blir spillet bare vanskeligere og vanskeligere.
Det at hvert brett er en enkel firkant gjør det også hakket mindre spennende enn Hexcells. Mønstrene man pusler seg frem til er aldri like interessante som de i Picross, og spillet gjør heller ingenting spennende med dem (slik som de flotte pixel-animasjonene i Picross DS).
Konklusjon
Jeg liker SquareCells godt, men jeg vil definitivt heller anbefale Hexcells om jeg blir spurt. Kjøper du de tre Hexcells-spillene, som kombinert koster to kroner mindre enn SquareCells akkurat nå, får du et totalprodukt med mye mer variasjon og, selvsagt, mye mer innhold. Er du en Hexcells-veteran, er sjansene likevel temmelig store for at du vil like SquareCells også. Selv om det egentlig ikke er like kult. Jeg anbefaler at du kjøper det, fordi det er et smart og underholdende spill uansett hvordan du vender på det, men det føles likevel litt mindre interessant enn Matthew Browns tidligere spill.
PS: SquareCells koster 20 kroner på Steam. Uansett om du kjøper SquareCells eller ikke, er Hexcells obligatorisk.