Inntrykk: Dirt Rally

Spoiler: Dirt Rally er antakeligvis tidenes beste rallyspill.

Vi har skrevet en god del om Dirt Rally allerede, og at dette er et spill jeg setter stor pris på bør ikke komme som noen overraskelse på eventuelle faste lesere. Nå som det er ute av «early access» er det imidlertid på sin plass med en oppdatert titt på hva det faktisk har å by på.

Et knallspill

Dirt Rally er, kort sagt, det beste rallyspillet siden Richard Burns Rally. Jeg vil faktisk påstå at det er enda mer moro å spille enn SCi-klassikeren fra forrige tiår, selv om det fortsatt er noen områder der det ikke når helt opp. For den yngre garde eller folk som ikke testet Richard Burns Rally da det kom ut – spillet gjorde det tross alt aldri særlig godt på markedet – sier selvsagt ikke dette så veldig mye. Det dere trenger å vite er at Dirt Rally er det beste rallyspillet på markedet i dag, og at det er glimrende.

Codemasters har en lang historie innenfor rallyspill. De debuterte i sjangeren med Colin McRae Rally på nittitallet, og med oppfølgeren, Colin McRae Rally 2.0, lagde de en av de største klassikerne innenfor sjangeren. Men de neste spillene i serien imponerte ikke like mye, og det virket ikke helt som selskapet evnet å utvikle serien videre. Da de først gjorde det, med Colin McRae: Dirt, tok de den i en retning mange av de gamle tilhengerne ikke likte. Plutselig var alt veldig amerikanisert, og ekte rally var bare en liten del av spillet. Mellom da og nå har de laget mange gode bilspill, men ingen skikkelige rallyspill.

Dirt Rally er imidlertid et skikkelig rallyspill. Det er en simulator, og mer realistisk enn Colin McRae-spillene noensinne var. Det er også kompromissløst, med en rimelig tøff skademodell og ingen mulighet til å spole tiden tilbake når du krasjer. Men først og fremst er det rett og slett veldig moro. Det er lenge siden jeg har kost meg like mye bak et virtuelt ratt som jeg har gjort med Dirt Rally. Her er et eksempel på hva som venter deg:

Spillet foregår på alt for smale og svingete veier, med alt for kraftige biler, og resultatet er intenst. Å i det hele tatt holde seg på veien krever full konsentrasjon, og hvis du i tillegg presser fordi du er i en sekundstrid om seieren – vel, som sagt: intenst. Den minste feil kan ødelegge løpet ditt – ikke nødvendigvis fordi du totalvraker bilen, men fordi noe så enkelt som en punktering kan være katastrofalt.

Men det er samtidig ikke umulig, så ikke la deg skremme. Det er bilkjøring vi snakker om her, ikke rakettvitenskap. Nøkkelen til å gjøre det godt er dessuten stort sett noe så usannsynlig som å slakke av på farten. Dette er ikke Silverstone, det er en tømmervei i skogen, så ta det litt med ro.

Jeg har aldri kjørt rallybil, og holder meg stort sett innenfor fartsgrensene når jeg er ute på veiene – i alle fall om jeg er ute på veier som minner om disse – så realismefaktoren kan jeg egentlig ikke uttale meg så mye om. Men jeg kan si at spillet føles autentisk. Det føles som om du styrer en ekte bil med ekte vekt og ekte hestekrefter.

Det er spesielt glimrende når man bruker førstepersonskamera der du ser dashbordet, rattet og både hendene og føttene til føreren. Spillet har mulighet til å bruke andre kameravinkler, men for meg virker det litt som å å spise seg mett på pølse og pommes frittes på byens beste buffetrestaurant. Rett og slett litt bortkastet. Man misser også litt av spillets heftige lydeffekter når man flytter kameraet lenger bort fra den brølende motoren.

Rally i hele Europa

Spillet har seks forskjellige steder å kjøre rally. Først ut er Wales, med kronglete og gjørmete tømmerveier som snirkler seg gjennom skogene. Slike veier har vi mange av også i Norge, så disse burde føles velkjente for de fleste.

Så har vi Hellas, som fortsetter med kronglete grusveier. Her er imidlertid underlaget langt mer tørt og steinete, og du har ofte har fjell på den ene siden og stup på den andre. Hellas byr på mye hårnålssvinger og bakker, og du må også slite med dårligere ytelse i høyden (ettersom luften er tynnere). I Monte Carlo får vi flere hårnålssvinger, på svært tekniske asfaltveier klistret til fjellsiden. Siden Monte Carlo kjøres tidlig på året i virkeligheten, blir disse veiene mer og mer isete jo høyere opp i fjellet du kommer. Mot slutten er underlaget ren snø. Å starte på asfalt og avslutte på snø betyr at du må omstille deg underveis.

Tyskland byr på høyere hastigheter og litt åpnere landskap med en blanding av asfaltveier og veier med betongunderlag, der det ofte er veldig kjipe stabbesteiner ved siden av veien. Disse rikker seg ikke, uansett hvor raskt du treffer dem, og en kollisjon kan lett gjøre kort prosess på bilen.

Så tar vi turen til Finland og karakteristiske Ouninpohja, der grusveiene er langt bredere og hastighetene er langt høyere. Takket være de mange bakketoppene suser man ofte fra hopp til hopp, og den korte tiden man får på bakken må brukes til å gjøre klart for neste hopp. Ekstremt intenst. Til sist sendes vi til snødekte Sverige, med smale grusveier og høye brøytekanter langs veiene. I mange tidligere rallyspill har brøytekanter vært harde som betong, men her er de langt mer realistiske og kan både hjelpe og hindre deg.

Alt i alt får vi en rimelig god variasjon, der hvert enkelt rally har sine egne særegenheter og føles unikt på sin måte. Monte Carlo kunne for eksempel lett vært et rent asfaltrally, men utviklerne har gjort det mye mer interessant ved å legge inn is og snø i høyden.

Alle banene i spillet er basert på ekte veistrekninger, og det merker man i spillet. Her gruser Dirt Rally flesteparten av konkurrentene, slik som WRC-serien der det virker som folkene som har designet banene i spillet aldri har kjørt på noe annet enn bygater og motorveier. I tillegg til at de føles som ekte veier, ser de også skikkelig flotte ut, med et svært høyt detaljnivå. Jeg er også svært imponert over hvor variert underlaget er, spesielt i steder som Sverige der det snødekte underlaget endrer seg nærmest konstant. Slikt teller i et rallyspill!

I mine øyne er altså autentiske veier noe av det aller viktigste et rallyspill kan ha, og Dirt Rally lykkes svært godt på området. Men det er samtidig litt trist at det bare er seks individuelle løp i spillet. Med tanke på at jeg nesten har spilt det i 50 timer så langt, må jeg være forsiktig med å klage på at det ikke har nok innhold, men jeg hadde likevel ønsket meg mer. Jeg er klar over at det er krevende å overføre virkelige veier til spillet, spesielt når det er snakk om strekninger som faktisk går over flere mil. Men seks separate løp er ikke direkte mye.

Banene virker generelt også strukturert slik at utviklerne har tatt én ekte fartsetappe, delt den i to, og så delt disse to delene i to. Så kjører du disse etappene i begge retninger, slik at vi får fire lange etapper og åtte korte etapper fordelt på det som i praksis er to separate veistykker – i virkeligheten én enkelt fartsetappe – for hvert rally. Utviklerne har vært flinke med valg av fartsetapper, så veiestrekningene man kjører på i er ganske varierte, men dette er et av få områder der spillet er underlegent Richard Burns Rally. I det spillet var det nemlig åpenbart at hvert rally inkluderte baner fra flere virkelige fartsetapper, og variasjonen innad i hvert rally var dermed en god del høyere.

Mer enn rally

Dirt Rally har imidlertid ikke bare rally. Det har også bakkeklatring og rallycross. Bakkeklatringen foregår på to versjoner av den amerikanske veistrekningen Pike’s Peak, som også har figurert i tidligere Dirt-spill. Jeg mistenker at denne har funnet veien til Dirt Rally i et kombinert forsøk på å appellere til amerikanere og kutte kostnader ved hjelp av gjenbruk. Jeg er generelt usikker på om jeg mener at bakkeklatring passer inn i spillet eller ikke, og skal man først ha det med bør man ha mye mer enn én bane i mine øyne.

Jeg hadde ærlig talt mye heller ønsket at Codemasters hadde laget et amerikansk standard-rally i stedet. Det hadde ikke gjort meg noe med et gjensyn med Diamond Creek fra Richard Burns Rally, for eksempel.

Rallycross er jeg mye mer positiv til. Denne bilsporten er svært underholdende å se på, og fungerer også glimrende i spillet. Dirt Rally er, som jeg har skrevet tidligere, tidenes beste rallycross-spill. Det tilbyr en realistisk gjengivelse av sporten, med alt fra jokerrunder til utfordringen med å kjøre i motspillernes støvskyer, og gir i tillegg spillet et ekstra aspekt i flerspiller ettersom man får inn direkte konkurranse med flere biler på banen samtidig. Her er noen runder på Hell i Norge:

Men igjen kommer vi tilbake til manglende innhold. Spillet har tre rallycrossbaner, inkludert Höljes i Sverige og Hell i Norge, og disse finnes også i flere varianter, som i virkeligheten. Men uansett hvordan man snur og vender på det, er tre baner litt for lite til at rallycross-modusen blir noe annet enn et (riktignok veldig underholdende) tillegg. Rallycross i Dirt Rally føles ikke som en fullverdig komponent i spillet, men som en demo av et skikkelig rallycross-spill som jeg veldig gjerne vil spille, men det er vel urealistisk å forvente noe slikt. Rallycross er tross alt ikke særlig populært i Codemasters’ viktigste markeder.

Et rikt bilutvalg

Spillets biler er stort sett skikkelig underholdende å kjøre, og det er klare forskjeller mellom dem. De eldste bilene er fra sekstitallet, og de nyeste er omtrent helt ferske. De mer moderne bilene inkluderer selvsagt navn som Ford Focus og Fiesta, Citroen C4, Volkswagen Polo, Subaru Impreza og Mitsubishi Lancer. Går vi litt lenger tilbake finner vi drapsmaskiner som Audi Quattro, Lancia Delta Integrale, Peugeot 205 og Opel Deathmobile. Uh, jeg mener Opel Manta 400.

I mine øyne er det de eldre bilene – spesielt de fra syttitallet – som er gøyest å kjøre. De moderne bilene er gjerne litt tamme, mens Gruppe B-bilene fra åttitallet er monstre som gjør alt de kan for å ta livet av deg. Biler som Opel Kadett, Ford Escort og Lancia Stratos (samt Ford Sierra Cosworth og BMW M3 fra åttitallet) er akkurat passelig utfordrende. Kombinasjonen av bakhjulsdrift og mange hestekrefter gjør dem veldig morsomme, samtidig som de ikke har så absurd mange hester at det å sette seg inn i dem føles som å frivillig ha satt seg inn i sin egen kiste.

Om jeg har noe å utsette på bilutvalget, så er det at det bare er to biler fra sekstitallet (Mini Cooper F og Lancia Fulvia), og at vi mangler de svenske fabrikantene Volvo og Saab. For oss nordboere er dette biler som i svært stor grad har preget rallysporten, så det er litt trist at de ikke er med. Den gode, gamle bobla hadde nok også fortjent en plass i spillet, og hva med Toyota Celica? Ah, mye vil ha mer.

Grunnen til at jeg gjerne vil ha mer er jo egentlig ganske åpenbar: Dirt Rally er glimrende. Det er, som sagt, det beste rallyspillet på markedet, og det beste som har blitt lansert på mange, mange, mange år. Kanskje det beste noensinne. At spillet i det hele tatt eksisterer er for meg en stor overraskelse – Codemasters har brukt det siste tiåret på å gjøre spillene sine mer og mer amerikanisert og mindre og mindre spennende for rallyentusiastene. Før 2015 hadde jeg aldri trodd at de plutselig skulle lage et spill som dette. Og selv om det ser ut til at Dirt Rally har blitt en suksess, er jeg ikke overbevist om at de noensinne vil gjøre det igjen. Og at en annen utgiver med like mye ressurser skulle finne på å gjøre det, er vel enda mindre sannsynlig.

Så enn så lenge, tenker jeg at dette antakeligvis er det beste rallyspillet vi kommer til å få dette tiåret, og at det dermed er/var den beste sjansen til å få alle disse tingene. Vi får bare håpe jeg tar feil, og at Dirt Rally får en oppfølger samtidig som ledelsen i Codemasters ikke får den smarte ideen at spillet kanskje blir mer populært i USA hvis man putter inn litt offroad og gymkhana.

Konklusjon

Dirt Rally er et helt fabelaktig bilspill, som skildrer rallysporten omtrent perfekt. Det er intenst, det er autentisk, og det er vanskelig – men ikke uoverkommelig. I tillegg er hver meter med vei laget med et knallhardt fokus på detaljer, og hver individuelle bil føles unik og morsom på sin måte. Selv om noen av dem virkelig hater deg, og gjør alt for å drepe deg allerede i første sving. Jeg har selvsagt ting å utsette på både bil- og baneutvalget, men det som virkelig betyr noe – altså selve kjøringen – har Codemasters lykkes så til de grader med. Om du bare skal kjøpe ett bilspill i år, så … vel. Da har du antakeligvis ikke ventet til desember med å gjøre det. Men poenget er: kjøp Dirt Rally.

Spillet er ute på PC nå, og kommer til Xbox One og PlayStation 4. På Steam koster spillet 340 kroner.

PS: Bildene og videoene i denne artikkelen er tatt fra litt ulike deler av spillets «early access»-periode, og siden spillet har fått oppdateringer underveis kan det være utdaterte elementer der. Unntatt toppbildet, har vi tatt alle bildene og videoene selv.