Disse spillene har vi spilt i det siste

Vintertid er innetid, og vi har som vanlig kost oss med mange forskjellige spill.

Det bør kanskje ikke være noen overraskelse at Kristian har spilt Football Manager og at Nikolai har spilt Nintendo-spill, men at Joachim har fått tid til mer enn Commodore 64-spill er kanskje litt mer uventet. Her er de spillene vi har brukt kveldene våre på i de siste ukene:

Kristian

Football Manager 2016 (PC)

Det har blitt en hel del timer med dette spillet. Noen i gledende jubel etter å ha vunnet FA-cupen med Tranmere, ikke bare én, men to ganger på fire år. Andre timer har vært i bunnløs sorg og raseri. I ligaen har jeg slitt med Mourinho-syndromet. Hver gang jeg begynner å gjøre det bra, som for eksempel å kvalifisere meg til europacup, så går det i dass neste sesong – og spillerne mine spiller som amøber. Taktikken blir ubrukelig etter et par år, og så er det bare å forsøke seg på noe nytt. Dette føles ufattelig mange ganger verre enn det noen gang har vært i serien. Jaja.

Diablo III: Ultimate Evil Edition (Xbox One)

Etter å ha spilt i stykker Diablo III på PC, har det blitt en god stund siden jeg sist var innom spillet. Det var dermed svært tilfeldig at jeg kjøpte dette spillet på julesalget til Microsoft for drøye 200 kroner. Jeg må ærlig innrømme at jeg har blitt svært positivt overrasket over hvor bra det fungerer på konsoll. Det må rett og slett være en av historiens beste porteringer av et spill fra en plattform til en annen. Jeg var svært bekymret for hvordan dette ville gå – men det hadde jeg ingen grunn til. Grensesnittet er ypperlig og intuitivt, og det hele føles ut som om spillet har vært laget for konsoll helt fra starten av.

Nikolai

Mario Kart 7 (3DS)

Sist måned skrev jeg om all moroa min kone og jeg hadde med blant annet Mario Kart 8. I julen var vi uten PC og WiiU, men vi hadde med oss 3DS’en, og vi koste oss i timesvis med å få Yoshi (vår alle tiders favoritt i spillet) til å yte sitt beste. 3DS, som alle Nintendos håndholdte, er et funn når man er på reise! Vi er nok ikke de beste spillerne, vi vant lett på 50cc, men over det gikk det raskt nedover på pallen… Skjønt, hva gjør vel det når man har det gøy?

Animal Crossing: New Leaf (3DS)

Et annet spill som jeg fant fram i julen, var New Leaf. Det var en blandet opplevelse. Det er jo i grunnen ingenting å gjøre, samtidig som jeg satt der og småpludret en god stund hver dag. Litt fisking her, litt relasjonsbygging der. Jeg fikk genuint dårlig samvittighet da de små innbyggerne trodde jeg hadde forlatt dem for godt. Det var visst to år siden jeg spilte spillet sist. Viser at slike spill ikke er bra for meg, tror jeg. Altfor følsom! Det var moro i julen, men det blir nok lenge til neste gang.

Mario Maker (WiiU)

Dette var gaven fra kona i år, og du verden som vi har kost oss med det sammen! Vi har byttet på å skape brett, enkle så vel som plent umulige, og så få motparten til å spille gjennom brettet. Noen forandringer her og der…vær så god, kjære. Din tur. Om du skulle ønske å prøve noen av brettene vi har lastet opp(og dermed klart å gjennomføre), kan du klikke her. Vi er ikke særlig gode spillere, så det skulle være lett å gjennomføre!

Joachim

The Talos Principle (PC)

Førsteinntrykket etter å ha startet dette spillet var «hvorfor i alle dager har jeg ikke spilt dette før?». Det kombinerer svært smart gåtedesign i Portal-stil med et intrikat mysterium skrevet av to av favorittforfatterne mine i spillbransjen, Tom Jubert og Jonas Kyratzes. Spillet leker seg med noen av de samme spørsmålene som fjorårssuksessen SOMA, og gjør det stort sett på en god måte (selv om … vel, uten å spoile for mye, så er det noen «samtaler» i spillet der jeg følte meg veldig begrenset av svarmulighetene). Mot slutten blir også nøttene litt vel omstendelige til tider. Det er ikke vanskelighetsgraden jeg sliter med, men det at hver nøtt innebærer så mye arbeid.

Likevel: Et fabelaktig og tankevekkende spill, med fantastisk musikk. Slike eksperimentelle produksjoner fra etablerte studioer ser jeg gjerne mer av.

Dying Light (PC)

Jeg liker Dying Light, men selv om jeg har det artig når jeg spiller det, føler jeg meg aldri superfristet til å gå tilbake. Jeg har litt av de samme problemene med dette spillet som jeg hadde med Fallout 4 – det engasjerer meg rett og slett ikke, selv om det egentlig burde (jeg hører til dem som faktisk var skikkelig begeistret for Dead Island).

Elite Dangerous: Horizons (PC)

Nok et spill som ikke helt klarer å engasjere meg. Jeg vet ikke hva det er som er galt her. Elite Dangerous burde være midt i blinken for meg. Jeg tror jeg trenger noe mer enn «her er universet, gå ut og bli rik». En historiedrevet handling, kanskje, eller i det minste muligheten til å sette mitt preg på verden på en måte.

Forresten ultrateit at Horizons er et eget produkt i Steam, og ikke en ekspansjon. Hva surrer dere med, Frontier?

Pendragon Rising (PC)

Liker du tekstbaserte «velg ditt eget eventyr»-spill, anbefaler jeg dette på det varmeste. Det er i mine øyne et av de bedre spillene fra Choice of Games, med en velskrevet og engasjerende handling, interessante figurer og i alle fall en følelse av at valgene man tar betyr noe. Men rollespillelementene ble jeg aldri klok på, det virket helt tilfeldig hvor mye enkeltvalg påvirket figuren min. Uansett: gøy spill, absolutt anbefalt.

Det nyeste FIFA-spillet (Xbox One)

Jau, FIFA er gøy denne sesongen også. Jeg spiller mest i samarbeidsmodus, fordi jeg hater å tape, og vi gjorde underverker med Start helt til vi skrudde opp vanskelighetsgraden ett hakk for mye. Merker forresten at jeg begynner å bli litt lei av kommentatorene nå. Få inn Arne Scheie og Egil Olsen neste gang, EA!

Utover dette har jeg jo spilt både Sorcerer King og Out Run temmelig intenst i perioder. Og betydelige mengder Data-Tronic-spill. Hva med dere?