Spilldagbok: Norgesveldet – historien om de norske kongene (del 25)

Under nidingen Geirr II «Skyggen» avsluttes krigen mot islam, og deretter faller hele riket nesten i grus i en stor borgerkrig.

Norgesveldet er en spilldagbok fra Paradox’ storstrategispill Crusader Kings II, skrevet som et fiktivt historieverk fra moderne tid. Ved starten av kampanjen var alt så historisk riktig som Paradox har klart å få det, men da jeg tok over satte jeg raskt mitt eget preg på verdenshistorien. Du finner forrige kapittel her. Første kapittel (med lenker til alle de andre) finner du her.

Geirr II «Skyggen»
(1377-1382)
geirr2

Regjeringstiden til nidingen Geirr II «Skyggen» ble kort, men innholdsrik. I løpet av hans fem år ved makten økte spenningene i riket, inntil en massiv borgerkrig inntraff. En borgerkrig som nesten rev riket i filler.

Riket ved Geirrs tronbestigelse.
Riket ved Geirrs tronbestigelse.

Familie
Geirr II var gift to ganger, først til den østromerske prinsessen Martha, og da hun døde giftet han seg med sin elskerinne Gurli. Med de to fikk Geirr II fire barn, hvorav en skulle etterfølge ham på tronen:

  • Birgitta
  • Halsten
  • Sofia
  • Mats

Hans styre
Geirr IIs regjeringstid var en vanskelig en. Etter alle solemerker en ond mann, hadde han før han tok tronen drept flere slektninger for å berike seg selv. Og enda verre, han viste ingen anger. Hans koner og barn fryktet ham, og med rette. I hans hode var skrekk et godt redskap. I enden skulle dette synet nesten rive i stykker alt det hans forfedre hadde brukt århundrer på å bygge.

Allerede det første året av hans styre, skjedde to store opprør i riket. Bønder og slavisktroende gikk til opprør på hver sin kant, og urolighetene krevde nesten et år og mange døde soldater å slå ned. Enda verre var det at keiserens vasall, kongen av Gardariki, hadde manøvrert seg til kontroll over den litauiske tronen og kontrollerte nå et enormt landområde fra de russiske steppene i øst til Santiago-riddernernes polske kongedømme i vest. Kongen viste offentlig sin forakt for sin overherre, og dette ble for mye for keiseren. Han sendte snikmordere øst, og snart var kongen død. Hans mindreårige sønn arvet tronen, og ble presset til å avgi kongedømmet Litauen. Litauen ble gitt til keiserens slektning, jarl Greger av Polotsk. En annen lojal vasall ble opprettet i det krigsherjede vestlige Afrika, hvor kongedømmet Mauritania ble dannet og gitt til en av keiserens venner.

Disse to lojale vasallene skulle vise seg å bli svært viktige i årene som kom. De neste to årene skjedde hele tre større opprør rundt i riket, men de var dårlig organisert og ble til slutt slått ned. Keiseren fikk likevel stadig flere fiender, for hans ondskapfullhet ble stadig mer synlig for alle i riket. Nede i Afrika klarte keiseren endelig, etter syv år med jihad, å få i stand en fredsavtale med muslimene. Begge parter var helt utslitt, men muslimene var stadig mer på defensiven, og var mer enn villige til å slutte fred. I syv lange år hadde en hel generasjon unge muslimer og kristne dødd i Afrikas ørken. De skandinaviske troppene hadde blitt sterkt svekket, og keiseren hadde færre lojale menn enn han var komfortabel med. Naborikene i det kristne Europa og ridderordenene var også sterkt svekket. Like fullt var de muslimske rikene enda verre stilt. Kalifen måtte signere en ydmykende fred, og kristenheten var reddet for denne gang.

Kort tid etter fikk keiseren et brev. Kongerikene Skottland, Wales, Finland, Navarra, så vel som jarldømmene Champagne, Cornwall, Mercia-Hwicce, Essex og grevskapene Oppland, Yatvayagi og Dorpat krevde alle uavhengighet fra den skandinaviske tronen. Med henvisning til keiserens ondskaphet og at han var en morderisk niding, erklærte de i fellesskap at de heller ville klare seg alene enn under ham. Det økte skattetrykket og den økende sentraliseringen ble også nevnt i brevet. Keiseren avviste alle kravene, hogget hodet av budbringeren og sendte hans rotnende hode tilbake til opprørerne. Borgerkrigen var et faktum. Opprørerne hadde dobbelt så mange tropper som keiseren, men de var geografisk separert og manglet skipene nødvendig for å samle troppene sine. De viste også en oppsiktsvekkende mangel på samarbeidsvilje.

Geirr II samlet sine lojale tropper i Iberia og brukte de neste to årene på å sakte, men sikkert desimere fiendenes tropper, en etter en. England kom underveis under fiendens kontroll, men nå var de to motstanderne jevnbyrdige i tropper, og det gikk mot en kostbar, men sikker seier for keiseren. Men på dette tidspunktet ble Geirr II plutselig svært syk, og døde i løpet av få dager. Hans sjarmerende og joviale sønn Halsten ble raskt erklært som ny keiser, og han sendte umiddelbart fredsfølere til de svekke opprørerne.

Imperiet ved Halsten Is tronbestigelse – et imperium svekket av borgerkrig.
Imperiet ved Halsten Is tronbestigelse – et imperium svekket av borgerkrig.

Ettermæle
Geirr II «Skyggens» regjeringstid var kort og vanskelig for riket, og det brakte riket på randen av kollaps. Han er husket som en ondskapsfull mann, og mange skuespill har blitt skrevet om dette – i folks minne – monsteret av en mann. Hans etterfølger hadde en vanskelig tid foran seg, hvor han måtte prøve å hele de sår hans far hadde skapt.

I neste del får vi et lite mellomspill-kapittel.

Relaterte innlegg

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.