Spilldagbok: Norgesveldet – historien om de norske kongene (del 26)

I dette mellomspill-kapittelet ser vi på hvordan den kjente verden har utviklet seg fra det Herrens år 1250 til 1350.

Norgesveldet er en spilldagbok fra Paradox’ storstrategispill Crusader Kings II, skrevet som et fiktivt historieverk fra moderne tid. Ved starten av kampanjen var alt så historisk riktig som Paradox har klart å få det, men da jeg tok over satte jeg raskt mitt eget preg på verdenshistorien. Du finner forrige kapittel her. Første kapittel (med lenker til alle de andre) finner du her.

Mellomspill – 1350 Anno Domine

I århundret som hadde gått siden 1250, hadde mye forandret seg i Midtøsten og Vest-Europa. Langs Atlanterhavskysten dominerte Skandinavia, med Irland og halve Frankrike og Iberia som en del av Norgesveldet. Baskernes kulturelle dominans var fortsatt sterkt, men de var ikke lenger uavhengige; absorbert inn i Skandinavia og det stadig mektigere franke imperiet. Baskerne var nå delt nesten på midten av disse to rikene.

I Sentral-Europa dominerte det tysk-romerske riket slik det gjorde et århundre før; et stabilt rike med ingen umiddelbare ambisjoner utover å forsvare grensene sine. Følgelig levde det hedenske riket Stor-Moravia fremdeles et utrygt, men uavhengig liv; en liten øy av sjamanisme midt i et katolsk hav. Enda mer overraskende var det kanskje at det polske riket, ledet av katolske riddere, ikke hadde invadert riket heller.

På de russiske steppene hadde Skandinavia gjort store innhogg, men til en stor kostnad i menn og penger. De siste tiårene hadde også ekspansjonen her stilnet av, all den tid de skandinaviske keiserne hadde vendt fokuset sør-vestover. Mongolene i Den Gyldne Horde var fremdeles store, men var plaget av stadige borgerkriger. Det eneste gjenværende innfødte riket var Ruthenia, men de ble sakte trengt tilbake av skandinavene i nord.

I Midtøsten var det Østromerske riket en stabil stormakt. Etter å ha gjenvunnet de tapte områdene på Krim og de omkringliggende steppe-områdene, hadde de romerske keiserne overlatt verden til seg selv. Men en enorm forandring hadde skjedd internt i riket: Den nylig kronede keiseren hadde oppgitt katolisismen for en kjettersk katolsk sekt, og fremtiden til riket var derfor usikker. Vil kristenheten igjen bli delt mellom et katolsk vest og et kjettersk øst, eller vil keiseren bli avsatt? Bare tiden vil vise det.

I det muslimske Midtøsten hadde mye forandret seg religiøst, men ikke politisk. Skandinavia hadde fått kontroll over det vestlige Afrika, og det kristne kongedømmet Nubia sør for Egypt hadde falt, men islam hadde samtidig blitt svært svekket. Følgelig hadde store deler av befolkningen i Egypt, langs Middelhavets kyst og i Levanten konvertert til katolisismen, og de muslimske fyrstene slet med å holde kontrollen. Enkelte sjeiker hadde overtil konvertert selv. Fremtiden til islam i Midtøsten var derfor usikker.

I India, hadde et nytt imperium i form av Rashtrakuta blitt dannet i sør, mens de nordlige delene var stort sett uendret. Dypt inne i Afrika var Mali fremdeles sterkt og forent, og hadde så langt holdt seg fredelig til sine nye, skandinaviske naboer.

Det politiske kartet av den kjente verden i 1350.
Det politiske kartet av den kjente verden i 1350.

 

Det kulturelle kartet av den kjente verden i 1350.
Det kulturelle kartet av den kjente verden i 1350.

 

Det religiøse kartet av den kjente verden i 1350.
Det religiøse kartet av den kjente verden i 1350.

Fortsett til siste del av Norgesveldet her!

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.