Se en liten bygd bli skapt, akkompagnert av klassisk spillmusikk fra Amiga-versjonen av The Settlers.
The Settlers er et av en liten håndfull spill som kan kjempe om tittelen «Joachims favorittspill noensinne» – og det er også spillet med størst vinnersjanser av dem alle. Det er et spill jeg har mange utrolig gode barndomsminner fra, men det som slår meg hver gang jeg ved jevne mellomrom finner ut at jeg vil spille det igjen, er at det fortsatt holder seg skikkelig bra. Jeg vet at oppfølgeren har flere tilhengere, men i mine øyne er det ingen tvil om at originale The Settlers er seriens beste spill. Og, altså, et av de aller ypperste strategispillene noensinne lansert.
Avansert strategi med lekker grafikk
The Settlers går, kort sagt, ut på å bygge opp et lite middelalderkongedømme. Det er et sanntidsstrategispill, men i motsetning til andre spill i sjangeren – som forøvrig ikke eksisterte slik vi kjenner den i dag da spillet ble påbegynt – handler det i praksis mer om bygging og ressursforvaltning enn kriging. Her er et eksempel:
For å utdanne én ridder, må du ha skjold og sverd. Disse produseres hos smeden, som må ha stål og kull for å lage dem. Kull kommer fra en kullgruve, mens stål kommer fra et smelteverk som i likhet med smeden er avhengig av kull, samt råjern. Det kommer naturlig nok fra en jerngruve. Gruvene er avhengige av mat for å fungere. Den enkleste matressursen er fisk, som kommer fra fiskere, men du trenger mye mer mat enn fiskerne dine kan produsere. Derfor må du ha bondegårder, som produserer hvete – som igjen kan sendes til mølleren for å bli korn, eller grisebonden for å bli mat for grisene. Kornet går til bakeren, grisene går til slakteren. Og dermed får du mat til gruvearbeiderne, kull og jern til smelteren og smeden, og skjold og våpen til å utstyre én ny ridder.
Dette er nok spillets mest avanserte produksjonskjede, men du har andre – de fleste yrker trenger verktøy (du kan ikke ha en smed uten hammer og tang), bygninger trenger stein og/eller treplanker for å kunne settes opp, og så videre. Og alle disse råmaterialene og produktene sendes rundt på et nettverk av veier, der individuelle bærere tar dem fra ett veisegment til det neste. Det er mye å lære, men den vakre presentasjonen gjør det til en langt hyggeligere opplevelse enn en skulle tro.
Ting tar tid!
The Settlers er et langsomt spill. Selv de enkleste oppdragene i kampanjen tar typisk en håndfull timer å fullføre, og på større kart vil du spille i dagevis. På spillets statistikkskjermer kan du se grafer som dekker opp til 24 timer med spilletid, og når starten av spillet ikke lenger vises på disse grafene, er det et godt tegn på at man har brukt ganske lang tid ett enkeltspill. Jeg har mange lagrede spill der starten av spillet for lengst er borte vekk (stort sett er det her snakk om flerspillerspill, men også enspilleroppdrag kunne ta over ti timer på det meste).
I dag ville nok et spill som krever så mye tid kommet med et svært lydspor fullt av forskjellige låter, men det var ikke så praktisk for et diskettspill for Amiga. Spesielt siden «hele» spillet skulle få plass i minnet samtidig. Så The Settlers har bare én bakgrunnsmelodi, som spilles om og om igjen helt til du blir lei av den, og skrur over på lydeffekter i stedet. Men det tok, i alle fall for min del, overraskende lang tid. Det varierte selvsagt hvor mye tålmodighet jeg hadde med den, men jeg kunne ofte spille i flere timer før jeg ble trett av musikken.
Låten, som er laget av Markus Kludzuweit, varer i tolv-tretten minutter, og med tanke på hvor mange timer jeg har brukt med The Settlers, tror jeg det må være den enkeltlåten jeg har hørt mest i hele mitt liv. Ikke bare det, men da jeg først gikk over til PC, fant jeg den etter hvert på nettet i det originale «mod»-formatet, og lastet den ned slik at jeg kunne høre på den uten å spille The Settlers.
Jeg tror likevel ikke det er like lett å verdsette musikken om man bare hører den uten den originale konteksten, altså grafikken og lydeffektene som spilte samtidig. Så jeg bestemte meg for å lage en liten video fra spillet, der jeg har klargjort en liten landsby for bygging og overlater resten til de små menneskene i spillet. Videoen varer i nesten 25 minutter, og jeg lar kameraet stå i ro hele tiden:
Musikken er altså i trackerformatet «mod», og bruker tre lydkanaler samtidig. Den fjerde av Amiga-ens fire kanaler brukes alltid av lydeffektene i spillet. Om man velger å skru musikken av, blir det naturlig nok mye mer lydeffekter samtidig. Om du har lyst til å høre musikken uten lyder, finner du den på YouTube:
På PC hadde man stort sett musikk i «midi»-format, som brukte et standardisert sett med lyder for alle låtene (der kvaliteten var avhengig av typen lydkort), men på Amiga ble lydeffektene (enten de var samplet eller laget digitalt) lagret sammen med hver individuelle låt. Du kan høre hvordan PC-versjonen tok seg ut på en SoundBlaster AudioPCI 128 her:
For moro skyld: The Settlers kom selvsagt aldri til Commodore 64 (at det kom til enklere Amiga-modeller enn Amiga 1200 var i seg selv et under), men det hindret ikke demoscene-musikeren Deadman i å lage en ganske kul remix av musikken på plattformen. Siden Commodore 64-musikk alltid er herlig, inkluderer jeg den er:
The Settlers på Amiga er et av mine favorittspill også. Har brukt utallige timer på dette spillet, og setter meg ned med gjevne mellomrom for å spille litt. Når jeg har bygd en del, «slipper» jeg ofte alt og bare følger med på hva de små krabatene foretar seg. Ganske fascinerende egentlig.
Som deg, gikk det faktisk utrolig lenge før jeg blei lei av musikken, selv om det kan loope i timesvis. Så det sier vel også litt om komposisjonen av den.
Fikk lyst til å spille litt igjen ;-)