Inntrykk: Milkmaid of the Milky Way

Vi har tatt en titt på dette kommende, norske indie-eventyret. Eller faktisk litt mer enn «en titt», siden det viste seg vanskelig å rive seg løs.

Norske Mattis Folkestad har i lang tid jobbet med et pek-og-klikk-eventyr ved navn Milkmaid of the Milky Way. Tidlig i januar vil det lanseres på både Steam og App Store for iOS, men jeg har fått muligheten til å teste det allerede nå. Det viste seg å bli en veldig hyggelig opplevelse.

Vestland, Vestland…

I Milkmaid of the Milky Way spiller vi ei ung jente ved navn Ruth. Hun lever på en avsidesliggende gård som klamrer seg til fjellsiden et sted dypt inne i en norsk fjord. Året er 1929, og det er vanskelige tider for Ruth. Begge foreldrene hennes har gått bort, og hun står alene igjen med alt ansvaret på gården. Folkene i bygda nede i dalen vil ikke lenger ha smøret hennes, og foretrekker margarin fra butikken i stedet. I tillegg skjer det mystiske ting om natten, og det kan virke som om noen er på jakt etter kuene hennes.

Det er ikke noen stor spoiler å si at disse «noen» er av utenomjordisk karakter, men så voldsomt mye mer skal jeg ikke nevne. Poenget er at det som starter som et rimelig rolig spill med hverdagslige gjøremål, raskt utvikler seg til noe litt mer eksotisk. Og selv om du sikkert skjønner hovedkonseptet allerede, er jeg rimelig sikker på at du ikke kommer til å forutse spillets sentrale vri. Der fikk i alle fall jeg meg en stor overraskelse.

Milkmaid of the Milky Way fungerer som et tradisjonelt, todimensjonalt pek-og-klikk-eventyr. Du utforsker fargerike, håndtegnede 2D-miljøer, der du løser gåter og leter etter ting som kan hjelpe deg videre i handlingen. Du vet kanskje ikke alltid hvorfor, men som i eventyrspill flest gjelder det å plukke opp alt som ikke er spikret fast (og i alle fall én ting som er det).

Gåtene er generelt ikke så veldig avanserte. Ofte handler de bare om å bruke riktig greie på riktig sted, men etter hvert blir det gjerne litt mer komplisert. Heldigvis gir gåtene stort sett mening, selv for en treiging som meg, og jeg måtte bare av og til ty til den gode, gamle «prøv alt på alt»-metoden. Ruth er også svært rask til beins, så det tar vanligvis ikke så lang tid å saumfare de tilgjengelige miljøene på jakt etter ting man eventuelt har oversett.

Det er alltid vanskelig å bedømme vanskelighetsgraden til gåtene i et eventyrspill basert på egne prestasjoner, men vi snakker altså mer Telltale før The Walking Dead enn LucasArts på nittitallet her. Dette er først og fremst en koselig og historiedrevet eventyrfortelling, ikke en IQ-test i forkledning.

Jeg ble raskt fengslet

Jeg hadde egentlig ikke tenkt å spille Milkmaid of the Milky Way så veldig lenge. Versjonen jeg har fått tilgang på er ikke helt ferdig, så naturlig nok tenkte jeg at det holdt å spille det en liten stund for å danne meg noen førsteinntrykk, og så ta resten i forbindelse med lanseringen i januar. Men slik gikk det ikke; da jeg først hadde begynt, var det aldri særlig fristende å slutte å spille. Dermed gikk kvelden, og Magnus Carlsen hadde allerede oppnådd remis før jeg fikk summet meg til å sette meg ned foran TV-en. Jaja!

Milkmaid of the Milky Way er ikke det mest avanserte spillet i sjangeren, og det er heller ikke så voldsomt stort. Men det er rett og slett et veldig flott og hyggelig eventyr, og selv om jeg kanskje ikke skal driste meg til å si at det er noe spesielt «norsk» over det (store deler av spillet er nok heller inspirert av en helt annen kultur), så byr det på en egenartet opplevelse som appellerte veldig til meg. Så klart er det mange elementer her som minner om andre spill, men helheten og utførelsen føles frisk og unik.

Ah, og hele spillet er skrevet på rim. I starten syntes jeg det var et litt merkelig valg, men jeg ble raskt vant med det, og det er nok med å gi spillet sin særegne stil.

Spillet har også veldig god flyt, med en handling som stadig vil videre i stedet for å gjemme seg i bakgrunnen mens du løser gåter. Det er nok en av hovedgrunnene til at jeg slet med å legge spillet fra meg; den stadige progresjonen ga meg alltid konkrete mål og motivasjon til å oppnå dem. Jeg har ikke så veldig stor sans for eventyrspill der historien fortelles i små porsjoner mellom lange strekk med gåter, og slik er heldigvis ikke dette spillet.

Utvikleren Mattis Folkestad har selv programmert spillet, skrevet dialogene og laget både grafikken og musikken. Jeg liker den fargerike grafikkstilen godt – bakgrunnene er litt barnebokaktige, noe som funker fint, og selv om figurene er piksellerte, er det mye liv i dem. I tillegg har spillet flere små detaljer man kanskje ikke legger merke til med en gang, slik som fluer i fjøset og fugler som seiler på vinden over fjellheimen. Men det er kanskje musikken som imponerer meg mest, med noen virkelig herlige låter som er med å skape den flotte stemningen i spillet, enten du befinner deg på bondegården og hører munnharpe i bakgrunnen eller i mer science fiction-aktige miljøer der åttitalls-synthen preger lydbildet.

Konklusjon

Milkmaid of the Milky Way er ikke bare et imponerende stykke arbeid fra én person, men et spill jeg tror de aller fleste tilhengere av eventyrspill vil sette pris på. Versjonen jeg har fullført er ikke helt ferdig, og det lille jeg opplevde av rusk i maskineriet blir antakeligvis fikset til lanseringen. Men selv om spillet hadde blitt skipet rett ut på markedet nå, så hadde jeg fortsatt ikke nølt med å anbefale det. Det er ikke et tjuetimersspill med gåter som krever at du trekker frem notatblokka, men et spill som vil gi deg en kveld eller to med trivelige opplevelser i godt selskap. Jeg storkoste meg, og håper at dette ikke blir siste gangen vi hører fra Ruth og de nye vennene hennes.

Milkmaid of the Milky Way lanseres 5. januar på Steam og App Store.

Om bildene i artikkelen: Jeg tok en del bilder selv, men valgte til syvende og sist å bruke bildene fra Steam-siden for å ikke avsløre mer enn nødvendig (siden spillet fortsatt ikke er ute). Unntaket er toppbildet, som er veldig likt et eksisterende bilde.