Nye retrospill til samlingen

Spillhistorie-arkivene blir stadig større. Kanskje på tide å starte museum snart?

Det er tid for nok en oppdatering om ferske tilskudd til retrospillsamlingen her i Spillhistories stadig mer overfylte hovedkvarter. Denne gangen har jeg kjøpt spill for Commodore 64, Amiga, Nintendo DS og, eh, Amstrad. Det siste der var egentlig ikke meningen.

F-19 Stealth Fighter (Amiga)

De fleste blir overrasket når de hører at Sid Meier opprinnelig var kjent for flysimulatorene sine. F-19 Stealth Fighter for Amiga og PC var den siste flysimulatoren han sto bak (noen andre ordnet versjonen for Commodore 64), og det er et interessant spill. Utviklingen ble påbegynt mens det amerikanske stealth-flyet F117A bare var noe det gikk rykter om, og simulatoren ble basert på analyser og teorier om hvordan flyet kom til å bli. Man trodde også det kom til å få navnet F-19. Samme dag som spillet ble lansert, innrømmet den amerikanske regjeringen at F117A faktisk eksisterte. Om det var noen sammenheng mellom de to hendelsene, tviler jeg på. Men morsomt, likevel.

Golf Construction Set (Commodore 64)

Ærlig talt ikke et spill jeg vet så mye om, men jeg har alltid vært fascinert av spill som tilbyr muligheten til å designe egne baner. Dette var visstnok en «limited edition», men hvor begrenset den faktisk er, vet jeg ikke. Den var i alle fall billig. Nå for tiden spiller jeg sjeldent golfspill, men jeg husker at jeg koste meg med Leaderboard Golf på Commodore 64.

Eureka! (Commodore 64)

Et spill som kanskje har en mer interessant historie enn selve spillet er i seg selv. Kort sagt er det snakk om et teksteventyr laget av Ian Livingstone – forfatteren av «velg ditt eget eventyr»-bøker som endte opp som en av sjefene hos Eidos. Da spillet først kom ut, lovet utgiver Domark 25 000 pund i belønning til den første personen som kunne bevise at han eller hun hadde fullført spillet. Dessverre for meg, ble prisen vunnet av en tenåring ved navn Matthew Woodley i 1985. Men jeg kan jo fortsatt spille spillet, som ifølge boksen inneholder 250 kilobytes med mysterier.

Toyota Celica GT Rally (Amiga)

Jeg klarte ikke å vente på at Codemasters skulle annonsere Dirt Rally 2, så jeg kjøpte like godt dette Amiga-spillet fra Gremlin for å få litt mer rally inn i livet mitt. Vel, okay. Jeg regner vel ikke med at det blir helt det samme. Det som fristet meg, var de kule væreffektene spillet har. Ganske unike for et så gammelt bilspill. Dette spillet er fra tiden da Carlos Sainz herjet rallysporten med samme bilmodell. Han var en fører jeg likte veldig godt. Artig nok hadde broren min en Toyota Celica 90-modell. Det var en kul bil.

Spy Hunter (Commodore 64)

Dette var et av de første spillene jeg fikk på Commodore 64, på en piratkassett satt sammen av en venn som hadde hatt sin maskin en stund. Det ble raskt en favoritt, og det er fortsatt et spill som faktisk er ganske artig å spille. Konseptet er veldig enkelt: Du styrer en bil (og av og til en båt) sett ovenfra, og må komme deg helskinnet gjennom vertikalt skrollende miljøer fulle av folk som vil drepe deg. Underveis kan du smette inn i vennligsinnede lastebiler, som utstyrer deg med ulike våpen og forsvarsmekanismer.

Aliens (Amstrad)

Dette er et offisielt spill løst basert på filmen ved samme navn, der du styrer Ripley ombord på en rombase infisert av xenomorphs. Det er et rimelig enkelt spill, når alt kommer til alt, men det skilter med en ganske guffen stemning, og må nok regnes som en av forfedrene til dagens «overlevelsesskrekk»-spill. Retro Gamer kallte det «det skumleste 8-bit-spillet noensinne», og mens jeg tror titler som Project Firestart er like gode kandidater, er det et interessant spill.

Her fikk jeg meg imidlertid en overraskelse: Jeg trodde jeg bestilte spillet på Commodore 64, men har visst fått Amstrad-versjonen i stedet! Jaja. Boksen er vel lik, og jeg kommer nok til å spille det mest på emulator, uansett.

Minesnake (Sharp MZ)

Dette spillet har jeg riktignok laget selv, så det er litt juks. Men det er ikke meg som står for utgivelsen, og det var faktisk en ganske kul opplevelse å få den fysiske kassetten i posten. Hvis noen hadde fortalt meg at jeg skulle bli spillutvikler og få et spill utgitt kommersielt i 2016, så hadde jeg sannsynligvis flirt godt av dem. Men det er altså det som har skjedd, selv om det altså er snakk om en liten «homebrew»-utgivelse til en plattform kun de færreste har hørt om. Det var uansett glimrende å motta kassetten i posten. Coveret er laget av Petko Mishev, og jeg syntes det er ganske stilig (det er til en viss grad ment å etterligne japanske spillcover til samme plattform, fra tidlig på åttitallet). Det tar seg ikke like godt ut på bilder som i virkeligheten – trykk-kvaliteten er høyere enn den ser ut.

Russell Grant’s Astrology (Nintendo DS)

Jeg fant dette spillet i ei tilbudskasse på Mega, og etter merkelappen å dømme har det ligget og slengt i butikken siden den var en Ica-butikk. Det kostet 10 kroner. Jeg har ingen interesse av å noensinne prøve det.

Amiga Future no. 124 (papir…)

Ikke akkurat et spill, men det kom med CD. Det var overraskende moro å lese et skikkelig Amiga-blad i 2017, og jeg skrev litt mer om opplevelsen i går.