Inntrykk: Scanner Sombre

Introversions nyeste spill er kort og godt.

Tenk deg at du befinner deg i et dypt hulesystem uten lyskilder, men der du har mulighet til å visualisere omgivelsene dine ved hjelp av et avansert lidar-system. Du har en slags pistol som skyter laserstråler. Når hver av disse treffer en hulevegg, reflekteres de tilbake og treffpunktet registreres og visualiseres som liten prikk av glødende lys. Pistolen skyter ut store mengder slike stråler, så i praksis ser det ut som du gradvis spraymaler veggene med små lysprikker. Jo lenger du holder inne museknappen, jo mer «maler» du. På den måten forvandler du de totalt usynlige omgivelsene til noe du kan se og tolke.

I begynnelsen er lidar-systemet ganske svakt.
I begynnelsen er lidar-systemet ganske svakt.

Nå tenk deg at hulesystemet du befinner deg i er hjemsøkt. Hva eller hvem som hjemsøker det, skal ikke jeg røpe.

Dette er Scanner Sombre, det nyeste spillet fra den britiske indie-utvikleren Introversion. Det er et kort spill – det tok meg cirka en og en halv time å fullføre – men jeg er veldig glad for at jeg har spilt det.

Gåsimulator med en herlig vri

Rent teknisk, havner spillet sånn omtrent innenfor sjangeren «gåsimulator» eller «vandrespill». Det har litt lett plattformhopping, og du kan faktisk dø om du feiler, men stort sett er verken det å holde seg i live eller det å finne veien gjennom hulene noen spesielt stor utfordring. I stedet handler det om å gradvis oppdage hva som befinner seg i tussmørket, samtidig som du suger til deg stemningen.

Lurer på hvor mange prikker det er her.
Lurer på hvor mange prikker det er her.

Jeg nøler likevel med å putte det helt i samme bås som Gone Home, Dear Esther eller det nye What Remains of Edith Finch. Litt fordi historiefortellingen i Scanner Sombre er mye mer dempet, og litt fordi lidar-systemet gjør at spillet føles veldig annerledes.

Det er nemlig noe enormt tilfredsstillende og lekent over hele prosessen, der du starter med ingenting og gradvis avdekker geometrien i miljøene rundt deg. Det føles på en måte som om du er med å skape verden selv, og når jeg spiller det har jeg en tendens til å «male» mye mer enn jeg egentlig trenger, fordi det er så moro å se hvordan den åpenbarer seg. Selv da jeg hadde fullført spillet, endte jeg opp med å spille en god porsjon på nytt uten noe annet mål enn å male miljøene.

Hm!
Hm!

Men om du ikke fascineres like mye av grunnkonseptet som jeg gjør, bør spillet fortsatt klare å holde på oppmerksomheten din en stund, ettersom det ved jevne mellomrom introduserer nye funksjoner som gjør scanningen enklere og mer interessant. Samtidig er hulesystemet delt opp i ulike seksjoner, med forskjellige typer utfordringer og opplevelser som venter. Inkludert, som du sikkert har skjønt, noen grøss her og der.

Disse seksjonene er kun tematiske. Med det mener jeg at spillet ikke har noen lasteskjermer, og når du etter hvert får tilgang på en slags kartmodus, så kan du se alle de utforskede delene av hula samtidig. Heftig nok, ser det ut som kartet egentlig bare zoomer kameraet kjempelangt ut, og det du ser er derfor veggene du selv har malt, slik du har malt dem, fra en helt annen synsvinkel.

Bildene under viser samme område bli stadig mer synlig ved bruk av scanneren:

Skikkelig lekkert

Jeg tror ikke skjermbildene klarer å vise nøyaktig hvor flott dette spillet ser ut i praksis. Det visuelle uttrykket er sterkt inspirert av virkelighetens lidar-scannede bilder, men med noen små justeringer – for eksempel, fungerer vann annerledes ved at du ikke kan scanne det, og du i stedet ser det ved hjelp av refleksjonene av prikkene rundt. Hele opplevelsen er litt som en lang og interaktiv scene-demo, og Introversion klarer å gjøre veldig mye ut av veldig lite med dette spillet.

Veldig pent.
Veldig pent.

Like viktig er lyden – Scanner Sombre er fullt av stemningsskapende lydeffekter og sparsommelig, men veldig effektiv musikk (ofte med et snev av prog-rock over seg – Introversion er britiske, tross alt). Om ikke grafikken klarer å selge illusjonen av å være i ei stor hule, vil lydene definitivt gjøre det, og ulike lyder gir ulike områder helt forskjellig stemning. Totalpakken er overraskende heftig. Men vi skal selvsagt ikke se bort ifra at fryden jeg følte under spillingen har litt å gjøre med at jeg aldri har prøvd noen spill som har brukt denne typen partikkelbasert grafikk før.

Det området der presentasjonen snubler litt, er når det presenterer spillfigurens tanker som tekst uten tale. Det er mulig dette er et bevisst valg, men noen ganger fikk jeg ikke med meg de små tekstbolkene fordi jeg var så opptatt av å spraymale omgivelsene mine med lys.

Gulp!
Gulp!

I tillegg skal det sies at de øvrige visuelle aspektene vanligvis er ganske enkle, og bærer preg av at dette ikke er et spill laget med et særlig stort budsjett. Animasjoner er nesten ikke-eksisterende og de få tingene som lyses opp av ekte lyskilder ser ut som de er fra et ti år gammelt spill. Jeg sitter med andre ord med følelsen av at jeg har spilt noe veldig kult, men det ikke er i nærheten av å nå konseptets potensial.

Ikke et stort prosjekt

På én måte kan jeg skjønne hvorfor spillet føles så enkelt. Introversion kommer rett fra to veldig svære prosjekter, der det ene (Subversion) gikk helt galt, og det andre (Prison Architect) vokste seg mye større enn planlagt. For all del, Introversion er nok kjempefornøyd med millionselgeren Prison Architect, men jeg tror de hadde behov for å lage noe mindre ambisiøst. Noe som ikke tok mange år å fullføre. Dessuten er Scanner Sombre et spill som skiller seg markant fra deres tidligere utgivelser, og en mer avansert versjon ville nok krevd andre typer ressurser av selskapet enn det de har til rådighet.

Må jeg ned dit?
Må jeg ned dit?

Uansett hva som er tilfelle bak kulissene, er Scanner Sombre et flott lite spill, med et konsept som fungerer glimrende. Jeg storkoste meg i de nesten nitti minuttene jeg brukte på å fullføre det, og jeg kommer sannsynligvis til å gå tilbake for å spille gjennom det på nytt (det har New Game+, der du starter med alle egenskapene du avsluttet med). Og i motsetning til gårsdagens vandrespill, What Remains of Edith Finch, er dette en opplevelse jeg ikke har problemer med å anbefale selv de som er skeptiske til sjangeren. Det er såpass annerledes, og såpass friskt, at du bør oppleve det.

Så får jeg samtidig bare håpe at konseptet en eller annen gang knabbes av noen med litt mer ressurser, som kan gi oss en enda mer spektakulær opplevelse.

Scanner Sombre er til salgs for 80 kroner på Steam og GOG. I skrivende stund har det 20% lanseringsrabatt begge steder, og prisen er ca. 64 kroner. Selv om det er kort, skal det godt gjøres å klage over den prisen.

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.