Vi følger menneskehetens steg ut i det store verdensrommet i Paradox’ episke 4X-tittel.
Paradox Development Studio utga i fjor vår sin første ikke-historiskbaserte strategitittel, og med Utopia kom undertegnede igjen inn i spillet. Denne spilldagboken følger presidentene i Republikken Sol. Første kapittel starter 30 år inn i spillets gang, og hvert kapittel vil fortelle om utviklingen under den avgående (eller døde) presidentens regjeringstid. Så med det sagt, her er rapporten for den første presidenten:
Rapport: President Maria Mendez av Republikken Sols presidenttid
Av: Sjefskronikør Johan Andersson
Tretti år. Litt over en generasjon. I løpet av denne korte tiden har vi gått fra å ta våre første babysteg på den galaktiske scenen til å kontrollere et imperium med hele syv planeter. Mye av grunnlaget ble lagt av vår første president. Men det var med Maria Mendez’ presidenttid, snart tjue år siden nå, at det virkelig tok av. En generasjon i Sol kjenner henne som en sterk frokjemper for ekspansjon, og hun sto også for etableringen av gode relasjoner med begge våre kjente felles stjernefarere. Mot slutten av sin presidenttid åpnet hun vår verden for immigrasjon fra orassinernes sivilisasjon, og vår rases mulighet for å emigrere den andre veien. Hennes plass i historiebøkene er sannelig sikret.
Etter anmodning fra republikkens senat gir jeg herved en oversikt over president Maria Mendez’ presidenttid og republikkens tilstand ved slutten av hennes presidenttid.
Kart over republikken anno 2030
Republikken Sol består av 23 stjernesystemer, hvorav seks har bebodde planeter. Unik i så henseende er Alpha Centauri-systemet, som har to bebodde planeter. Alle planeter under vår kontroll har kun menneskelige innbyggere, men dette kan fort forandre seg nå som immigrasjonsavtalen med Orassia er undertegnet.
Først har vi vårt originale hjem, Jorden. Hun er vår mest innbyggerrike planet. Under president Mendez har slummene blitt renovert og snart vil det ikke være plass til flere mennesker her. Heldigvis har vi masse plass på de andre planetene i republikken vår!
Dernest har vi vår første utenomjordlige koloni; Atlantis. Den ligger i Alpha Centauri-systemet og er en planet dominert av store havområder. Planeten har mye urealisert potensiale, med mye giftig tang og aktive vulkaner som vi forhåpentligvis vil få under kontroll med tiden.
Tredje planet er Dawn, som ligger i det ellers uproduktive systemet Sirius. Kolonien har nådd sitt voksepotensial for nå, inntil vitenskapen kan løse problemen den har med ville dyr og vegetasjon.
Dernest har vi Soma, som ligger i Scodd-systemet. Denne planeten har også vegetasjonsproblemer, men den har ennå ikke nådd sitt fulle potensial i innbyggertall. Det er to ting som peker seg ut ved denne kolonien. For det første: Hallusiogener som forekommer naturlig i atmosfæren, og som presidenten etter en lengre vurderingstid lot være, og som har gjort planeten til en populær turistattraksjon i republikken.
Men den virkelig viktigheten ved planeten er at den ligger i nærheten til Duracchus-systemet, som vi kontrollerer ved vår kontroll over Soma. Dette systemet inneholder de fantastiske ruinene av en ringverden! For et inntellekt det må ha tatt å bygge det! For en vitenskapelig bragd! Det er i ruiner, og vi har ikke teknologien til å reparere det. Men en dag skal vi gjøre det, og vi kan gjøre det på grunn av Somas innflytelsessfære.
Deretter returerer vi til Alpha Centauri, hvor Albion ligger. Full av fiendlige dyr og giftig tang har planeten snart nådd sitt foreløpige potensiale. Som en relativt nylig kolonisert planet har den ennpå ikke sett noe særlig strukturell utvikling.
Vår nest siste koloniserte planet er San Fernando i Matsonia-systemet. Den er den eneste planeten som ikke er direkte koblet til resten av republikken, med en smal stripe av åpent territorium ikke eid av noen.
New Jamestown, i Nokkam-systemet, er vår nyeste koloniserte planet. Den ligger nær til vår tids Ville Vesten, siden nabosystemene Briscoll og Kongath er – dog i teorien under republikkens kontroll – i realiteten under kontroll av farlige pirater. Forhåpentligvis vil marinen snart være sterk nok til å utrydde dem. I mellomtiden holder de seg heldigvis for det meste til seg selv. Akkurat som de etter alt å dømme eldgamle – og ekstremt sterke – lovløse i Hythara-systemet på andre siden av republikken. New Jamestown har en merkelig egenskap: Den har mineraler av ekstremt dårlig kvalitet. Noen mener at forløperrasen Vultaum – vi vet veldig lite om denne nå utryddede ormelignende rasen – har hatt en hånd med i spillet her en gang for lenge siden.
Våre naboer
Så langt har republikken bare møtt to andre romfarende raser. Den skumleste er også den første vi møtte: Pirak-kollektivet. De bor mot vår galaktiske sør og er en rase med én kollektiv stemme; de tenker og agerer i fellesskap. Og de er stygge. De kontrollerer kun tre planeter og har et innbyggertall på 31 milliarder – mot våre syv planeter og 51 milliarder innbyggere. Det er tydelig at vi mennesker må gå hjem og ligge sammen!
Den andre rasen er Borgerrepublikken Orassia til vårt galaktiske nord. Denne rasen er – i alle fall per i dag – våre venner. Og søte venner også! De har en underdanig rase som hører hjemme på moderplaneten deres, zemmerpukene, og kontrollerer fire planeter. De er svært få, bare seks milliarder orassier. Men deres tjenere, zemmerpukene, er hele 20 milliarder sjeler.
Slik ender rapporten.