Den enkleste løsningen for å komme i gang med Amiga-spilling på PC.
Amiga var en revolusjonerende plattform da den først kom ut, og selv om den aldri helt klarte å knekke koden for det amerikanske markedet, ble den en favoritt her i Europa. Her i Norge var Commodore 64 den klart mest populære spillplattformen på åttitallet, og Amiga var for mange den naturlige oppfølgeren. I løpet av maskinens levetid fikk den en lang rekke klassiske spill, og spesielt på åttitallet var det vanligvis Amiga som fikk de beste versjonene av spill som kom til flere plattformer. Derfor er det en god idé for alle som bryr seg om spillhistorie eller liker å spille klassiske spill å prøve å gjøre seg kjent med Amiga-plattformen og spillene den fikk.
Den enkleste måten å gjøre dette på, er ved hjelp av emulator. Men det er noen ting som kompliserer denne prosessen. For det første, er det slik at når jeg sier «Amiga-plattformen», så er det litt misvisende. Amiga-maskinene kom i en rekke varianter, og mellom debuten til Amiga 1000 (som opprinnelig kun het Amiga) i 1985 og moderselskapet Commodores konkurs i 1994 kom det 16 forskjellige Amiga-modeller, inkludert én ren spillkonsoll og én merkelig, CD-basert multimediamaskin. Standardmodellene kunne også oppgraderes, og resultatet er at det ikke er helt rett-frem å finne ut hvilke spill som funker på hvilke modeller og hva slags spesifikasjoner man bør ha for å spille dem.
Den beste Amiga-emulatoren tilgjengelig er WinUAE, og den emulatoren kan best beskrives som et beist. Å sette den opp skikkelig kan være pes selv for erfarne Amiga-eiere, og for nybegynnere som ikke kjenner til plattformen fra før, må det fortone seg som et mareritt. Og det er før vi begynner å snakke om ROM-filene, som består av Amiga-maskinens grunnleggende og innebygde programvare, og som ikke er fritt tilgjengelige. Du finner piratversjoner på nettet, hvis du vet hva du skal lete etter, men de er ikke inkludert med WinUAE.
En potensiell løsning er Amiga Forever, en kommersiell Amiga-emulator basert på WinUAE, som ordner alt det kompliserte og inkluderer alle filene du trenger (med lisens). I teorien betyr det at du slipper unna alt stresset, og bare kan hive deg inn i plattformens herlige spillunivers. Amiga Forever kom nylig i en ny versjon, og jeg har tatt en titt.
Tre utgaver, men bare én er relevant
Amiga Forever kommer i tre varianter – Value, Plus og Premium. Value kan du bare glemme med en gang, det er en svært begrenset versjon som kun gir deg tilgang på de eldste Amiga-modellene (frem til og med Kickstart 1.3). Cloanto sier den kjører «70 prosent» av Amiga-spillene; det er godt mulig de har rett, men de resterende prosentene inkluderer mange av plattformens beste spill. I tillegg mister du mange andre muligheter, slik som tilgangen på WHDLoad – noe jeg vil snakke mer om senere.
Plus-versjonen er den du antakeligvis vil ha, og det er den jeg har testet. Her får du tilgang på alle filene du trenger for å emulere alt av kommersielle Amiga-modeller (og litt mer!), samt over 50 inkluderte spill (mot over 20 i Value Edition) og over 100 demoer. Et galleri med litt historiske bilder og scannede gjenstander er også med i pakken.
Premium-versjonen inneholder dette, pluss tre DVD-plater fulle av historiske videoer. Denne versjonen er, utrolig nok, kun tilgjengelig i fysisk form. Jeg kan virkelig ikke skjønne hvorfor den ikke er tilgjengelig digitalt, men kanskje Cloanto tror det står 2007 og ikke 2017 på kalenderen. Bare få den ut på Steam, Cloanto!
Siden Value Edition suger og Premium Edition kun er tilgjengelig på DVD (for 50 dollar pluss moms og avgifter i tolla), er det altså egentlig bare Plus Edition som er relevant. Heldigvis er den ganske solid.
Enkelt å sette opp
Installasjonen kunne omtrent ikke vært lettere, og det eneste som kanskje kan forvirre litt er spørsmålet om hva slags filer som skal assosieres med emulatoren. Hvis du ikke har peiling, velger du bare alle. Erfarne emulatorbrukere kan nok kutte ned litt, eller kanskje til og med droppe alt unntatt det eksklusive .rp9-formatet.
Amiga Forever kjører på noe som heter RetroPlatform, som er en felles plattform for Amiga Forever og søsterproduktet C64 Forever. Systemet er lett å skjønne; de relevante tingene ligger under Amiga Files-menyen, der du finner Systems, Games, Demoscene, Gallery og Videos. Sistnevnte er bare DVD-greier, så den kan du ignorere. Gallery er de historiske dokumentene jeg nevnte; artig, men ikke noe du kommer til å styre så mye med.
Så da har vi Systems, Games og Demoscene som de tre mest relevante kategoriene. Der finner vi henholdsvis ferdigoppsatte Amiga-systemer, inkluderte spill og demoscene-produksjoner. Det er også her du legger inn nye systemer, spill og demoer selv; pakken har mye rart inkludert, men du kommer helt sikkert til å ville bruke emulatoren til andre ting også.
Inkluderte spill
Spillutvalget er litt «bob, bob, bob» – det er mye rart her, og mye som kanskje ikke er kjempeinteressant. Men det er også noen kjente og kjære spill som du bør ta en titt på.
For eksempel inkluderes det ekstremt innovative actioneventyret Exile, som faktisk fikk karakteren 10 i et spesialnummer av Edge. Vi har også handelsspillet Ports of Call, som tydeligvis er ekstremt populært (vårt tilbakeblikk på spillet sto vel for omtrent halvparten av den månedens trafikk). Fotballfrelste kan kose seg med ganske mange spill – Kick Off 1 og 2, Goal!, Football Glory og Football Glory Indoors samt både Player Manager 1 og 2 og begge Tactical Manager-spillene (ah, og Kick Off 3 og Kick Off ’96, men jeg tror vi bare later som de ikke eksisterer).
En personlig favoritt er Megaball (versjon 4.0), en av de aller beste utgivelsene i Arkanoid/Breakout-sjangeren. Fra norske Edgar M. Vigdal, som dessverre døde for noen år siden, får vi «shareware»-spillene Deluxe Pac-Man og Deluxe Galaga. Disse to spillene hadde neppe hadde passert advokatene i dag, men som regnes som klassikere på Amiga. Apropos advokater; den høyst uoffisielle Amiga-versjonen av Dr. Mario har også funnet veien inn i samlingen, sammen med offisielle Amiga-versjoner av Arkanoid og Pac-Mania; antakeligvis fikk Amiga-utgiverne alle rettighetene til sine versjoner av disse spillene, slik at de kunne puttes i samlingen uten å involvere Taito eller Namco.
Jeg kan også nevne det artige Defender-aktige Datastorm, et interessant lite strategieventyr ved navn Lost Dutchman Mine, pek-og-klikk-eventyret Nippon Safes og plattformspillene Soccer Kid og Traps & Treasures. Ellers er det noen spill du også finner gratis andre steder, som pek-og-klikk-eventyrene Flight of the Amazon Queen og Lure of the Temptress, samt det som tradisjonelt regnes som det aller første Amiga-spillet gitt ut, nemlig det surrealistiske Mindwalker fra Commodore.
Spillsamlingen er en veldig fin bonus, men jeg vil være forsiktig med å beskrive dem som et stort kjøpsargument i seg selv. Antakeligvis har ikke Cloanto ressurser til å skaffe de helt store titlene. Det er litt smålig å klage på en samling som tross alt inneholder over 50 spill, og du vil garantert finne mye å glede deg over her. Bare ikke regn med at alt er like godt eller populært, og hvis du ikke er kjent med Amiga-spillenes verden fra før, vil jeg anbefale at du ser andre steder etter en skikkelig introduksjon.
Når pakken først har såpass mye obskure greier, er det forresten litt rart at Cloanto ikke har hentet inn flere av plattformens klassiske gratisspill.
Å legge inn nye spill
Å legge inn ekstra spill er uansett ganske enkelt. Det du gjør er å velge «new» i hovedmenyen, og så får du opp et vindu der du begynner med å skrive inn tittelen. Sannsynligvis får du treff i RetroPlatform-databasen. Da kan du sjekke hva slags plattform du trenger (Amiga 500, Amiga 1200, og så videre) ved å trykke på lenken ved siden av, og så er det i de aller fleste tilfellene bare å gå inn i «configuration»-menyen og velge riktig plattform. Du må selvsagt også velge diskettfilene, og legge disse inn i konfigurasjonen. Det er litt rart at du manuelt må koble opp mot RetroPlatform-systemet og sjekke konfigurasjonen; dette burde egentlig ha blitt gjort automatisk. Men det tar under minuttet, og så er spillet klart for å spille.
Du kan selvsagt endre på ting etterpå, og konfigurere videre om du ønsker det (mange spill listet opp for Amiga 500 fungerer for eksempel fint på Amiga 1200, og kan til og med være bedre der). Faktisk kan du også spille spill direkte fra Windows, ved å dobbeltklikke på dem. Første gangen du gjør dette, får du opp en lignende meny.
Ikke la deg skremme av alle mulighetene her – du trenger generelt ikke å rote med mer enn «general» og «configuration», og det er «tooltips» for alt:
Nye spill kan du finne på nettet, og Amiga Forever har faktisk en knapp du kan trykke på for å få opp en side med mange lovlige nedlastingslenker. Da nettet enda var ungt, var det nemlig slik at en rekke nettsteder fikk tillatelse til å legge ut Amiga-spill fra ulike utgivere og utviklere helt gratis. Ofte fikk de bare en generell tillatelse, noe som selvsagt gjorde at alt et velvillig selskap hadde tatt i ble lagt ut av entusiastiske webmastere, sikkert uten at det ble sjekket særlig nøye hvem som hadde de faktiske rettighetene. Likevel var det ingen som klaget. I dag er mange av disse nettstedene borte, og det er nok på tide Cloanto oppdaterer lenkene sine.
Et eksempel som fortsatt fungerer er Ami Sector One, som faktisk har spill fra EA og Activision – sikkert uten at noen hos disse selskapene husker at de ga dem tillatelse i utgangspunktet.
Demoer
I demoscene-mappen er det over 100 demoer, der de eldste er fra åttitallet og den nyeste er fra 2008. Det er en ganske god samling her, og norske grupper som Andromeda og Spaceballs er selvsagt godt representert. Men det er noen åpenbare hull i samlingen, og jeg vet om ganske mange andre demoer jeg personlig ville inkludert i en «best of»-samling som (jeg antar) dette skal være. Det er jo selvsagt subjektivt, men med mindre det er rettighetsproblemer inne i bildet, tror jeg ikke folk hadde klaget om samlingen hadde vært enda litt større.
Denne norske demoen er selvsagt med:
Ferdige oppsett
Utenom ROM-filene og den generelle brukervennligheten, ligger Amiga Forevers største verdi i de ferdige oppsettene som følger med.
Disse inkluderer selvsagt alle standardmodellene; Amiga 1000, Amiga 500, Amiga 600, Amiga 1200, og så videre. Med disse kan du bruke Amiga Forever som en tradisjonell Amiga, altså ved å putte inn og bytte rundt på diskettfiler manuelt for å kjøre de spillene og programmene som ligger på dem. I utgangspunktet er det Workbench-diskettene som står i den virtuelle diskettstasjonen. Workbench er altså et grafisk grensesnitt som minner litt om Windows. Systemet kommer med en rekke små standardprogrammer, og selvsagt også muligheten til å putte inn andre disketter og laste inn programmer og spill derfra. Nyere modeller har nyere og bedre Workbench-versjoner.
Mer interessant enn standardoppsettene er de ferdiginstallerte harddiskoppsettene som følger med i pakken, der Workbench har blitt installert til harddisk og utvidet med en rekke ekstra tredjepartsprogrammer. Med disse kan du i prinsippet få den virtuelle Amiga-en din til å oppføre seg langt mer som en moderne PC, og noen er såpass avanserte at de inkluderer muligheten til å surfe på nettet. Akkurat det var riktignok mye kulere for ti år siden, da nettet i større grad var kompatibelt med de klassiske nettleserne for Amiga. Nå skal du være heldig om du får opp noe i det hele tatt når du kobler deg på et nettsted, og du kan nesten være helt sikker på at det ser horribelt ut.
Pakken inkluderer blant annet et relativt standard Workbench 3.x-oppsett, som gir deg opplevelsen av hvordan en noe oppgradert Amiga med litt ekstra tilleggsporgrammer fungerte på nittitallet. Den har forhåndsinstallerte programmer som lar deg se bilder og videofiler (til en viss grad), høre musikk, tegne pikselkunst og drive avansert filbehandling, og i tillegg har den flere Workbench-tillegg som gjør systemet langt mer brukervennlig.
Et enda mer avansert og omfattende oppsett heter AmiSYS, og her får du i praksis alt det over og mye mer – blant annet emulatorer av forskjellige andre systemer, så du for eksempel kan emulere klassiske Mac-maskiner i Amiga-emulatoren din. AmiSYS har også racingspillet Xtreme Racing installert – dette er en ganske kul Mario Kart-kloning, og du kan lese et (engelskspråklig) intervju med en av skaperne her på Spillhistorie.no. I mine øyne er AmiSYS litt for mye av det gode, men hver sin smak.
Ellers inkluderes et ferdig oppsett som lar deg installere det aller nyeste Amiga-operativsystemet, OS4. Men dette er ikke inkludert i pakken, og må kjøpes utenom. Hvis du er en såpass erfaren Amiga-bruker at det er aktuelt å kjøre OS4 på emulator, så er Amiga Forever neppe et produkt du trenger i utgangspunktet – men det er jo greit å ha muligheten. Det Amiga-aktige operativsystemet AROS har forresten også en egen installasjon, men den er så simpel at den ikke engang har noen nettleser. Så den er mer eller mindre ubrukelig, i alle fall hvis du ikke kjenner til AROS fra før.
Spill på harddisk!
I utgangspunktet disse oppsettene mest å se på som en kuriositet; du surfer ikke på nettet med iBrowse eller AmiWeb i 2017, og du starter ikke Amiga-emulator for å kjøre en Amiga-basert NES-emulator, når du har en egen NES-emulator på PC-en. Men oppsettene utvider likevel mulighetene, og lar deg kjøre en rekke kule saker som du finner på CD-baserte samlinger eller gratisbiblioteket Aminet. Ah, og så har de WHDLoad forhåndsinstallert. Og det er faktisk veldig, veldig viktig.
Tradisjonelle Amiga-spill ble lansert på diskett, og ofte var de kopibeskyttet slik at det rett og slett ikke var mulig å installere dem på harddisk selv om du hadde en slik. Det betyr lange lastetider, og ofte mye diskettbytting. Og i tillegg til den tekniske kopibeskyttelsen, hadde de gjerne skjermer der du måtte skrive inn koder fra manualene for å få starte spillene. Kompatibilitet var også et problem, som jeg allerede har vært inne på. En stor andel av spillene som ble lansert for Amiga 500 nekter i utgangspunktet plent å kjøre på en Amiga 1200.
WHDLoad er løsningen på alt dette. Det er et system som lar deg installere et stort antall Amiga-spill på harddisk, samtidig som det vanligvis fikser kompatibiliteten og fjerner kopibeskyttelsen. Noen ganger fikses også «bugs», og ytelsen forbedres. I utgangspunktet bruker man WHDLoad med originaldiskettene, men det finnes selvsagt mengder av steder hvor man kan laste ned forhåndsinstallerte WHDLoad-spill fra nettet.
Amiga Forever gjør det kjempelett å bruke disse spillene, ved at du laster dem ned på PC-en din og pakker dem ut i en egen mappe som de ulike Amiga-oppsettene tolker som en egen harddisk. Siden WHDLoad er forhåndsinstallert, er det alt du trenger å gjøre; du bare hiver inn spillene i «harddisken», og kjører dem direkte fra Workbench 3.x-oppsettet. Ingen installasjon eller noe, de finner automatisk de filene de trenger og starter opp. Å spille spill direkte fra diskettfiler er kanskje «autentisk», men det er mye, mye, mye bedre å bruke WHDLoad.
Ytelse, og så videre
Du legger kanskje merke til at jeg ikke har sagt noe om hvor godt selve emuleringen fungerer; hvor nøyaktig og rask den er, og så videre. Det er fordi vi for lengst har passert det punktet der WinUAE, som Amiga Forever kjører på, kjører spill tilnærmet likt originalmaskinvaren, og uten ytelsesproblemer på vanlige PC-er. Jeg opplevde ingen problemer med ytelsen, og alle spillene jeg har prøvd har fungert som forventet.
De eneste tekniske problemene jeg har vært borti, er at vinduet kan finne på å skifte størrelse når oppløsningen på den virtuelle Amiga-en endres (altså, hvis jeg har valgt «2x»-størrelse for å doble størrelsen, endres denne plutselig til «1x» hvis oppløsningen endres). Litt problemer med musepekeren var det også i forbindelse med dette – men alt dette løses ved å kjøre i fullskjerm-modus (hvilket jo er det man bør, uansett).
Integreringen med Windows fungerer også godt, og så lenge Amiga Forever er assosiert med de ulike filtypene, kan man starte Amiga-filer direkte fra Windows ved å dobbeltklikke på dem. Hendig.
Men blir det førstevalget?
Jeg har vært innom mange ulike emulatorløsninger i årenes løp, og jeg skal ærlig innrømme at selv om jeg har mye erfaring nå, holder jeg meg generelt unna WinUAE i sin originale form. Men Amiga Forever klarer ikke helt å ta over som førstevalget. Siden jeg allerede har et velfungerende harddiskoppsett (ClassicWB), har jeg ikke behov for den biten av Amiga Forever-pakken. Jeg trenger heller ikke å kjøre spill fra en liste i Windows, siden jeg så godt som alltid bruker WHDLoad-installerte versjoner uansett.
Mitt førstevalg er i stedet FS-UAE, som også gjør Amiga-emuleringen svært enkel, og i motsetning til Amiga Forever er gratis. Det har nok litt med hva man er vant med å gjøre, men jeg syntes FS-UAE er hakket mer komfortabelt i bruk. Men FS-UAE er fortsatt avhengig av ROM-filene, og harddisk-oppsettet jeg har installert var avhengig av Workbench-diskene. Alt dette har Cloanto lisensiert, slik at det lovlig kan inkluderes i Amiga Forever-pakken og integreres i oppsettene uten noe av konfigureringen og installeringen som var nødvendig med FS-UAE og ClassicWB.
Amiga Forever er dermed et veldig greit valg om du ønsker enklest mulig løsning for å emulere Amiga-spill. Oppsettet er lettfattelig, og du får alt du trenger for å ikke bare sette i gang, men også benytte deg av WHDLoad for å spille Amiga-spillene på best mulig måte. I tillegg får du mange spill og demoer med på kjøpet, selv om samlingen muligens ser litt bedre ut på papiret enn den er i virkeligheten.
Når du først har kjøpt Amiga Forever, er det dessuten ingenting som hindrer deg i å bruke både ROM-filene og harddiskoppsettene i en helt annen emulatorløsning, om du ønsker det. Man kan til en viss grad si at ROM-filene, som også er nødvendige for at WHDLoad skal fungere, rettferdiggjør kjøpet i seg selv. Kombinert med alle Workbench-diskene og et ganske solid harddiskoppsett for Workbench 3.x, representerer Amiga Forever god verdi for pengene.
NB: Cloanto har gitt oss anmelderkopi av både Amiga Forever og C64 Forever. Jeg har altså testet Amiga Forever 7 Plus Edition, som koster 29,95 dollar. Her er de viktigste nyhetene for Amiga Forever 7.