Tilbakeblikk: Pannekaka

Visste du at et av Asbjørnsen og Moes mest kjente eventyr ble til Commodore 64-spill på åttitallet?

Når man snakker om på historien til den norske spillindustrien i dag, så er det nok slik at det meste starter hos Funcom. Gjerne med Den Lengste Reisen, selv om Funcom er langt eldre, og lagde sine første spill på MegaDrive og SNES tidlig på nittitallet.

Det første norske dataspillet ble laget for denne maskinen.
Det første norske dataspillet ble laget for denne maskinen.

Men den norske spillutviklerhistorien strekker seg mye lenger tilbake i tid – teknisk sett, helt tilbake til femtitallet da en variant av mattespillet NIM ble laget for den norskutviklede stordatamaskinen NUSSE. Vi har også flere eksempler på kommersielle spill fra åtti- og nittitallet, som ofte glemmes når historien skal skrives. I dag skal vi se på ett av disse spillene, nemlig barnespillet Pannekaka for Commodore 64.

Hane Pane og Mann Brann

Pannekaka er basert på folkeeventyret ved samme navn. Eventyret ble først publisert av Asbjørnsen og Moe på midten av attenhundretallet, og er et av flere europeiske eventyr som følger omtrent den samme historien (i England har vi The Gingerbread Man, i slaviske land har vi Kolobok, og i Tyskland har vi Pannkauken).

Du har helt sikkert hørt eller lest eventyret, men her er altså kortversjonen: Ei pannekake våkner på mystisk vis til live når den stekes, og blir naturlig nok redd når den hører at den skal bli mat. Den klarer å sprette opp av panna, og triller ut av huset i all hast. Uheldigvis treffer den stadig på folk og fe som ønsker å gnafse den i seg, men de er alle ærlige om intensjonene sine, og den stikker av fra hver eneste en. Til slutt møter den en gris, som tilsynelatende ikke ønsker å spise pannekaka, men vil hjelpe den videre. Pannekaka bestemmer seg for å stole på grisen.

Pannekaka koser seg i steikepanna.
Pannekaka koser seg i steikepanna.

Sammen med grisen kommer den til en bekk, og pannekaka skjønner ikke hvordan den skal komme seg over. Men grisen vet råd. Han kan «flyte på flesket sitt», og overtaler pannekaka til å hoppe over på trynet hans slik at han kan frakte den over til den andre siden. Pannekaka gjør som grisen sier, og blir umiddelbart spist. Dermed er eventyret over, og barnet du leser det for har kanskje lært en liten lekse om det å stole for mye på fremmede.

Fra eventyr til spill

Pannekaka-spillet er et sideskrollende actionspill som følger eventyret relativt trofast, men med ett unntak: Det er mulig å utmanøvrere grisen i den siste, avgjørende sekvensen, og dermed vinne spillet. Når det er sagt, representerer spillet en kraftig forenkling av eventyret, og du må følge litt med for å se at fiendene du spretter over er identiske med dem pannekaka møter i eventyret. Du kan jo prøve selv – nederst i artikkelen har jeg lagt inn eventyret, og her kan du se meg spille gjennom spillet. Det tar ikke mange minuttene:

Som du ser, er Pannekaka et rimelig enkelt og veldig kort spill. Men det er til gjengjeld velprodusert, med flott grafikk og musikk, og gode og presise kontroller. Vi skal også huske på at spillets målgruppe er barn fra tre til åtte år, som neppe har de samme kravene til variasjon og varighet som voksne (og for de yngste er spillet antakeligvis vanskelig nok).

Gründervirksomhet i Molde

Arnfinn Forness på slutten av åttitallet. Bilde: Privat.
Arnfinn Forness på slutten av åttitallet. Bilde: Privat.

Ideen om å lage et barnespill basert på eventyret om pannekaka var det Arnfinn Forness som kom på. Han hadde vært sjef for dataavdelingen hos Dahls Bokhandel i Molde, og på åttitallet representerte butikker som dette viktige knutepunkter for miljøet rundt datamaskiner og -spill her i landet. I kundekretsen sin hadde han flere talentfulle ungdommer, inkludert Per Ole Mahle og Ketil Jensen. På fritiden var de aktive i en gruppe som het Network, som bestod av entusiaster for programmering og kreativ bruk av datamaskiner. De hadde blant annet laget noen demoer for Commodore 64, og Forness klarte å overbevise dem om å bruke kunnskapen og talentet sitt på et kommersielt prosjekt i stedet.

Per Ole Mahle sto for mye av programmeringen og all grafikken, mens Jensen programmerte enkelte deler av spillet. I tillegg fikk de med seg Bjørn T. Holten, som lagde musikken. Til Spillhistorie beskriver Mahle spillet som et typisk gutteromsprosjekt – alle gikk på videregående samtidig som de utviklet spillet. Han forteller:

– Programmeringen ble gjort i maskinkode. Grafikken ble piksel for piksel satt sammen i blokker (tegn) på 8×8 piksler. Begge deler vanlig på den tiden, men når man ser tilbake så var det jo nokså tungvint.

Spretten kake.
Spretten kake.

Ifølge Mahle var den vesle utviklergjengen stort sett selvlært, takket være erfaringen de hadde fått i gruppa Network og kontakt med andre, lignende grupper. Utover det hadde de ifølge Forness ikke kontakt med andre spillutviklere i landet. Forness forteller at de forsøkte å få til distribusjon via to av de største, norske distributørene av spill på åttitallet, men at det aldri ble noen konkrete avtaler. Dermed ble det lagt ganske kraftige begrensninger på hvor mange kopier som kunne selges. Forness:

– Vi kopierte spillet selv på en 1530-kassettspiller og printet ut innlegget (tror jeg). Da vi ikke hadde noen publiseringskanal, var det ytterst få eksemplar vi solgte – en håndfull, bare.

Ingen stor suksess

Spillet ble solgt gjennom Forness’ eget selskap, Arcus. Gjennom dette selskapet solgte han også andre ting, slik som et maskinkodekurs for Amiga, og det norskspråklige databladet NDM (Norsk Data Magasin), som han også var redaktør for.

Uten skikkelig distribusjon, ble Pannekaka naturlig nok ingen økonomisk suksess. Mahle forklarer:

Åh, nei!
Åh, nei!

– Det var mye arbeid for lite penger. […] Vi tjente maks 15-20 tusen kroner. Imidlertid, litt av motivasjonen var å skaffe seg feriepenger for å reise på interrail den sommeren. Det gjorde vi, og det ble det gode minner av!

Selv om spillet ikke ble noen stor, økonomisk suksess, ble det naturligvis raskt spredd til Commodore 64-eiere via piratverdenen. Faktisk kan det hende piratene tjente mer penger på spillet enn utviklerne selv gjorde:

– Jeg er usikker hvor mange kopier som ble solgt, men vet ut ifra en artikkel jeg kom over for noen år siden at det ble piratkopiert og solgt i Italia, forteller Ketil Jensen til Spillhistorie.no.

Snipp, snapp, snute

Kommer du trygt over?
Kommer du trygt over?

Forness forteller at planen var å følge opp Pannekaka med et OL-spill for Amiga, men det kom aldri særlig langt i utviklingen. Ifølge Mahle dalte motivasjonen for spillutvikling ganske raskt, og alle de tre utviklerne endte opp med yrkeskarrierer innenfor andre områder. Arcus ble også nedlagt etter hvert – Forness ønsket å vri fokuset til NDM over fra tidlige hjemmedatamaskiner til PC, men fikk ikke den nødvendige støtten fra banken.

Spillets manglende suksess gjør at det i dag er svært vanskelig å oppdrive en original kopi av det, og Forness vil beskrive det som et mirakel hvis noen faktisk finner en slik. Om du faktisk eier en original Pannekaka-kopi sitter du med andre ord på en aldri så liten skatt. Ta i så fall gjerne kontakt – jeg har neppe råd til å kjøpe den av deg, men jeg hadde satt skikkelig stor pris på om du kunne ta noen bilder av boksen slik at vi kan få dokumentert den på nettet.

Oppdatering: En original kopi har blitt funnet! Takk til Tomas Kristiansen for disse bildene:

Her er flere bilder fra spillet:

Og til slutt, hele eventyret, hentet fra Prosjekt Runeberg.

Asbjørnsen og Moe’s NORSKE FOLKEEVENTYR. Innskrevet og rettet av Kjell Nedrelid. Sist forandret: 31.10.1994. (dd.mm.yyyy) Released to Internet 11.10.1996 in zipped WordPerfect 5.0-format. Alle tekster kan fritt distribueres, så lenge det ikke taes betalt for dette. Vennligst behold denne innledningen.

Pannekaken

Det var en gang en kone som hadde syv sultne unger, og dem stekte hun pannekaker til. Det var råmelks-kake, den lå i pannen og este seg så tykk og god, og ungene sto omkring, og gamlefar satt og så på.

«Å, la meg få litt pannekake, mor mi, jeg er så sulten,» sa den ene ungen.

«Å kjære deg,» sa den andre.

«Å kjære, vene deg,» sa den tredje.

«Å kjære, vene, snille deg,» sa den fjerde.

«Å kjære, vakre, vene, snille deg,» sa den femte.

«Å kjære, vakre, vene, gode, snille deg,» sa den sjette.

«Å kjære, vakre, vene, gode, snille, søte deg,» sa den syvende, og så ba de om pannekake alle sammen, den ene vakrere enn den andre, for de var så sultne og snille.

«Ja, barna mine, bi nå bare til den vender seg,» sa hun – til jeg får vendt den, skulle hun sagt – «så skal dere få pannekake alle sammen; se bare hvor tykk og velnøyd den ligger der.»

Da pannekaken hørte dette, ble den redd, og rett som det var, så vendte den seg av seg selv og ville ut av pannen; men den falt ned igjen på den andre siden, og da den hadde stekt seg litt på den også, så den ble fastere i fisken, og spratt ut på gulvet og trillet avsted som et hjul ut gjennom døren og bortetter veien.

«Hei, da!» Kjerringa etter med pannen i den ene hånden og sleiva i den andre, det forteste hun kunne, og barna etter henne igjen, og gamlefar hinkende etter til slutt.

«Hei, vil du bie! Knip den, ta den, hei da!» skrek de i munnen på hverandre og skulle ta den på spranget og fange den igjen. Men pannekaken trillet og trillet, og rett som det var, var den så langt unna at de ikke kunne se den, for pannekaken var flinkere til bens enn alle sammen. Da den hadde trillet en stund, så møtte den en mann.

«God dag, pannekake,» sa mannen.

«Gu’signe, mann brann,» sa pannekaken.

«Kjære mi pannekake, trill ikke så fort, bi litt og la meg få ete deg,» sa mannen.

«Når jeg har gått fra kone krone, gamlefar’n, og sju skrikerunger, så kan jeg vel gå fra deg, mann brann,» sa pannekaken, og trillet og trillet til den møtte en høne.

«God dag, pannekake,» sa høna.

«God dag, høne pøne,» sa pannekaken.

«Kjære mi pannekake, trill ikke så fort, bi litt og la meg få ete deg,» sa høna.

«Når jeg har gått fra kone krone, gamlefar’n, sju skrikerunger, og mann brann, så kan jeg vel gå fra deg, høne pøne,» sa pannekaken og trillet som et hjul bortetter veien. Så møtte den en hane.

«God dag, pannekake,» sa hanen.

«God dag, hane pane,» sa pannekaken.

«Kjære mi pannekake, trill ikke så fort, bi litt og la meg få ete deg,» sa hanen.

«Når jeg har gått fra kone krone, gamlefar’n, sju skrikerunger, fra mann brann og høne pøne, så kan jeg vel gå fra deg, hane pane,» sa pannekaken, og la til å trille og trille, det forteste den orket. Da den hadde trillet en lang stund, så møtte den en and.

«God dag, pannekake,» sa anda.

«God dag, ande vande,» sa pannekaken.

«Kjære mi pannekake, trill ikke så fort, bi litt og la meg få ete deg,» sa anda.

«Når jeg har gått fra kone krone, gamlefar’n, sju skrikerungen, fra mann brann, høne pøne og hane pane, så kan jeg vel gå fra deg, ande vande,» sa pannekaken, og tok til å trille og trille, det forteste den orket. Da den hadde trillet en lang, lang stund, møtte den en gås.

«God dag, pannekake,» sa gåsa.

«God dag, gåse våse,» sa pannekaken.

«Kjære mi pannekake, trill ikke så fort, bi litt og la meg få ete deg,» sa gåsa.

«Når jeg har gått fra kone krone, gamlefar’n, sju skrikerunger, fra mann brann, høne pøne, hane pane, og fra ande vande, så kan jeg vel gå fra deg, gåse våse,» sa pannekaken, og trillet avsted igjen.

Da den hadde trillet en lang, lang stund igjen, så møtte den en gasse.

«God dag, pannekake,» sa gassen.

«God dag, gasse vasse,» sa pannekaken.

«Kjære mi pannekake, trill ikke så fort, bi litt og la meg få ete deg,» sa gassen.

«Når jeg har gått fra kone krone, gamlefar’n, sju skrikerunger, fra mann brann, høne pøne, hane pane, ande vande, og fra gåse våse, så kan jeg vel gå fra deg, gasse vasse,» sa pannekaken, og tok til å trille og trille, det forteste den orket.

Da den hadde trillet en lang, lang stund, så møtte den en gris.

«God dag, pannekake,» sa grisen.

«God dag, gylte grisesylte,» sa pannekaken, og la til å trille og trille, det forteste den orket.

«Nei, bi litt,» sa grisen, «du trenger ikke til å bråfly slik, vi to kan da gå i mak og slå følge over skogen; det skal ikke være riktig trygt det,» sa han. Det syntes pannekaken det kunne være noe i, og så gjorde de så. Men da de hadde gått en stund, kom de til en bekk. Grisen fløt på flesket, det var ingen sak for den; men pannekaken kunne ikke komme over.

«Sett deg på trynet mitt,» sa grisen, «så skal jeg frakte deg over,» sa han.

Pannekaken gjorde så.

«Nøff-koff!» sa grisen og tok pannekaken i én jafs, og da pannekaken ikke kom lenger, er ikke regla lenger heller.

Takk til Arnfinn Forness, Per Ole Mahle og Ketil Jensen for deres hjelp med denne artikkelen.

Relaterte innlegg

2 kommentarer om “Tilbakeblikk: Pannekaka

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.