Dette norske spillet byr på frihet og spektakulære miljøer.
Om du har fulgt med på Spillhistorie en stund, har du sikkert sett at jeg flere ganger har postet om indie-spillet Fugl, som slippes i «early access» i dag. Det er et spill jeg har gledet meg veldig til å prøve, noe jeg nå har fått anledning til. Førsteinntrykkene er gode.
Fri som fuglen
Konseptet i Fugl er veldig enkelt å beskrive: Du er en fugl, naturlig nok, og du flyr rundt i vakre omgivelser. Du starter i tropiske miljøer, med palmer, asurblått hav og hvite strender. Snart forvandler landskapet seg og du befinner deg over heier dekket av grantrær, store fjellplatåer og dype fjorder. Så er du kanskje over en sandsteinscanyon, eller i et utenomjordisk landskap med lysende krystaller. Alle miljøene er befolket av ulike dyr og fugler, og om du flyr i nærheten av disse vil fuglen din gradvis skifte form til noe som minner om dem.
Der konseptet i Fugl er enkelt å forklare, føler jeg ikke at det er like lett å forklare hvorfor det faktisk er verd å holde på med. Det er ikke noe spesielt mål i spillet, i alle fall ikke som jeg er klar over, og ingen av de andre livsformene i spillet kan skade deg. Du kan selvsagt fly hodestups i ei fjellside, men det er ikke fatalt. Du kan raskt ta av igjen fra der du krasjlandet, som om ingenting har skjedd.
Fugl er altså ikke et spill som setter opp avanserte mål og regler for å utfordre deg, og motivere deg til å spille. I stedet er det selve flyturen som er motivasjonen – og det fungerer faktisk veldig godt. Jeg tror det er to grunner til dette.
For det første, sitter kontrollene som støpt. Jeg startet med å konstant krasje fuglen min, men etter å ha snudd om på kontrolleraksen slik at styringen fungerte mer som i et flyspill, tok det ikke lang tid før jeg hadde rimelig god kontroll. Og etter litt øving, suser jeg nå rundt som om jeg ikke skulle ha gjort noe annet enn å fly i hele livet. Det er genuint tilfredsstillende å snirkle seg gjennom smale daler og huler der det bare er centimetere som skiller meg og bakken, og følelsen av mestring er rett og slett bare deilig.
For det andre, så er omgivelsene skikkelig herlige. Spillet bruker voxelgrafikk ala Minecraft – bare litt mer detaljert, med mindre firkanter og dermed også en mer naturlige miljøer. Jeg hører til dem som alltid har likt Minecrafts grafikk, og opplevd mange av landskapene i det spillet som direkte spektakulære. Det er det samme med Fugl. Jeg opplever spillets vakre miljøer som umulige, men naturlige, hvis det gir noen mening. Jeg vet at mange av fjellformasjonene ville rast sammen om de var virkelige, men det føles likevel som om de har blitt formet av en naturlig kraft.
Spillet kombinerer med andre ord et skikkelig godt kontrollsystem med landskaper som frister deg til å utforske dem. Og det er det. Du flyr dit du vil, og nyter friheten og verden rundt deg.
Slapp av!
Fugl krever akkurat så mye av din oppmerksomhet og konsentrasjon som du ønsker å vie til det. Du kan fly lavt og akrobatisk, og sneie tretoppene mens du suser gjennom kronglete daler og tar snarveier gjennom mørke huler. Eller du kan fly rolig og sløvt, og la blikket vandre over de vakre landskapene mens tankene vandrer sin egen vei i hodet ditt. Alternativt kan du gjøre litt av begge deler – fly i ro og mak frem til du ser en ekstra interessant landskapsformasjon eller noen rare dyr som du vil ta i nærmere øyesyn.
For min egen del, har Fugl allerede vist seg å være et positivt tillegg til hverdagen min. Jeg har tidligere skrevet om hvordan jeg ofte liker å slappe av med spill som Euro Truck Simulator 2, der jeg egentlig ikke trenger å konsentrere meg så mye, og i stedet kan la hodet surre med sine egne ting. Fugl er et slikt spill, som jeg kan slappe av med når jeg føler jeg trenger det. Selv om jeg neppe kommer til å spille i time etter time av gangen, tipper jeg at jeg kommer til å starte det regelmessig i lang tid fremover.
Jeg tror kanskje den beste måten å illustrere hvor koselig Fugl er, er ved å vise hvordan det arter seg i bevegelse:
Tidliglansering i dag
Fugl er en «early access»-lansering, og bærer også preg av dette. Utviklerne beskriver tidligversjonen som en alfa-versjon, og sier at det er mye de ønsker å legge til eller forbedre. Fuglen skal få nye egenskaper etter hvert, og verden skal fremstå mer levende – akkurat nå oppfører dyrene du treffer seg svært primitivt, men planene inkluderer bedre kunstig intelligens og bevegelser for disse.
Jeg opplevde også spillet som litt ustabilt, og måtte ved et par anledninger slette den lokale dataen det hadde laget for å kunne spille igjen. Det virker som problemene begynner å komme når jeg flyr langt bort fra startpunktet. Jeg har spilt en tidligere versjon enn den som lanseres i dag, så jeg skal ikke legge så mye vekt på dette. At spillet begår den kardinalsynden det er å legge store mengder data i den skjulte «appdata»-mappen må jeg likevel trekke frem; la meg aller helst velge hvor dataen skal legges, eller legg den i det minste i spillets Steam-mappe.
Om du vil vente til fullversjonen kommer, forteller utviklerne at spillet etter planen vil være i «early access» i omtrent seks måneder. Men det skulle ikke forundre meg om utviklingen tar enda mer tid – rett og slett fordi det er slik det bruker å være med «early access». Når spillerne får tilgang og begynner å by på sine tilbakemeldinger, har det tross alt en tendens til å få «to do»-listene til å vokse betraktelig.
Uansett opplever jeg at Fugl, per i dag, bør være i stand til å gi deg flere hyggelige timer, og jeg mistenker at det bare blir bedre herfra. Tidliglanseringen finner altså sted i ettermiddag.
Jeg klarte ikke å ta egne bilder fra Fugl, så alle bildene er fra Steam-siden. De er representative for hvordan spillet tar seg ut. Vi fikk gratis tilgang på tidligversjonen av utgiveren.