Dette er et av de rareste spillene på Commodore 64.
Commodore 64 ble lansert i 1982, og endte opp med å få tusenvis av spill fra tredjepartsutviklere verden over. Helt i starten var også Commodore selv en aktiv spillutgiver på plattformen. De lanserte mange tidlige klassikere, men de gikk heller ikke av veien for å lansere noen skikkelig sære spill. Dancing Monster er kanskje det rareste av dem alle.
Dansende monsterprinsesse
I Dancing Monster må du redde ei prinsesse. Det er i utgangspunktet en ganske vanlig aktivitet i spill fra åttitallet, siden datidens spillprinsesser hadde en lei tendens til å bli kidnappet. Men akkurat denne prinsessa har lidd en noe spesiell skjebne. En ond trollmann har nemlig forvandlet henne til et monster. I sin nye form har hun horn, snabel, hale, elefantører, og ei lang, grønnblå tunge som popper ut og inn av munnen. Ah, og i tillegg har hun en helt ustoppelig trang til å danse.
Din jobb er selvsagt å forvandle henne tilbake til et menneske igjen, men men hvis du tror det bare er å finne et trylleformular eller noe slikt, må du tro om igjen. I stedet har du en slags strålepistol, som du må skyte henne med.
Naturligvis kan du ikke bare skyte henne på måfå; det ville vært for lett. I stedet må du vite hvilken del av monsteret som skal skytes til hvilken tid, og kun ved å skyte bort alle kroppsdelene i riktig rekkefølge har du sjansen til å bryte den magiske forbannelsen.
Dette betyr altså at du må skryte av kroppsdelene til monsterprinsessen en etter en, mens hun hele tiden fortsetter å danse. Først det venstre hornet, så det høyre, deretter det venstre øret, så det høyre, så snabelen, så tungen, og så videre helt til monsteret nesten bare er en dansende torso med hode på. Ok, nå høres Dancing Monster grusomt ut. Heldigvis fortsetter monsteret/prinsessa å smile hele tiden, så det ser i alle fall ikke ut som om prosessen er smertefull. Selvsagt kan jo smilet også være en del av forbannelsen, men det tenker vi ikke mer på.
Etter at alle kroppsdelene er skutt av, forvandles endelig monsteret tilbake til ei prinsesse, heldigvis med bein og armer intakt. Så slutter spillet, og vi kan begynne på nytt om vi skulle ha lyst.
Ikke så lett som en skulle tro
Prosessen er selvsagt lettere sagt enn gjort. For det første, betyr all dansingen at de ulike kroppsdelene er vanskelige å treffe. For det andre, har du begrenset tid mellom hvert skudd. Om du bruker for lang tid, er det «game over». Og for det tredje, er det en ulempe å bomme. Du har uendelig med skudd, men når du bommer en viss mengde ganger, vokser en tidligere avskutt kroppsdel tilbake. Dermed må du skyte den av igjen før du kan fortsette maltrakteringen der du var. Om det går riktig ille, kan du risikere at alle kroppsdelene vokser tilbake mens du bommer og bommer.
Hvis vi kun ser på spillmekanismene, så er konseptet i Dancing Monster for så vidt ganske solid. Dessverre har spillet et par problemer som gjør det langt vanskeligere og mer frustrerende enn det burde ha vært. Det første er at alle bevegelsene er voldsomt hakkete, samtidig som monsteret gjør ganske store byks av gangen. Dermed er det gjerne litt tilfeldig om du treffer eller ikke. Det andre store problemet er at det slett ikke sikkert spillet registrerer treff selv om du faktisk treffer det du skal. Veldig irriterende.
Med det i mente, kan du jo se meg spille gjennom en runde med Dancing Monster. Det var ganske frustrerende å spille, så er sikkert litt irriterende å se på. Jeg får bare anbefale at du hopper fremover i tid hver gang du ergrer deg for mye over min manglende fremgang i spillet. Alternativt kan du jo blunde øynene og nyte den repetitive SID-musikken (som åpenbart er inspirert av et verk de fleste av oss kjenner ganske godt):
Fra Ungarn med dans
Dancing Monster er ett av flere Commodore-spill utviklet i Ungarn, som på dette tidspunktet var under kommunistisk styre. Men Ungarns styresmakter hadde et litt mer progressivt syn på det private initiativ enn det som ellers var vanlig bak jernteppet, og de hadde også tettere handelsbånd med vesten. I tillegg var landet allerede et Warzawa-paktens sentre innenfor datateknologi, og denne kombinasjonen kom etter hvert til å resultere i en robust spillindustri som var helt eller delvis ansvarlig for overraskende mange klassikere. Det var for eksempel via Ungarn at vesten først fikk stifte bekjentskap med russiske Tetris.
For å finne Dancing Monster må vi helt tilbake til starten av den ungarske spillindustrien, i 1983. Et selskap ved navn Novotrade hadde akkurat blitt startet opp, med det formålet å eksportere ungarske produkter til vesten, og de bestemte seg for å statse hardt på spill (kanskje inspirert av den enorme suksessen Rubiks kube hadde fått utenfor jernteppet). Det første Novotrade gjorde var å arrangere en stor konkurranse, der folk med spillideer kunne sende inn tekstbeskrivelser av konseptene sine. De fikk tonnevis av svar, og valgte cirka hundre av disse som så ble sendt til Commodore i Storbritannia. Commodore valgte igjen ti spillkonsepter, som Novotrade deretter utviklet til fullverdige spill. Et av disse var altså Dancing Monster.
– Spillene fra Ungarn fremstår som forfriskende annerledes. Dancing Monster har veldig god grafikk, spesielt med tanke på måten hovedpersonen snur seg, sa produktmanager hos Commodores britiske avdeling, Gail Wellington, i en artikkel i bladet Popular Computing Weekly.
Flere av de første ungarske spillene som kom på markedet ble utviklet på frilansbasis, og selv om mange av utviklerne kom til å fortsette i spillindustrien, gjaldt ikke dette alle. Dancing Monster ble laget av Péter Dékány og Dénes Baán, og jeg kan ikke se at de har noen andre spill på samvittigheten.
Ikke det første dansende monsteret
Hvor konseptet kommer fra, aner jeg ikke. Jeg klarte ikke å spore opp utviklerne, og jeg vet uansett ikke om det var noen av dem som faktisk kom opp med konseptet i utgangspunktet, eller om de bare ble ansatt for å gjennomføre det. Men jeg føler jeg må trekke frem en potensiell inspirasjonskilde, nemlig Dancing Demon som dukket opp allerede i 1979, for TRS-80. Dette er riktignok bare en grafikkdemo som ble solgt kommersielt av RadioShack, men den er imponerende likevel. Ikke minst fordi all grafikken er laget ved hjelp av tegnsettet. Ta en titt:
Kilder:
Popular Computing Weekly (Archive.org)
Wikipedia (Ungarn)