Intervju: Amiga-plattformens posisjon i Syria

Amiga-bruker Zaher Sai og Commodore-topp David Pleasance forteller litt om Amiga-plattformens posisjon i arabiske land.

Vi har startet et lite samarbeid med Michal Bergseths nettsted Amitopia, der de får oversette en og annen artikkel fra oss til engelsk, og vi får oversette en og annen artikkel fra dem til norsk. Først ut er et intervju med en Amiga-bruker fra Syria, Zaher Sai. Han forteller litt om Amiga-plattformens posisjon i landet, og sin egen historie. Tidligere Commodore-topp David John Pleasance har også kommet med noen generelle kommentarer om Amiga i det arabiske markedet.

Dette er et utdrag fra intervjuet. Hele saken, der Sai også deler sine tanker om Amiga-plattformens fremtid, kan du lese på Amitopia.

Lakatia i Syria. Bilde: Zaher Sai, hentet fra Amitopia.
Latakia i Syria. Bilde: Zaher Sai, hentet fra Amitopia.

Fortell oss litt om deg selv. Hva jobber du med, og hvordan fant du ut om Amiga-plattformen?

Jeg heter Zaher Sai, og jobber som 3D-modellerer. Jeg bor i Latakia i Syria. Mitt første bekjentskap med Amiga kom i 1990, da jeg besøkte en butikk som på frem til da hadde spesialisert seg på Sakhr-plattformen [Sakhr var en arabisk MSX-variant]. Innehaveren viste meg noen demoer og spill, og jeg ble fullstendig overveldet av lyden og grafikken. Senere kjøpte en av vennene mine en Amiga 500, og da jeg fortalte dette til faren min, kjøpte han også en Amiga 500 til meg og broren min.

Hvordan kom Commodores produkter til Syria? Hva gjorde du med Amiga 500-maskinen din?

På åttitallet var det en offisiell Commodore-forhandler i Damascus, jeg mener at han het Suleiman Al-khouri. I Latakia holdt MSX-plattformen på å dø tidlig på nittitallet, så MSX-forhandleren ble en Amiga-forhandler. Jeg har veldig lite erfaring med Commodore 64, min første datamaskin var en ZX Spectrum som min far kjøpte på en tur til London i 1983 eller tidlig i 1984. Den solgte som varmt hvetebrød på den tiden. Min andre datamaskin var en Commodore 64, men jeg hadde ikke den mer enn i et halvt år, siden faren min solgte den og kjøpte en Sakhr MSX i stedet.

Amigaen min ble for det meste brukt for spilling, og se demoer. Jeg lekte meg også med DeluxePaint og [programmeringsspråket] AMOS.

En Sakhr -صخر-, produsert i Kuwait. Bilde: Saudijp.
En Sakhr -صخر-, produsert i Kuwait. Bilde: Saudijp.

Hvordan ble Amiga-bruken i Syria påvirket av Commodores konkurs?

Jeg vil ikke påstå at den kom som et stort sjokk på spillerne. I 1994 hadde veldig mange gått over til andre formater (hovedsakelig Neo Geo og PlayStation), og selv om Amiga 1200 var en forbedret maskin, var den ikke så revolusjonerende som Amiga 500 i sin tid hadde vært.

Men konkursen påvirket de som drev med videoredigering kraftig. Tidlig på nittitallet var Amiga det beste valget for videoredigering og å legge inn titler på bryllupsvideoer. Den ble også brukt mye av den statsdrevne TV-kanalen, og i de fleste reklamene på den tiden. Utenom videoredigering ble Amiga lite brukt som i forretningsvirksomhet eller desktop publishing [et bruksområde der Amiga og Mac var populære valg i andre deler av verden]. En av Commodores feil var at de aldri la inn støtte for arabisk eller japansk, og spesielt GCC-landene [GCC kalles Golfrådet på norsk] med all oljerikdommen var og er store markeder for datamaskiner.

Fantes det noen arabiske løsninger overhodet, eller måtte dere bruke engelsk språk i AmigaOS?

Det fantes et uoffisielt program som gjorde det mulig å skrive på arabisk, men jeg kan ikke huske navnet. Det må ha blitt brukt i TV-reklamer og bryllupsvideoer i den arabiske verdenen.

Jeg tror at Commodore gjorde et forsøk på å støtte arabisk i tiden under Tramiel. Da faren min kjøpte Commodore 64, så kjøpte han også en elektronisk kassett som kunne plugges inn i maskinen slik at man kunne skrive på arabisk. Den het Zanin. Jeg er usikker på om systemet var fra et arabisk eller iransk selskap, ettersom farsi også bruker de arabiske bokstavene. Jeg har lett etter romfilen for Zanin på nettet, men ikke funnet noe.

På samme måte som i Norge, leste syriske Amiga-brukere de engelske bladene. De ble imidlertid sensurert av importøren.
På samme måte som i Norge, leste syriske Amiga-brukere de engelske bladene. De ble imidlertid sensurert av importøren.

Fantes det noen arabiske Amiga-blader?

På den tiden var det kun ett arabisk datablad som ble solgt i Syria. Det ble trykket i Libanon, og het Al-Computer. Jeg husker ikke noen andre blader fra den tiden. Men de fleste som eide Amiga kjøpte britiske blader, som Amiga Format, CU Amiga og Amiga Action. Det var gjennom disse bladene at jeg lærte å kode litt i AMOS. De ble stort sett importert via De forente arabiske emirater, og jeg husker fortsatt hvordan reklamer for voksent innhold og spill ble tungt sensurert på den tiden.

Al-Computer var fokusert på PC og Mac (med noen artikler om Commodore 64, MSX og andre 8-bit-systemer), ble det skrevet mye om Amiga i bladet. Faren min var en abonnent på bladet, og jeg husker at jeg så et nummer fra 1986 der de dekket datashowet Hannover 86, og skrev en detaljert artikkel om Amiga 1000. De anmeldte også Atari ST og Amiga 500, men ikke i like stor detalj.

Fantes det noen Amiga-brukergrupper i Syria?

Jeg er ikke kjent med noen Amiga-grupper i Syria. Jeg har sett arabiske forummedlemmer og retrosider snakke om Amiga som en god og revolusjonerende plattform, men de var fra hele den arabiske verdenen, og ikke bare Syria. Kanskje jeg er den siste skikkelige Amiga-brukeren i hele Syria?

Men det var mange Amiga-brukere i landet tidlig på nittitallet, kanskje flere tusen. Som sagt fokuserte de stort sett på spill, og flesteparten hoppet umiddelbart over til bedre spillplattformer da de dukket opp.

Fantes det noen demoscenegrupper i området?

Jeg kjenner ikke til noen demoscene-relaterte ting i Syria som er verdt å nevne, men jeg hadde noen venner på den tiden som lagde demoer og slikt i Assembler og AMOS. Men de var ikke like gode som de europeiske og skandinaviske demoene. På den tiden var nesten alle spillene og programmene piratkopiert (slik er det fortsatt på Windows og Android). Jeg husker at crackergruppen Fairlight skrev i noen av introene sine at de hadde viktige medlemmer i De forente arabiske emirater.

Lotus II er et av Amiga-spillene som er kjent for sin kule spillmusikk.
Amiga var en spesiell plattform for mange, inkludert Zaher.

Hva inspirerer deg til å holde på Amiga-interessen din?

Det er et vanskelig spørsmål å svare på. Jeg har eid mange datamaskiner og konsoller, men favoritten er Amiga, og den vil alltid være min første og siste kjærlighet. Jeg vet ikke helt hvorfor jeg spesifikt falt for Amiga-plattformen, kanskje det er fordi det var en storartet maskin som aldri helt fikk sjansen den fortjener. Litt som å ha en veldig vakker drøm, som avbrytes midt i, og så forsøker du å sovne tilbake til den samme drømmen. Min vidunderlige drøm som jeg skulle ønske at kunne fortsette er Amiga.

Jeg har brukt MSX, MSX2, C64, C128, Atari 2600, Atari 5200, ColecoVision, Nintendo Famicom og til og med Sega Mega Drive, men jeg føler alltid det er noe som mangler med grafikken og musikken. Amiga var den første ekte multimediamaskinen, som jeg har drømt om i alle disse årene. Jeg elsker både europeisk og japansk kultur og kunst, og jeg mener at Neo Geo er den plattformen som representerer japansk spillkunst best, mens Amiga er den plattformen som representerer europeisk spillkunst best. Jeg kan ikke komme på noen bedre plattform, og jeg mener Amiga-tiden var gullalderen for multimedia og europeiske spill.

David John Pleasance. Bilde fra Kickstarter.
David John Pleasance. Bilde fra Kickstarter.

Amitopia har også snakket med tidligere Commodore-topp David John Pleasance om hvordan Commodore forholdt seg til det arabiske markedet. Pleasance bekrefter at det ikke var noen planer om å legge inn støtte for arabisk, og forteller også hvorfor:

Syria var et av landene jeg var ansvarlig for mens jeg ledet CEL. Men på grunn av det ustabile politiske landskapet og mulighetene for økonomiske sanksjoner, gjorde jeg nesten ikke noe forretningsvirksomhet der. Det var kun snakk om avtaler der kjøperne betalte kontant.

I Asia åpnet jeg salg i India, som vokste ganske godt, men den høye importskatten på ferdige produkter gjorde det skikkelig vanskelig å holde prisen nede. Vi hadde ikke annen forretningsvirksomhet i Asia under min tid.

Resten av intervjuet kan du lese på Amitopia.

Relaterte innlegg

Legg inn en kommentar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.