Battlefield-studioets første spill hadde helt fantastisk musikk.
Digital Illusions er en av få utviklere fra tidlig på nittitallet som fortsatt lever i beste velgående, og det på tross av at de for mange år siden ble kjøpt av den mest beryktede utviklerkverkeren av de alle, Electronic Arts. I dag er de riktignok mest kjent som DICE, en forkortelse av Digital Illusions CE, og det er nok få som tenker på dem som noe særlig annet enn skaperen av Battlefield.
– Den første flipperspillsimulatoren
Om du hadde Amiga på nittitallet, husker du dem kanskje bedre for noe annet. Det svenske studioet, som ble dannet av en gjeng entusiaster fra demoscene-gruppen The Silents, hadde en drøm om å lage det perfekte flipperspillet på datamaskin – og med debutspillet deres, Pinball Dreams, kom de overraskende nærme.
Vi bør nok ta en skikkelig titt på Pinball Dreams og oppfølgerne på et senere tidspunkt, for alle tre spillene i serien er ekte klassikere. Men i dag er det musikken jeg vil snakke om. Den var helt fantastisk – ikke bare på Amiga, men også på MS-DOS der PC-spillere som klarte å konfigurere lydkortet sitt skikkelig fikk et av sine første møter med Amiga-plattformens tradisjonelle musikkformat.
Det var Olof Gustafsson, kjent som Blaizer i demoscenemiljøet, som sto for både lyd og musikk i alle tre spillene. Allerede fra det første spillet av, var det klart at lydsiden hadde fått en svært høy prioritet, og selv om jeg ikke har sjekket detaljene tipper jeg at musikken og lydeffektene tar opp en uvanlig stor porsjon av plassen på de to diskettene spillet originalt kom på.
Pinball Dreams kom i 1992, noe som kan være greit å huske på om du forbinder spillmusikk fra tidlig på nittitallet med MIDI-filer eller syntetisk chip-musikk. Dette er ingen av delene. Her er det gjort flittig bruk av samplede instrumenter og lyder, men også mange av virkemidlene man typisk forbinder med chip-musikk for å vri og vrenge på de tilgjengelige samplingene.
I videoen under kan du høre spillets tittelspor, som er langt, variert og tidvis skikkelig eksplosivt. En av tingene du godt kan legge merke til er hvor mye fokus Olafsson har lagt i det virtuelle slagverket – altså hvor variert og dynamisk trommingen er sammenlignet med hva vi er vant med fra klassisk spillmusikk:
Om du gikk tilbake til hovedmenyen etter å ha spilt et brett, var det ikke musikken over du fikk høre, men denne stilige (og langt roligere) saken som enkelt kunne ha glidd rett inn i en demoscene-produksjon fra tidlig på nittitallet:
Fire brett med unik musikk
Så har vi det første brettet, romfartsinspirerte Ignition. Med dette temaet hadde det nok vært enkelt å lage noe veldig «elektronisk», men det er ikke det Olof Gustafsson har gått for. Men det er noe kjølig og hardt over låtene, som vekker sci-fi-sansen likevel.
Merk at hvert brett har flere låter som spilles i ulike sammenhenger – en mens spillet venter på å starte, en mens du spiller, en når brettet er i spesialmodus, en om du får toppscore, og så videre. Alt dette er samlet i én lydfil, sammen med flere jingles. Når man spiller vil flere av dem loopes i det uendelige, men her får du dem bare én gang:
Neste brett er Steel Wheel, og som du kan høre er vi her i ville vesten. Banjo, masse samplede western-/toglyder, og så videre. Yiii-ha!
Så har vi Beat Box. Hør den bassen!
Sist ut er Nightmare, det obligatoriske grøsserbrettet. Vi er kanskje litt i klisjéland her, med orgel og det hele, men jeg elsker drivet i flere av disse låtene, og det hender faktisk titt og ofte at de sniker seg frem i hjernen min når jeg minst venter det.
I senere artikler vil jeg ta for meg musikken i oppfølgerne, Pinball Fantasies og Pinball Illusions.
Her er forøvrig all musikken i én video:
For dere Nintendo-fans, her er tittelsporet fra GameBoy-versjonen. Den er faktisk ganske kul: