Gode, gamle spill: Master of Magic

Master of Magic står fortsatt som en av de store bautaene i strategispillsjangeren.

Dette er en regelmessig serie med kortere tekster om klassikere og andre godbiter fra spillhistorien. Tidligere har vi sett på The Patrician, Formula One Grand Prix, Transport Tycoon, Sid Meier’s Civilization II, Police Quest og Prince of Persia. I dag er turen kommet til Master of Magic, som i likhet med spillet jeg skrev om i forrige uke, Prince of Persia, stadig nevnes som en inspirasjonskilde for nyere spill. En introduksjon av denne perlen fra 1994 er med andre ord på plass.

• Navn: Master of Magic
• Utvikler: Simtex
• Utgiver: Microprose
• Første utgivelsesår: 1994
• Originale plattformer: MS-DOS (en Japan-eksklusiv PlayStation-versjon kom i 1997)

Magisk strategi

Master of Magic er et turbasert strategispill som ved første øyekast kan se ut som Sid Meier’s Civilization satt til en fantasy-verden med monstre og magi. Men det er bare begynnelsen. Master of Magic tar kanskje utgangspunkt i de kjente Civilization-konseptene, men oppå disse får vi lag på lag med ekstra snadder. Så mye snadder, faktisk, at det er vanskelig å vite hvor man skal begynne å beskrive det hele.

Som i Civilization er poenget å bygge opp et mektig imperium. Du grunnlegger byer og utvikler disse, utforsker verden rundt deg, kriger eller driver diplomati med konkurrerende riker, og så videre. Men dette er altså en fantasiverden, som i tillegg til andre nasjoner er full av farer og mysterier, i form av vandrende monstre og spesielle steder som kan utforskes. I tillegg består den av to separate dimensjoner – en grønn og temperert, som vår egen verden, og en som er mer øde og preget av magi. Du kan hoppe mellom dimensjonene via portaler, og begge er åpne for kolonisering.

Store valgmuligheter

Spillet begynner med at du velger eller skaper en magiker. Hver magiker har mulighet til å ha en viss mengde bøker for trylleformularer, og spillet har flere varierte typer magi. Jo flere bøker av samme type du velger, jo mektigere formularer får du etter hvert tilgang på (gjennom forskning). Så du må velge – skal du spesialisere deg for å bli ekstra mektig på et spesifikt område, eller skal du mikse og trikse for å finne den perfekte kombinasjonen for din spillestil?

Du må også velge en av spillets mange raser, som hver har egne karakteristikker og tilgang på unike enheter. Valget avgjør også hvilken av de to dimensjonene du starter i.

Underveis i spillet kan du også ta over byer bebodd av andre raser, og om du velger å la dem leve kan du bruke deres enheter. Hærstyrkene dine kan bestå av en rekke forskjellige enheter, og når du møter fiendestyrker hopper spillet over i en taktikkmodus der du styrer de individuelle enhetene i turbasert kamp. Her kan du også bruke magiske formularer. Ah, og enhetene dine får erfaring underveis, som i et rollespill. Og du har heltefigurer som kan utstyres med magiske våpen. Og, og, og …

Utrolig omfattende

Det slår meg nå at jeg ikke klarer å yte Master of Magic rettferdighet på de cirka 500 ordene jeg begrenser meg til i denne artikkelserien. Det har så mange nyanser og spennende elementer, og det gjør så mye kult at selv om det kom i dag ville det ha vært et progressivt spill (selv om mange nyere titler har hentet inn elementer fra det). I tillegg er det herlig ubalansert – nærmest kaotisk – på en måte få spill tør å være i dag, når alt skal skreddersys flerspiller og alle skal ha like sjanser.

Men jeg kan ikke bare skryte. Da spillet skulle lanseres møtte utviklernes ambisjoner virkeligheten med et smell, og det resulterende produktet var fullt av «bugs» og andre problemer, samt en kunstig intelligens som ikke klarer å yte spillkonseptet rettferdighet. Det ble oppdatert etter hvert, men i 1994 var det ikke bare å gå på nettet for å laste ned nyeste versjon.

Det er heldigvis lettere i dag, og spillet er til salgs på GOG. Skal du spille det, bør du vurdere å svippe innom Master of Magic-wikien.