Sliter du med å bygge sykehus i Two Point Hospital? Her er noen hint og tips.
Fjorårslanseringen Two Point Hospital er et herlig strategispill, som du bør ta en titt på enten du har gode minner fra Bullfrog-klassikeren Theme Hospital eller ikke. Poenget i dette spillet er å bygge opp en serie sykehus, ofte fra bunnen av, for å kurere absurde sykdommer og lidelser og – selvsagt – tjene deg søkkrik underveis.
Jeg har brukt cirka femti timer på å bygge sykehus i Two Point Hospital, og underveis har jeg selvsagt plukket opp noen tanker om hvordan det kan være lurt å spille spillet. Jeg vil ikke beskrive meg selv som en autoritet på området, men jeg tenkte det kunne være artig å presentere noen av de tingene jeg selv skulle ønske jeg visste da jeg startet å spille spillet.
Venting er farlig i Two Point Hospital
Den største utfordringen du vil stå overfor i Two Point Hospital er å sikre at pasientene ikke bruker for lang tid i sykehuset ditt. Da vil de enten storme ut i sinne, og ødelegge for ryktet ditt, eller rett og slett dø før de får behandling. Det er naturlig nok også noe du bør unngå (skjønt, folk vil dø, så det er bare å investere i en vaktmester med spøkelsesstøvsuger så fort du får sjansen).
I starten går det ganske glatt, men når sykehuset ditt begynner å vokse, vil du legge merke til at det blir lange køer utenfor ulike rom, og da spesielt de ordinære legekontorene (GP’s Office). Den enkle løsningen er å bygge nye legekontorer, ansette nye leger, og så videre, og det må du for all del også gjøre. Men det er lett å ende opp med et ineffektivt sykehus der pasientene bruker alt for mye tid mellom avtalene.
Grunnen til at legekontorene er så populære er måten diagnostisering fungerer på i Two Point Hospital. Det første en pasient gjør når han eller hun har passert resepsjonen i sykehuset ditt, er å stille seg i kø hos et legekontor. Når personen kommer inn, vil legen forsøke å stille en diagnose.
I starten vil det ofte gå greit, og personen sendes umiddelbart videre til behandling (da typisk på apoteket). Men det tar ikke lang tid før pasienter med mer kompliserte lidelser begynner å dukke opp, og sykehuset trenger mer informasjon enn man kan få i legekontoret for at korrekt diagnose kan stilles.
Det som da skjer er at pasienten sendes til et av dine tilgjengelige diagnoserom. Hvilket avhenger av symptomene, altså i bunn og grunn av hvilken sykdom det er pasienten har, og hva som er tilgjengelig. Noen rom er bedre egnet enn andre til å diagnostisere ulike sykdommer, og pasientene sendes automatisk til det av de tilgjengelige rommene som passer best.
Merk at enkelte rom, slik som «ward» og «psychiatrist office», både fungerer som diagnoserom og behandlingsrom, men en pasient kan ikke diagnostiseres og behandles der samtidig. Når diagnoserommet har gjort jobben sin, må pasienten tilbake til legekontoret for å få en endelig diagnose, og sendes til behandling.
En evig runddans?
Hvis ikke almennlegen klarer å stille diagnose ved første forsøk, må altså pasienten besøke legekontoret minst én gang til før han eller hun kan sendes til behandling. Så allerede her dobles presset på legekontoret.
Men jo mer avansert en sykdom er, jo vanskeligere er den å diagnostisere. Det betyr at samme pasient vil måtte besøke flere ulike diagnoserom – og etter hvert forsøk på diagnose må han eller hun tilbake til allmennlegen. Det betyr tre, fire, kanskje enda flere besøk til legekontoret … det er slikt det blir køer av.
Det er heldigvis en god del ting du kan gjøre for å redusere problemet. Først og fremst: Ved å ha et godt utvalg diagnoserom, sikrer du at de individuelle pasientene sendes til de mest effektive diagnoserommene for deres lidelser, først. Dermed slipper du typisk unna med færre besøk til ulike diagnoserom, færre besøk til legekontorene, og generelt mindre kø.
Oppgraderer du maskinene i de forskjellige rommene, og setter inn «dekor» som har en effekt på diagnostisering (slik som veggskjermer og medisinskap), vil du også gjøre det mer sannsynlig at pasientene får korrekt diagnose raskt, og slipper den evige runddansen med diagnoserom og legekontorer.
Husk også at selv om du har køer utenfor et av diagnoserommene dine, betyr ikke det nødvendigvis at du bør bygge et til av samme type – i alle fall ikke hvis det fortsatt finnes diagnoserom du ikke har bygd. Det kommer selvsagt an på situasjonen, men vanligvis vil køen gradvis kortes ned ved at mange pasienter sendes til det nye rommet i stedet, da det er mer effektivt for dem.
Hvem jobber hvor?
Det er veldig viktig å ha riktige folk på riktige jobber. Det foregår ingen behandling av pasienter i allmennlegekontorene, så egenskapene som trengs der er «general practice» og «diagnostics». Jo flere nivåer, jo bedre. På samme måte vil en sykepleier som jobber på apoteket ha godt av «treatment» (flere nivåer = færre spøkelser), men ingen nytte av «diagnostics». Det lønner seg altså å spesialisere folkene dine, ikke ha ansatte med masse tilfeldige kvalifikasjoner.
Bruk skolerommet flittig, og ansett heller lovende juniordoktorer og -sykepleiere som du kan spesialisere selv enn dyre leger og sykepleiere med en ineffektiv kombinasjon av kvalifikasjoner (et stort sykehus vil typisk også ha behov for noen generalister som kan steppe inn flere steder, men tenk mer på kvalifikasjoner enn antall stjerner når du ansetter).
Som nybegynner er det også lett å glemme å sjekke de personlige kvalitetene til de du ansetter. Mer om det nederst, men disse kan være veldig viktige!
Husk også at det er lurt å til en viss grad i alle fall detaljstyre hvor de individuelle ansatte kan jobbe (slik at ikke sykepleieren som er ekspert på «ward» og «diagnostics» stikker til apoteket, mens sykepleieren som er ekspert på «treatment» og «pharmacy» tvinner tommeltotter). Og husk at enkelte rom, som «ward» og «fracture ward», kan settes opp til å ha flere sykepleiere samtidig. Kombinert med mer enn ett avlukke for tøyskift, kan dette bedre flyten betraktelig om pasientene hoper seg opp.
Ikke bygg hulter til bulter
Oppgraderte maskiner og spesialiserte ansatte vil altså gjøre ting mye lettere. Det samme gjelder organisering av selve sykehuset. I begynnelsen, og i små sykehus, gjør det ikke så mye om behandlingsrom og diagnoserom er hulter til bulter, men når presset øker sammen med arealbruken, blir dette raskt ineffektivt. Ikke bare fordi det tar tid for pasienter å komme seg fra rom til rom, men fordi du kan risikere at en pasient er langt unna det aktuelle rommet når han eller hun kalles inn, og dermed oppholder resten av køen.
Så: Hold, i så så stor grad som mulig, diagnose og behandling adskilt. Pass på at diagnoserommene er nær legekontorene slik at den uunngåelige runddansen mellom disse tar kortere tid. Unngå å plassere legekontorer langt unna nærmeste diagnoserom, og prøv å spesialisere bygningene når du tvinges til å utvide. I alle fall hvis det er langt å gå mellom dem, og kanskje også plagsomme værforhold.
Sørg også for at pasientene ikke har noen grunner til å bevege seg langt unna kontoret de er kalt inn til – altså at behovene deres for mat, drikke, dobesøk, moro og så videre kan stilles i nærheten av stedet der de har avtale slik at de ikke er på do i andre enden av sykehuset når legen kaller dem inn.
Og pass på at du har brede og gode korridorer, slik at selve navigasjonen går smertefritt og uten at køer, for eksempel foran brusautomater eller arkadespill, hindrer fremkommeligheten. Ikke fall for fristelsen til å skvise så mange rom som mulig inn i samme bygning, på bekostning av brede og fine korridorer. En korridor bør være minst to ruter bred, med mindre det kun er ansatte som bruker den, og gjerne mer om den har automater og annet som får folk til å stoppe opp.
Ikke vær redd for å endre på ting
Det er lurt å planlegge fremover når du bygger, men her kan du samtidig ta det litt med ro – flere rom kan i praksis flyttes uten kostnad. Hvis du skal flytte et legekontor, kan du kopiere layouten, sette ned det nye rommet der du vil ha det, og selge det gamle uten å gå i tap. Det samme gjelder rom med maskiner, men da bør du sende en mekaniker til å fikse dem først. På den måten får du maksimal verdi når du selger rommet, slik at du ikke går i minus.
Det blir selvsagt mer å tenke på når det er snakk om rom med oppgraderte maskiner (det nye rommet får en standardmaskin), men den første oppgraderingen tar uansett ikke spesielt dyr eller tidkrevende. Og husk at du kan utnytte deg av dette når du får beskjed om epidemier som må kureres med avanserte rom du egentlig ikke hadde tenkt å bygge enda – du kan altså sette ned midlertidige behandlingsrom uten å gå i minus, så lenge du reparerer maskinene før du selger dem igjen.
Småtips til slutt
Husk at du når som helst kan gå tilbake til gamle sykehus. Hvis du sliter med å oppnå tre stjerner på et sykehus, og absolutt ønsker å ha det, kan du spille noen oppdrag til i kampanjen, og komme tilbake bedre utrustet fordi du har forsket frem og låst opp nye ting.
På samme måte, husk at ny teknologi kan brukes overalt. Og at det ikke spiller noen rolle hvor du forsker noe frem. Så hvis du har et sykehus som går godt, og det er en etablert og velfungerende forskningsavdeling der, er det faktisk ingen grunner til å opprette nye forskningsavdelinger i senere sykehus. De blir bare en ekstra kostnad. Trenger du ny teknologi, kan du hive deg tilbake til det gamle sykehuset, og forske der. Et godt sted for forskning er Mitton, der du får pengebonus for hver teknologi som forskes frem.
Hvis en pasient har nådd et visst diagnosenivå, kan du manuelt sende ham eller hun direkte til behandling uten å gå innom almennlegen. Det kan være en god idé å gjøre dette med folk som har lite helse igjen, og som venter i kø for å komme inn på legekontoret for henvisning. Når køene er riktig lange går det også an å pause spillet, gå gjennom pasientene en etter en, og sende så mange som mulig direkte til behandling.
Husk at du kan låse opp nye gjenstander for individuelle rom ved hjelp av kudosh-poeng. For eksempel er det noen skikkelig hendige bokhyller for «psychiatrist office» i utvalget.
Ikke alle rom kan ha slike «bonusgjenstander», men for de som kan det er det ofte en god idé at du lager dem større enn minstekravet, for å få plass til flere gjenstander som øker sjansene for vellykket behandling/diagnose. Husk at selv om disse gjenstandene ofte er dyre, kan du selge dem igjen uten å gå i tap om du plutselig havner i økonomisk uføre.
Prøv å unngå å ansette folk med negative personlighetstrekk. I alle fall om de ikke veies opp av noe veldig positivt. Men husk at noen personlighetstrekk er verre/bedre enn andre. Om en lege har «magic healing hands», som forbedrer helsen til de hun forholder seg til, er det for godt til å gå glipp av. En lege med motsatt personlighetstrekk («a dark side»), bør du unngå som pesten.
Ha alltid nok vaktmestere, slik at det alltid er rikelig med folk som kan ta seg av vedlikehold mens enkelte er opptatt med oppgradering av maskiner. Og husk brannslukningsapparater i rom med dyrt utstyr. Brannslukningsapparater er engangsutstyr, og må erstattes etter bruk.
Bruk kopifunksjonen flittig, hvis ikke blir du raskt lei av å lage legekontorer… ah, og hva dekor angår, trenger du ikke å variere. Joda, det er gøy å designe flotte miljøer, men når du kommer til et visst punkt i spillet, vil du bare ha resultater. Da er for eksempel «gold award»-plakaten veldig fin å fylle veggene med, for å øke rommets prestisjenivå raskt og effektivt.
I den nyeste versjonen av spillet kan du legge inn egne bilder for bruk som plakater, bilder, tapeter, tepper og gulv. Det er jo litt gøy, men det koster kudosh-poeng, så ikke ta helt av før du har låst opp de nyttigste gjenstandene.
Liker du denne typen spill? Da kan du ta en titt på disse artiklene: