Guard Duty er et trivelig pek-og-klikk-eventyr som vekker gode minner fra nittitallets klassikere.
Guard Duty er et pek-og-klikk-eventyr i ekte nittitallsstil. Handlingen starter i en eventyrinspirert middelalderverden, der du settes i de blankpolerte støvlene til en portvakt ved navn Tondbert. Natten i forveien feiret han sin egen bursdag med litt for mange øl, noe som var ekstra uheldig med tanke på at han samtidig var ansvarlig for kongerikets sikkerhet. Dermed endte han opp med å slippe inn en mystisk, kappekledd figur som sporenstreks kidnappet kongerikets prinsesse.
Rikets aldrende riddere har nå reist ut for å finne henne, men siden Tondbert føler et visst ansvar for det som har skjedd (merkelig nok), og i tillegg har et veldig godt øye til prinsessa, bestemmer han seg for å følge etter. Det blir ikke direkte lett, for i tillegg til farlige monstre og kjempeedderkopper, blir Tondbert blant annet utfordret av kongerikets tungrodde byråkrati. Ah, og hvor har han egentlig gjort av klærne sine?
Et solid eventyr
Dermed er det bare å legge ut på klassiske eventyr. Pek og klikk deg rundt i håndtegnede, sjarmerende 2D-miljøer der du må plukke opp alt som ikke er spikret fast (en kjent regel), og finne mer eller mindre logiske bruksområder for alt sammen. På den måten kan du overvinne de mange mentale utfordringene spillet har puttet mellom deg og prinsessa. Om du har spilt noen eventyrspill før, så vet du nøyaktig hva du har i vente her.
Guard Duty får null poeng for nytenkning, men det får til gjengjeld en god del ekstra poeng for gjennomføringen. Det er rett og slett veldig solid satt sammen, åpenbart laget av noen som er veldig glad i sjangeren. Denne kjærligheten kommer kanskje best frem i en butikk der alle varene er referanser til klassiske eventyrspill – i ettertid tror jeg faktisk ikke at det var noe som var nødvendig å gjøre i den butikken, men den var der likevel, full av vitser og artige småting å oppdage.
Humoren er riktignok av den typen som, med unntak av et par skikkelig herlige situasjoner, får meg til å dra litt på smilebåndet langt oftere enn den faktisk får meg til å le. Men den sikrer at det stort sett føles hyggelig å sitte med dette spillet. Selve handlingen tar en artig vri etter hvert, som riktignok ikke er så voldsomt vanskelig å forutse, men som uansett er godt gjennomført. Den er dessuten med å gjøre spillet litt mer minneverdig enn det kanskje ellers hadde vært.
Massevis av puslerier
Som seg hør og bør med klassiske eventyrspill, er det massevis av gåter som må løses i Guard Duty. Disse er riktignok litt lettere enn i inspirasjonskildene – det er neppe noe her som setter deg fast i månedsvis om du nekter å søke hjelp på nettet – men det er noe litt «nittitalls eventyrspill»-aktig over dem likevel. En av gåtene kan til og med karakteriseres som en labyrint, men når du først skjønner hva du skal gjøre tar det ikke lange tiden å komme seg gjennom den (i motsetning til den fordømte hulesekvensen i Legend of Kyrandia).
For min egen del kom jeg gjennom eventyret ganske greit på egenhånd. Jeg satt fast noen ganger, men det var typisk fordi jeg hadde oversett noe som egentlig burde ha vært åpenbart (husk for eksempel at noen av skjermene ikke bare skroller horisontalt, men også vertikalt). Det er slik jeg liker det i denne typen eventyrspill – vil jeg koke hjernecellene mine finnes det titler mer egnet for denslags. Men det er ikke dermed sagt at gåtene er direkte forglemmelige, en håndfull av dem er nemlig riktig så smarte.
Nostalgisk moro
Det er i det hele tatt noe litt nostalgisk over dette spillet, og under spillingen hadde jeg en stadig tilbakevendende følelse av at dette var noe jeg kunne ha spilt på Amiga-en min i 1993. Sånn bortsett fra at jeg måtte ha spilt diskettversjonen som ikke hadde stemmeskuespill, men likevel kom på femten disketter.
Men jeg skal ikke overvurdere nostalgien, heller – det er ikke den som gjør dette spillet så trivelig, og du trenger neppe å ha noe nevneverdig forhold til fordums klassikere for å ha det greit i lag med Guard Duty. Du trenger vel egentlig bare å like gode, historiedrevne spill med fokus på gåter fremfor vold.
Jeg liker Guard Duty godt. Det gjør ikke særlig mye du ikke har sett før, men det har gitt meg et noen kvelder med god eventyrspillunderholdning. Utviklerne har kanskje vært litt uheldige med lanseringsvinduet, med tanke på at dette spillet kommer hakk i hæl på mer profilerte titler som Heaven’s Vault, Whispers of a Machine og Lorelai (det er fristende å dra frem «var det noen som sa eventyrspill var døde?» igjen). Men det er kanskje ikke så farlig. Dette er ikke et spill som går ut på dato med det første – modellen har fungert i 30 år nå, og det skulle ikke forundre meg om den overlever i 30 år til. Så kjøp det eller hiv det i ønskelista, og ta det frem når det du trenger er en håndfull timer med god, gammeldags eventyrspillmoro.
Guard Duty er ute nå, for Windows, Mac og Linux. Artikkelen er basert på en gratis anmelderversjon som jeg fikk fra utviklerens PR-ansvarlige, i god tid før dagens lansering. Her er en trailer (skjønt den røper en del greier jeg har prøvd å unngå å snakke om):