Gode, gamle spill: Indiana Jones and the Last Crusade

Bli med Indiana Jones på jakt etter den hellige gral i dette klassiske eventyrspillet.

Gode, gamles spill er en regelmessig serie med kortere tekster om klassikere og andre godbiter fra spillhistorien. I dagens artikkel er det et klassisk strategispill fra nittitallet vi tar for oss.

  • Navn: Indiana Jones and the Last Crusade: The Graphic Adventure
  • Utvikler: Lucasfilm Games
  • Utgiver: Lucasfilm Games
  • Første utgivelsesår: 1989
  • Originale plattformer: PC, Amiga, Atari ST (kom senere til FM-Towns)

Indiana Jones and the Last Crusade er sannsynligvis favorittfilmen min i serien. Ikke bare byr den på action og eventyr i lange baner, men samspillet mellom Harrison Ford og Sean Connery fungerer perfekt, samtidig som Denholm Elliott og John Rhys-Jones briljerer med sine biroller.

Indiana Jones utforsker sitt mystiske kontor. Bilde: Mobygames.

Fra film til spill

Den klassiske filmen fikk hele fire offisielle spilladapsjoner, men det er bare én av disse vi skal se på i dag: Lucasfilm Games’ pek-og-klikk-eventyr fra 1989. Det var, etter Maniac Mansion og Zak McKracken, det tredje spillet som brukte deres legendariske SCUMM-motor, og det ble svært godt mottatt da det kom ut.

En stor grunn til den gode mottakelsen er utvilsomt at det gjør en svært god jobb med å fange filmens ånd – noe som igjen er fordi handlingen i filmen er omtrent perfekt for et eventyrspill i utgangspunktet. Like minneverdig som actionsekvensene er jo tross alt utforskingen og alle gåtene som Indiana Jones og kompanjongene hans må bryne seg på i sin jakt etter den hellige gral.

Spillet følger filmen tett. Det hele starter på Barnett College, der «Dr. Jones» har sitt daglige virke, før vi blir tatt med til Venezia der vi som i filmen får utforske biblioteker og katakomber. Senere skal vi infiltrere et middelalderslott i hjertet av nazistenes rike, og … vel, jeg skal ikke «spoile» mer. Filmen følges imidlertid ikke slavisk, og spillerne kan faktisk ta valg som gjør at enkelte sekvenser hoppes over totalt.

Nazistene har stjålet kunst. Bilde: Mobygames.

Grensesnittet bruker det tradisjonelle «verbmeny»-systemet, med en bråte kommandoer i bunnen av skjermen. Men dette var det første SCUMM-spillet som inkluderte muligheten til noe så enkelt som å undersøke gjenstander i miljøene, ved hjelp av «look at»-kommandoen. Det var også det første som hadde en snakkekommando. Begge disse ble standardfunksjoner i sjangeren.

Valgmuligheter underveis

Spilleren får også frihet til å løse mange situasjoner på ulike måter – noe vi fortsatt ikke ser for mye av i eventyrspill. Ofte kan man til og med la nevene snakke for seg, da dette er et av få pek-og-klikk-spill der man faktisk også kan slåss. Personlig er jeg ikke noen stor fan av slåssingen, men mye av den kan heldigvis unngås, og det hadde ikke vært et ordentlig Indiana Jones-spill hvis man ikke fikk banke en nazist ned i støvlene nå og da.

En kjent scene, her i VGA-utgaven. Bilde: Mobygames.

Alle labyrintene og «snikesekvensene» skulle jeg likevel vært foruten, og noen av gåtene er også rimelig svake. Alt i alt holder nok ikke Indiana Jones and the Last Crusade den samme høye kvaliteten som senere Lucasfilm/LucasArts-spill. Men for oss som spilte det i en tid der spill basert på filmer vanligvis var rene plattformspill eller actionspill, og knapt hadde noe som helst til felles med filmene de var basert på, gjorde det likevel stort inntrykk å få være med vår favorittarkeolog på eventyr.

Og hadde det ikke vært for den store suksessen til Indiana Jones and the Last Crusade, er det vel tvilsomt at selskapet noensinne hadde laget Indiana Jones and the Fate of Atlantis. det hadde i så fall vært en tragedie.

Indian Jones and the Last Crusade er tilgjengelig på både Steam og GOG (i form av den litt nyere VGA-versjonen).

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.