Vi har snakket med skaperen av Oslo Børs, en av de aller første kommersielle norske spillutgivelsene.
Oslo Børs er et spill veldig mange norske Commodore 64-veteraner har et forhold til. Det endte sannsynligvis opp som et av de mest kopierte spillene her til lands, og det trekkes stadig frem som en gammel favoritt når folk diskuterer Commodore 64-spill den dag i dag. Men på tross av spillets store popularitet, har vi visst veldig lite om det. Hvem lagde det? Var det et kommersielt spill? Og når kom det egentlig ut? Nå har vi endelig fått svar på disse spørsmålene, og noen av dem er faktisk ganske overraskende.
Men før vi går videre, er det på sin plass med en liten gjennomgang av selve spillet. Oslo Børs er et tekstbasert strategispill der målet er å tjene seg rik på aksjemarkedet. Det kan spilles av opp til fire spillere samtidig, og de må da konkurrere om å tjene så mye penger som mulig ved å kjøpe og selge aksjer i selskaper som Elkem, Norsk Data og Hydro. Aksjeverdien går opp og ned underveis, og av og til skjer det også spesielle ting bak kulissene som påvirker dem markant.
Spillernes kjøp og salg påvirker selvsagt også aksjeprisene, noe som gjør det ekstra interessant å spille med andre. Man kan dessuten investere i gull, noe som kan være smart da man slipper å skatte av gullbeholdningen sin.
Konseptet er enkelt, men spillet kan være overraskende moro når man er flere og prøver å utkonkurrere hverandre. Det er nok også som et flerspillerspill det huskes best – det hadde ingen mulighet for datamotstandere, så det ble litt ensformig i lengden om man bare spilte alene. Likevel var det nok mange som satt oppe til en sen nattetime for å se hvor mye rikdom det var mulig å grabbe til seg.
Kom først til ZX Spectrum
Mannen som først skapte Oslo Børs heter Thor Vollset. I 1982 var han student ved Norges Tekniske Høgskole i Trondheim, og hadde akkurat brukt sparepengene sine på å kjøpe en ZX Spectrum direkte fra England. Det er her den første overraskelsen dukker opp: Oslo Børs ble opprinnelig ikke skapt for Commodore 64, men for ZX Spectrum! Vollset følte nemlig at han måtte bruke den nye datamaskinen sin til noe fornuftig, og siden den ble lansert med en versjon av programmeringsspråket BASIC kunne han prøve seg som spillutvikler.
Tidlig på åttitallet var det oppgangstider i Norge, og Vollset var en av mange som kjøpte og solgte aksjer på hobbybasis. Dette var inspirasjonskilden for spillet.
– 1982 var like før jappetiden, og Oslo Børs var i ferd med å bli en markedsplass, så det gav temaet. Spillet var også inspirert av brettspill som Monopol, og målet var å lage et spill hvor en kunne sitte sammen og spille foran TV-en (som ofte ble brukt som monitor), forteller Vollset til Spillhistorie.no.
Spillet ble laget på fritiden, over en periode på to-tre måneder med intens innsats. Senere i utviklingen inviterte han venner og bekjente til å spille, slik at han kunne se hvordan det virket i praksis og dermed få inspirasjon til forbedringer. En spesiell utfordring var at ZX Spectrum-maskinen hans jevnlig krasjet på grunn av overoppheting – et kjent problem med tidlige systemer av denne typen.
Måtte overføres til Commodore 64
ZX Spectrum tok imidlertid ikke av i Norge. I stedet omfavnet norske databrukere konkurrenten Commodore 64, så da det ble snakk om å gi ut spillet kommersielt ga det mening å også lage en versjon for den plattformen. Siden spillet opprinnelig ble laget i programmeringsspråket Sinclair BASIC var det ifølge Vollset enkelt å overføre til Commodores variant av BASIC, men det var ikke han som sto for den jobben.
Utgivelsen av spillet ble nemlig gjort i samarbeid med en databutikk i Trondheim som het Folkedata, og det var de som ordnet overføringen til Commodore 64. BASIC-koden refererer til en Tor E. Johansen, skjønt det har ikke lykkes oss å spore ham opp. Begge versjonene ble lagt ut for salg samtidig, i 1983, og spillet ble distribuert på kassett med eget trykket fargecover.
Det er lite som tyder på at Oslo Børs ble noen enorm suksess på markedet – Vollset forteller til Spillhistorie.no at han fikk utbetalt et par tusen kroner fra Folkedata – men lanseringen førte altså til at spillet havnet i hendene til brukere rundt om i landet. Noen av disse befant seg åpenbart i Lørenskog, for den versjonen som etter hvert ble kopiert rundt i hele landet hadde beskeden «LØRENSKOG-KNACK!!» på tittelskjermen.
Dette fikk aldri Vollset med seg, og for hans del var faktisk historien om Oslo Børs over ved lanseringen. Da vi gjorde ham oppmerksom på at spillet endte opp som en farsott på Commodore 64-scenen, ble han overrasket:
– Det er fantastisk og spennende å høre – jeg tror det må ha med at det er en sosial greie, og at algoritemene som ble utviklet av en student fra NTH var ganske gode, sier han til Spillhistorie.no.
ZX Spectrum-versjonen er borte
Hvor populært spillet ble på ZX Spectrum er et annet spørsmål, og faktisk ser det ikke ut som den versjonen av spillet er å oppdrive på nettet i dag. Det fikk imidlertid en videreutviklet versjon i 1987 – den heter Trondheim Børs, og henviser til «det kjente spillet Oslo Børs.» Så noen må ha spilt det flittig også på den originale plattformen.
Spectrum-versjonen ble dessuten anmeldt av det norske bladet Mikrodata i 1984 – de beskrev det som «et spill for spillere som har tiden for seg», og konkluderte med at det absolutt var anbefalt for tilhengere av strategispill.
Vollset utviklet aldri noen andre spill, men erfaringen fra utviklingen av Oslo Børs kom likevel godt med. Han fikk nemlig en svært vellykket karriere som programvareutvikler:
– Neste steg for meg var å lære å kode på Z80-prosessor. Vi var fire studenter som laget et enhet for styring av varmeovner for Adax fabrikker, og jeg laget styreprogrammet for denne. Etter dette jobbet jeg i noen år som programmer for MS-DOS, med å lage datainnsamlingssystemer for oljeindustrien.
I 1992 startet han Tordivel AS hjemme i stua på St. Hanshaugen i Oslo, og utviklet blant annet brukergrensesnittet til et overvåkningssystem for dieselmotorer av typen NK-100, som ble brukt på hundrevis av skip over hele verden.
– I 1996 startet Tordivel å gjøre industriell inspeksjon ved hjelp av kamera, da jeg ønsket å lage et produkt som vi kunne leve av og ikke bare selge konsulenttimer til andre selskaper. I 2000 lanserte vi vår egen programvareplattform for industriell bildebehandling, Scorpion Vision Software. Siden den gang har vi forbedret programvaren hver eneste uke. Vi har vår egen kamerafabrikk for industrielle 2D og 3D kamera i Storgata i Oslo, og omsetter for 30 millioner per år.
Oslo Børs har på sin side levd sitt eget liv. En videreutviklet Commodore 64-versjon med dataspillere, støtte for norske tegn og en rekke små og store forbedringer kan lastes ned fra nettstedet Commodore Skien, og for de som liker å leke aksjespekulant på farten finnes det også i en gratisversjon for Android. Det har til og med funnet veien til Commodore PET, i form av en versjon laget av Remi Jakobsen. Spillet ble til og med oversatt til engelsk på åttitallet.
Her kan du se meg spille Oslo Børs på Commodore 64:
Avslutningsvis vil jeg takke Thor Vollset for at han svarte på alle spørsmålene mine, og Einar Vestheim for at han lot meg bruke bildene han har tatt av boksen og kassetten. Det var bildene han publiserte i Facebook-gruppen Commodore/Amiga Norge som ledet meg til Thor Vollset i utgangspunktet.
Les også:
Dette er den typen innhold som gir Spillhistorie.no en helt unik verdi. Veldig artig lesning. Elsker denne typen arkeologi.
Ja, jeg også synes dette var en veldig kul historie! Veldig bra gravearbeid.
Fin artikkel med interessant og spennende innhold. Husker jeg spilte dette spillet litt i barndommen også.
Neste stopp for Oslo Børs er det nye nasjonalmuseet rom 25.
Og for et rom Thor, som kusine av spillutvikleren:) fikk jeg både takk og applaus. Et øyeblikk var jeg popstjerne, i det neste øyeblikk var jeg museumsgjest💫❤️✌️
Så gøy å lese! Thor nevnte ikke at NK-100 var et produkt fra Autronica AS her i Trondheim. Han kodet GUI-delen i Modula-2. Nå har jeg lagt inn dette i en av mine bloggotat: https://www.teigfam.net/oyvind/home/technology/210-notes-from-the-vault-0x01/