Gode, gamle spill: Scramble

Dette sideskrollende skytespillet var faktisk ganske viktig da det kom ut.

Gode, gamle spill er en regelmessig serie med kortere tekster om klassikere og andre godbiter fra spillhistorien. I dag tar vi turen tilbake til starten av åttitallet.

• Navn: Scramble (orig: Sukuranburu)
• Utvikler: Konami
• Utgiver: Konami
• Første utgivelsesår: 1981
• Originale plattformer: Arkade (kom også til Tomy Tutor og Vectrex, og fikk uoffisielle versjoner for mange plattformer)

Scramble er et spill jeg mistenker veldig mange som vokste opp med spill på åttitallet vært borti, sannsynligvis uten å vite at det egentlig var et arkadespill og et ganske viktig arkadespill i tillegg. Da det kom i 1981 var det nemlig det første sideskrollende skytespillet der kameraet skrollet ubønnhørlig og med fast hastighet mot høyre, uavhengig av hva spilleren foretok seg. Det var en modell som skulle bli svært vanlig i årene som fulgte, og som fortsatt er ganske populær hos spesielt japanske indie-utviklere.

I tillegg regnes Scramble som det første sideskrollende romskytespillet med flere distinkte nivåer.

Utfordringer i lange baner

I Scramble settes du altså bak spakene på et futuristisk fly, som av en eller annen helt sikkert veldig interessant grunn må navigere deg trygt gjennom en serie miljøer fulle av fiender. Det hele starter med et skrollende landskap der den største trusselen (utenom det å krasje i bakken) består av missiler som avfyres og skytes rett opp. Senere havner du i et hulesystem der du trues av romskip som virrer rundt i full fart og samtidig må passe på å ikke krasje i taket, før du kommer ut igjen og møter usårbare meteoritter som flyr mot deg i en forrykende hastighet. Jeg skal ikke røpe mer, men spillet har seks mer eller mindre distinkte nivåer med sine egne utfordringer.

Heldigvis er du ikke helt forsvarsløs. Du kan både skyte forover og slippe bomber, og bombenes momentum tar dem skrått nedover, så hvis du skal prøve å treffe noe nytter det ikke å slippe bomben når du er rett over målet – da vil bomben fly forbi uten å treffe noe som helst (eller i alle fall ikke det du siktet på). Et godt timet bombeslipp kan også redde deg fra et missil som ellers ville ha truffet blink og spist ett av de verdifulle livene dine.

En annen grunn til at bombene er greie å ha er drivstoffbeholderne som står rundt omkring på bakken. Ikke spør meg hvordan logikken her fungerer, men flyet ditt bruker gradvis drivstoff, og den eneste måten å fylle tanken på er ved å bombe de nevnte drivstoffbeholderne. Disse bør med andre ord være prioriterte mål!

Fortsatt moro!

Scramble er et overrakende underholdende spill den dag i dag. Det går raskt for seg, i alle fall om du spiller arkadeversjonen, men kontrollene er presise og forutsigbare. Vanskelighetsgraden er heller ikke absurd høy, så med litt tålmodighet og øvelse bør du kunne komme gjennom alle nivåene. Det betyr selvsagt bare at du må gjøre det hele på nytt, med enda flere utfordringer, men det er likevel gøy å få «sett alt».

De fleste hjemmeversjonene er uoffisielle og av litt ymse kvalitet. Min favoritt er frekke «Skramble» på Commodore 64, som ble sluppet i 1983. Det var både veldig moro, og en god overføring av originalspillet – skjønt den episk lange lastetiden gjorde at jeg glatt gikk over til piratversjonen på Turbotape da jeg fikk fatt i den.

I dag er arkadeversjonen av Scramble tilgjengelig i Konami Arcade Classics Anniversary Collection, som er ute for det meste av plattformer inkludert Steam. Den versjonen fungerer godt.