10 klassiske demoer fra nittitallet

Bli med å feire at demoscenen har havnet på UNESCOs liste over immateriell kulturarv.

Demoscenen er en slags undergrunnskultur der man kombinerer programmering og kunst i ofte musikkvideo-aktige produksjoner. Scenen vokste frem på åttitallet, på plattformer som Commodore 64 og Amiga, og på nittitallet ble også PC-plattformen mer og mer involvert.

UNESCO hedrer demoscenen

Demoer har hatt tradisjon for å presse de teknologiske grensene ved å få ofte begrenset maskinvare til å gjøre svært imponerende ting, og mange effekter og teknikker som etter hvert har blitt vanlige i spill har debutert i demoer.

Nå har demoscenen havnet på UNESCOs liste over verdens immaterielle kulturarv (som handler om språk, tradisjoner, utøvende kunst, ritualer, og så videre). Dette skal være første gangen en «digital» kulturtradisjon har blitt akseptert på denne listen, og alt skyldes Finland som har takk demoscenen inn i sin «UNESCO-kvote».

Du kan lese mer om nyheten her, men vi bruker anledningen til å feire litt. Og hva er vel bedre enn å dere ti klassiske demoer fra nittitallet. Spesifikt kjører vi demoer fra tidsrommet 1990 til 1995, som i manges øyne var en gullalder for demoscenen. Jeg har forsøkt å sette dem i en slags fornuftig rekkefølge.

State of the Art – Spaceballs, 1992

Da jeg skrev nittitallet, mente jeg nittitallet. Det er vel vanskelig å finne noe mer erketypisk nittitalls enn denne Amiga 500-demoen fra norske Spaceballs, som tok verden med storm takket være dansende jenter, techno og et digitalt tonn med discoeffekter. En liten epilepsiadvarsel må til, spesielt om du har tenkt å se demoen helt til slutten.

Hardwired – The Silents & Crionics, 1991

Vi går ett år tilbake i tid, til 1991, og til en Amiga-demo som på tross av en av demohistoriens mest kjente introduksjoner er en mye mer tradisjonell affære, med heftige og varierte effekter i lange baner (svært lange, denne giganten varer i elleve minutter!). Dette var samtidig en av de første demoene som fokuserte på en slags helhetlig design, i stedet for å være en serie med effekter med skrytetekst mellom. Bonus for raytracet toalett og stilig musikk laget av Jesper Kyd.

Unreal – Future Crew, 1992 (1993)

Tilbake til 1992, og en av grunnene til at det var nettopp Finland som valgte å hedre demoscenen. Her introduserer vi også MS-DOS som demoplattform, med en heftig demo fra demogruppa som senere skulle resultere i dannelsen av et lite spillselskap ved navn Remedy. Ikke like god design som Hardwired, men vi begynner å se PC-ens fordel som tallknuser med avansert 3D. NB: Dette er en oppdatert versjon fra 1993:

Desert Dream – Kefrens, 1993

Nok en lang demo, men danske Desert Dream på Amiga er verd det. Demoen starter med en ikonisk 3D-sekvens, før den fortsetter med den ene heftige effekten etter den andre, akkompagnert av nok et klassisk lydspor (Kefrens visste demoen sin var så bra at de like godt la inn jubelen selv). I denne videoen får du også se demoens to skjulte sekvenser, etter rulleteksten.

Arte – Sanity, 1993

Vi gjør et lite stilmessig og geografisk hopp, med et bidrag fra en av kontinentets mest anerkjente demogrupper. Arte er et fransk-tysk samarbeid for Amiga, og som demoen er veldig opptatt av å understreke, bruker den ikke den fancy, nye AGA-teknologien (vi får også en «intel outside»-spøk, selvsagt). En av mine personlige favoritter på tross av tidvis ganske grelle farger, og den har et fantastisk lydspor.

Crystal Dream 2 – Triton, 1993

Hva kunne så en PC få til i 1993? Ganske mye kult, faktisk, som denne demoen viser. Den har rikelig med klassiske demoeffekter, men det er kanskje sjakksekvensen på slutten som virkelig viser hva den rå regnekraften til datidens PC-er kunne gjøre. Fraktalzoomen er også temmelig heftig.

Second Reality – Future Crew, 1993

I 1993 kom også det mange regner som tidenes klassiske PC-demo, Second Reality fra Future Crew. Denne er det bare å lene seg tilbake å nyte, og den blir bedre og bedre jo lenger du kommer. Pikselkunsten er kanskje ikke den beste, men til gjengjeld er lydsporet suverent og effektene likeså.

Nexus 7 – Andromeda, 1994

Vel, her har vi det: Det ypperste innen norsk demoscenekunst fra nittitallet. Med Nexus 7 på Amiga treffer Andromeda blink med absolutt alt. Design, musikk, pikselkunst og effekter kombineres til en demo som ikke minner om noe annet fra den tiden (eller senere, for den saks skyld). Nexus 7 bruker dessuten AGA-brikkesettet Arte var så stolt av å ignorere, så her får vi et lite glimt av hva som bor i det.

Mathematica – Reflex, 1995

Demoscenen hadde sitt utspring på Commodore 64, og det var ikke slik at plattformen bare forsvant på nittitallet. Med Mathematica får vi et mildt sagt spektakulært eksempel på dette, i form av en demo full av effekter man aldri skulle tro ville vært mulig på en plattform fra 1982. Sjekk for eksempel den absurd gode Wolfenstein 3D-sekvensen (der Reflex også sender noen velplasserte spark til crackerscenen på samme plattform).

Stars: Wonders of the World – Nooon, 1995

Ti demoer allerede, ja. Da var det mange jeg ikke fikk plass til. Jeg tror jeg avslutter med denne PC-demoen, som ikke bare er ganske stilig i seg selv, men også gir et visst inntrykk av retningen demoscenen var på vei i 1995. Forvent mange skinnende overflater og – hjemmekontoradvarsel – noen pikselpupper.