Nikolai tester det nye spillet fra mannen bak Civilization IV, Soren Johnson.
Sid Meier var hovedmannen bak Civilization, men han har latt nye folk ha hovedansvaret for hvert av de følgende spillene i serien, sannsynligvis for å prøve å holde spillene noenlunde ferske. Soren Johnson fikk i sin tid hovedansvaret for det fjerde spillet i serien, et spill som av mange fremdeles regnes som det beste som er kommet – på tross av at det har kommet to oppfølgere som hver har fått en stor fanskare.
Etter Civilization IV gikk Soren Johnson etterhvert videre og startet Mohawk Games, som tidligere har stått bak suksessen Offworld Trading Company. Nå er han tilbake til røttene, på sett og vis. Old World, som tidligere het Ten Crowns, har mye DNA fra Civilization, men er definitivt ikke en Civ-klone. Enkelt sagt er det et strategispill i 4X-sjangeren (eXplore, eXpand, eXploit, eXterminate) som henter mye inspirasjon fra nevnte Civilization, men også fra Paradox sine spill, især Crusader Kings II. Enda enklere sagt er det Civilization satt i antikken (og kun der) som møter Crusader Kings II. Men det har mange egne nyvinninger, så utviklerteamet har ikke ligget på latsiden. Spillet kom femte mai i år ut i «early access» på Epic Store. Utviklerne estimerer at denne fasen vil vare i omtrent ett år før spillet er kommet i versjon 1.0.
Starten
Spillet starter enkelt nok, med deg og en eneste bosetter-enhet. Ganske likt som i Civlization, med andre ord. Men det viser andre sider raskt. En viktig forskjell fra opphavet viser seg allerede når du skal etablere din første by. Du må nemlig velge hvilken av et knippe storfamilier som skal være «patron» for byen din. Hvilken familie du velger har mye å si for hvilke bonuser du starter med, og derfor for sivilisasjonen din sin tidlige utvikling. Hver by du grunnlegger tvinger deg til å velge en familie som patron, og hvilken du velger er ikke utelukkende basert på bonusene de gir heller. Om du gir en familie for mye makt, blir de andre familiene fornærmet. En fornærmet familie kan gi deg problemer utover i spillet. For eksempel gir en sinna familie negativ innflytelse på kampevnen til en enhet bygd i «deres» by(er). Slik ser du fort at dette spillet er en god del mer komplekst enn Civ.
Videre er det ikke bare å velge et hvilket som helst sted å etablere en by. Rundt om på kartet er det såkalte «urban sites», klynger av områder som man kan bosette seg på, og det er bare der man kan bygge. Det er selvsagt kamp om plassen, for det er begrenset med klynger og mange sivilisasjoner om beinet. Dessuten er enkelte klynger okkupert av barbarer, som må ryddes av veien før man kan sende en nybygger dit. Og barbarer kommer ikke bare i én type. Det finnes «vanlige» barbarer, og det finnes «siviliserte» barbarer. De førstnevnte kan du utrydde uten videre problemer, mens sistnevnte består av ulike barbarføderasjoner, som vandaler og dansker. Disse føderasjonene har flere barbarbyer rundt om, og angriper du én by er du i krig med dem alle. Dessuten vil du risikere at flere barbarføderasjoner angriper deg om du tar ut for mange barbarbyer, så det blir fort en balansegang mellom å holde seg på matta og å utvide sivilisasjonen din med flere byer.
Dynastier og hendelser
En annen stor forandring fra lignende spill er det faktum at du spiller som overhodet for et dynasti. Du er ikke som i Civilization en udødelig leder, men et menneske som gifter seg og får etterkommere, dør og etterfølges av en mer eller mindre kompetent tronarving. Du må også velge mellom å gifte deg innad i riket med en av de ulike familienes medlemmer – noe som gir en bonus til den familien du velger og potensiell misnøye fra de andre – eller gifte deg med et medlem av en av de andre sivilisasjonene, noe som gir potensielle allianser. Skulle du være så uheldig å ha en ambisiøs bror eller søster som ønsker tronen, kan det også fort skje at barna dine dør på mystisk vis. Da kan det være en ide å få deg en «spymaster» som kan holde styr på intrigene. Men da trenger du både den rette teknologien og en person du kan stole på…
Dette bringer oss videre til den delen som slekter mest, sammen med overnevnte dynasti-system, på Crusader Kings II. Nesten hver omgang, som innbefatter ett år i personenes liv hver, får du en eller flere hendelser du må ta stilling til. Den kan være av diplomatisk art, som en tronarving og hersker fra en annen sivilisasjon som er på besøk og krangler. Hvem støtter du og får en relasjonsforbedring til? Herskeren, som regjerer nå og kan gå til krig om han eller hun blir sinna nok, eller tronarvingen, som er fremtiden og kan skape trøbbel om noen år, om du fornærmer vedkommende nå? Det kan også handle om for eksempel utdanningen til barna dine. Skal han/hun fokusere på krigføring eller økonomi? Dårlig økonomisk sans kan veldig fort ruinere deg, men mangel på gode taktiske kunnskaper kan skape trøbbel for deg fordi gode kunnskaper her gir bonuser til produksjon, moral og ikke minst antall tilgjengelige ordre.
Ordre og informasjonsflyt
Ordresystemet er kanskje den største nyvinningen i hele spillet. Hver omgang har du et visst antall ordre, som du må balansere mellom utforskning, utbedring av infrastrukturen, troppebevegelser og så videre. Alle enheter kan bevege seg et visst antall ganger per omgang, men om du har brukt opp alle ordrene dine hjelper det ikke at du har 20 enheter som venter på tur. Det er ikke flere ordre igjen, og å kjøpe flere ordre koster flesk. Om du har flere ordre igjen, men enhetene dine er utslitt og har brukt opp sine tilgjengelige bevegelsespoeng, kan du også kjøpe flere poeng, og det koster også en god del. Og begge kjøp hentes fra det samme stedet du henter ressurser for å oppgradere enhetene dine så de blir sterkere. Antall poeng du får her avhenger av din og ektefellens taktiske egenskaper, som du kan forbedre via hendelser og utdanning. Men det er vanskelig å være både god i økonomi, som du trenger for å betale for militæret, og taktikk, som du trenger for å være god i krig. Samme gjelder andre aspekter i spillet, som kultur, vitenskap og mat- og annen ressursproduksjon.
Dette kunne fort blitt vanskelig å holde styr på, men Mohawk Games har laget et etter min mening fremragende «tooltip»system. Holder du musen over noe, får du informasjon. Trykker du på rullehjulet på musen fryser du informasjonen og du kan holde musen over annen informasjon inne i den opprinnelige informasjonen. Dette kan du gjøre av hjertens lyst til hele skjermen er fylt av informasjon om du vil. Dette gjør det utrolig enkelt å finne informasjon, og er en kraftig forbedring fra noe annet system jeg har sett før i denne sjangeren.
En annen hendig liten forbedring fra andre strategispill som jeg aldri har sett før, er muligheten til å angre troppebevegelser uten å måtte hente inn en eldre lagringsfil. Denne nyttige funksjonen kan selvsagt slås av om man ønsker og kommer, vil jeg tro, ikke til å være påslått i flerspiller – som er på vei, men ennå ikke ferdig implementert. Det skjer jo innimellom at man trykker feil og sender en enhet i feil retning eller lignende, og da kan man enkelt trykke på en knapp for å angre valget.
Sivilisasjoner, grafikk og vinner-objektiver
Du kan per nå spille som en av totalt syv ulike sivilisasjoner. De syv sivilisasjonene du kan velge mellom er Assyria, Babylon, Kartago, Egypt, Hellas, Persia og Romerriket. Disse har ulike fordeler og ulemper, for eksempel har Babylon blant annet bonuser til vitenskap, mens Romerriket har blant annet bonuser til krig. De ulike sivilisasjonene har også forskjellige familier å by på med unike bonuser til hver. Starten er også annerledes når det kommer til dynastiet ditt, Romerriket styres av Romulus, som grunnla Roma i følge legenden, sammen med sin bror Remus – som du snart vil oppleve ikke liker deg og vil være konge i stedet for deg og din gren av familien. Så drepte da også Romulus Remus i følge legenden. Men vil det skje i din gjennomspilling?
Når det kommer til grafikk, så er ikke Old World spillet du åpner for å se noe som blåser deg av banen. Grafikken er som å se Civilization V med litt annen fargepallett, og selv på høyt grafikknivå er det ikke særlig å rope hurra for. Men om du er som meg, så kom du ikke til strategisjangeren for grafikken, så lenge den er funksjonell og grei nok å se på. Og det vil jeg påstå at den er. Så lenge du ikke setter innstillingene på de to laveste innstillingene. Da er det en utrolig stygg grøt. Her kan du se ulike innstillingsmuligheter:
Spillet varer i 200 omganger, eller 200 år, og det er per nå to måter du kan vinne på. Du kan enten være førstemann til å fullføre ti ambisjoner, som kan være å bygge pyramidene eller implementere en profesjonell hær. Eller du kan få flest antall poeng ved slutten av spillet. Du får ett poeng for hver by du kontrollerer, ett poeng for hvert verdensunder og ett poeng for hver by du eier med legendarisk kultur. Jeg antar du også kan vinne ved å erobre alle andre sivilisasjoner, men det har jeg ikke prøvd. Jeg er nok av den typen som pludrer med min egen sivilisasjon og kriger litt nå og da.
Er spillet bra?
Så lurer du sikkert på om spillet er bra? Vel er det nyvinnende og komplisert, men er det spillbart?
Til det er svaret: Både og.
Ja, spillet er utrolig morsomt og involverende! Jeg har hatt den velkjente «one more turn»-følelsen hver gang jeg har spilt. Her forleden brukte jeg over halvannen time på å overbevise meg selv om at sengen kalte. Spillet er moro! Men det er også utrolig «buggy». Spillet sliter med store «memory leaks», mange krasj (et gjorde at jeg måtte ta omstart på maskinen min), små og store feil i hendelser (både resultater som er feil og tekstfeil som at min datter kalles «han»). Og det er veldig dårlig optimalisert. En beta-tester anbefalte meg å slå av valget for «full replay» i innstillingene enn så lenge, og det hjalp på minnebruken, men ikke så mye som jeg hadde ønsket.
Med mindre du er klar for å tåle alle disse feilene og kan se forbi dem, ville jeg ventet en stund med å skaffe meg Old World. Men, og det er et stort men: Spillet er veldig, veldig moro allerede nå. Med en pris nå i lanseringuken på ca 200 kroner så ville jeg om jeg var strategispillentusiast (og det er jeg jo) skaffet meg det. Bare vær obs på at siden det er i early access og akkurat kommet ut så er det i realiteten en beta du spiller.
Om du vil delta i det voksende publikumet for spillet, så har det en offisiell Discord-kanal hvor utviklerne, beta-testerne og kundene møtes og diskuterer spillet, strategier og rapporterer feil. Det er også opprettet et fan-forum hvor utviklerne har lovet å stikke innom, som du kan finne her. Spillet kan kjøpes i Epic Store, hvor det per i dag er eksklusivt. Det er ikke bekreftet om og når det eventuelt kommer til å bli tilgjengelig andre steder.
Til slutt, om du er interessert, men usikker på om spillet er noe for deg, så kan jeg anbefale å sjekke ut noen av de mange Let’s Play-seriene på YouTube: