Spilldagbok: Old World

Se hvordan de ti første årene i strategispillet Old World kan utarte seg.

Tidligere denne måneden kom Mohawk Games, med Civilization IV-designer Soren Johnson i spissen, ut med Old World. Spillet hører til den såkalte 4X-sjangeren, der de fire X-ene står for eXplore, eXpand, eXploit og eXterminate. Undertegnede kom i forbindelse med spillets lansering i «early access» med et førsteinntrykk, som dere kan lese her. Konklusjonen var kort fortalt at spillet var moro, veldig moro, men også veldig røft i kantene. En ihuga strategispillfantast vil uansett finne mye underholdning i spillet.

I dag skal du få en smakebit av hva spillet serverer de første ti rundene, eller årene. Aller først, her er oppsettsskjermen som møter deg når du starter en ny kampanje. Det er i alt sju ulike sivilisasjoner å velge mellom, alle med ulike fordeler/bonuser. Jeg valgte denne gangen Romerriket, og nest letteste vanskelighetsgrad, siden jeg ikke er så erfaren ennå. Kartet ble standardkartet, som ligner en del på Middelhavsregionen ifølge spillet.

Det første valget jeg får når jeg starter kampanjen, er hvor jeg skal bosette meg. I Old World kan du kun bygge byer på såkalte «urban tiles», som her lyser grønt. Jeg beveger musen rundt og kan se der og da hvor grensene vil gå om jeg bosetter meg på de ulike flisene. Jeg ser at jeg får flere ressurser innenfor brensnee om jeg flytter meg én flis nord-vest, og gjør det. Deretter må jeg velge hvilken familie jeg skal velge som «patron» for hovedstaden min. De ulike familiene mine gir ulike bonuser, og må også balanseres utover i spillet så en ikke blir for mektig eller sinna på meg. Det gir nemlig farlige negative konsekvenser. Men per nå er det relasjonsmessig det samme hvem jeg velger, og jeg går for Fabius-familien, som gir militære poeng jeg kan bruke blant annet for å oppgradere enhetene min senere i spillet. I tillegg får alle enheter fra denne byen – og byer fra samme familie – en automatisk oppgradering ved opprettelse, nemlig «steadfast», som gir viktige bonuser i kamp mot barbarer.

Ved anleggelsen av den første byen min får jeg tre enheter automatisk; en arbeider, en kriger og en utforsker. Jeg sender umiddelbart utforskeren ut mot den nærmeste «goody hut’en», for hver gang jeg besøker en ny slik, får jeg en viktig og god hendelse som kan gi meg blant annet ressurser, teknologier og beboere i byene mine. Akkurat som CIvilization, med andre ord, bare mer detaljert og med ulike valgmuligheter. Den første «goody hut’en» gir meg et valg mellom å få kultur, vitenskapspoeng eller legitimitet som hersker. Jeg velger legitimitet, for selv om alle disse bonusene er gode, så gir legitimitet meg fordeler utover i spillet i forhold til blant annet familiene. Det gir meg også flere ordre, som er svært viktig siden alle ting i spillet krever det for å utføres. Jo flere ordre, jo mer kan jeg gjøre.

Prins Remus er et problem.

Så var det familien. Prins Remus er min bror, og han hater meg og vil ha tronen for seg selv. Det kan senere føre til mordforsøk mot både meg og barna mine, så noe må gjøres. Per nå har jeg ikke muligheten til det, for jeg trenger en «spymaster», som krever en teknologi jeg ikke har. Enn så lenge er derfor Remus min arving og i den rollen gir han meg bonus til militærpoeng og vitenskap.

Valgets kval.

Så er det på tide å velge en teknologi å utforske. Jeg må velge én. De andre valgene vil da bli borte og sendt bakerst i kortstokken, og kan ikke regnes med å komme opp ved neste korsvei, men kanskje etter det.

Jeg velger «trapping», som gir meg blant annet en ny enhet som kan kjempe på avstand. Alltid nyttig å ha. Men også «administration», som gir en bygning som gir bonus til vekst og mat, i tillegg til et prosjekt som gir permanent bedre inntekt, hadde vært fin å ha. «Stonecutting» gir mer stein, men så tidlig vil jeg uansett fokusere på matproduksjon, så det kan vente.

For en dame!

Det siste jeg gjør i første omgang er å be mine undersåtter finne noen jeg kan gifte meg med, så jeg kan få mine egne arvinger. I starten av neste omgang får jeg to valg, og velger Aemilia Fabia, som både har de beste bonusene og gir meg mer militærpoeng, ordre og penger, og kan agere som general om behovet skulle melde seg.

Det neste jeg gjør er å utforske den andre «goody hut’en» nær hovedstaden, og her får jeg valget mellom gratis stein, som er veldig nyttig for å bygge byer har jeg hørt, og en ny teknologi. Denne teknologien vil også gi meg mulighet til å velge mellom slaveri og frihet for folket mitt, med ulike bonuser, så jeg går for den. Slaveri gir en negativ innvirkning på hvor glad befolkningen min er (rart det der), men flere ordre. Frihet gir mer teknologipoeng, og jeg velger det siste.

Rett nord-øst for «goody hut’en» finner jeg det jeg trakter mest etter akkurat nå; «urban tiles» som jeg kan grunnlegge min neste by på. Det er tre omganger til Roma er klar med nybyggere, men nå vet jeg hvor de skal dra! Neste omgang finner utforskerne mine sauer, som de slakter. Alle ressurser i spillet kan nemlig så lenge de ikke er innenfor grensene til en by, høstes én gang og gi en liten bonus som kan være viktig tidlig i spillet. Ressursen forsvinner forøvrig ikke. I sauenes tilfelle fikk jeg litt ekstra mat. Ganske logisk egentlig.

Kort tid etter oppdager jeg mine første barbarer. Disse barbarene sitter på «urban tiles» og må utryddes om jeg skal bosette meg her, noe jeg absolutt planlegger å gjøre. Disse barbarene er vanlige barbarer, som kan angripes uten videre problemer. Men neste omgang møter jeg en mer sivilisert barbarstamme, som jeg enten kan opprette fred med eller gå til krig mot. Så tidlig i spillet er det best å være i fred med dem, for de har mange boplasser og mange enheter.

Hurra for Prinsesse Cornelia Fabia!

Midt oppi alt dette får jeg min første datter. Tronfølgen er sikret. Om jeg får en sønn og han overlever til jeg dør, vil han arve, hvis ikke får Romerriket etterhvert sin første dronning! Men Remus, som nå er degradert til hertug og ikke lenger først i tronfølgen, er nok ikke blid… Det kan fort bli døde døtre om jeg ikke får skikk på ham.

Min andre by, Antium.

Litt mer utforskning og et par år senere, og jeg har grunnlagt min andre by. Jeg kunne her ha valgt samme familie en gang til, men dette hadde vært en tabbe siden jeg da hadde mistet legitimitet og mine andre familier hadde blitt sinna på meg.

Militærenhetene mine tilhører alle de ulike familiene i riket og en sinna familie gir dårlig kampevne, blant annet.

Komme til meg, teknologien.

Neste omgang gir meg hele tre hendelser. Den første er fra en «goody hut», som gir meg valget mellom å få en teknologi mot å miste litt mat, eller få en bonus til kongen min som vil vare så lenge han regjerer.

Etter litt fram og tilbake velger jeg teknologien.

Den andre hendelsen omhandler datteren min. Den andre og nyfødte denne omgangen. En astrolog leser stjernene og forutsier at hun vil bli modig. Det gir henne fordeler som general. Jeg vil trenge generaler. Jeg leder tross alt Romerriket. De andre valgene er også gode, for eksempel gir «prosperous»-bonus til pengeinntekten med henne som guvenør av en by.

Men den siste hendelsen er enkelt den beste. Broren til kongen min, Remus – han ærgjerrige som vil skape trøbbel i fremtiden om du husker – anklager meg for å tenke mer med hjertet enn hjernen når jeg styrer riket. Det er jo majestetsfornærmelse! Slikt ender med døden for forbryteren.

Gode greier å få ham av veien, og mer legitimitet fikk jeg også!

Min første ambisjon!

Neste omgang får jeg muligheten til å velge en ambisjon for herskeren min. Om jeg fullfører 10 ambisjoner er det faktisk en måte kan vinne spillet på, og jeg har allerede to av fire byer – mens det er få fiendlige enheter i nærheten. Så valget er enkelt i denne situasjonen. Jeg vet allerede om flere potensielle steder å bygge byer på dette tidspunktet. Riktignok vil flere av dem involvere krig mot siviliserte barbarstammer. Men den tid, den sorg.

Velkommen til Romerriket, Kaeso Fabius!

Så fødes min første sønn, og nye arving. Eller, han burde være det, men er fremdeles sett på som hertug og ikke arving. Kanskje det fikser seg så fort neste omgang starter? Jeg får se.

Hendelsen for meg til å innse at familie er alt, og jeg blir mer karismatisk. Dette gjør at jeg får nye bonuser, ikke minst at krigerenheten jeg leder blir bedre på forsvar. Hendig.

Det siste jeg gjør denne tiende runden i spillet er å utforske en ny «goody hut». Dette gir meg en ny tittel og mer legitimitet, noe jeg bare kan applaudere! Videre får jeg en hendelse hvor jeg kan velge mellom penger, eller mer penger mot litt militærpoeng.

Et enkelt valg, penger er noe jeg trenger mer av. Mye mer.

Og med det har de første ti omgangene i kampanjen gått. Jeg håper det har vært informativt og underholdende å lese og at det kanskje gjør deg klar for å spille litt Old World selv! Spillet er ennå i lanseringssalg, og koster per i dag 209,25 norske kroner på Epic Store. Vanlig pris er 279 kroner. Har du allerede prøvd spillet? Gi gjerne en lyd i kommentarfeltet om din opplevelse!

En kommentar om “Spilldagbok: Old World”

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.