Jeg falt ikke helt for dette blodige strategispillet.
Jeg har en absurd mengde spill på Steam, og majoriteten av disse har jeg faktisk aldri prøvd. Nå har jeg imidlertid tatt grep for å i alle fall få spilt noen av de uspilte titlene i biblioteket mitt. I denne serien får jeg et nettsted som heter Random Steam Game Picker til å velge et tilfeldig Steam-spill fra profilen min. Så skal jeg spille det i én time (såfremt jeg får det til å fungere), og når timen er over skal jeg bedømme spillet utfra ett enkelt spørsmål: Kommer jeg til å fortsette å spille dette spillet?
Middelalderstrategi fra kontroversielle utviklere
Jeg har ikke kommet i gang med noe ordentlig spilling siden jeg kom hjem fra ferie, så jeg følte jeg hadde en god grunn til å finne frem Random Steam Game Picker igjen. Valget denne gangen falt på Ancestors Legacy, et spill jeg plukket opp via Humble Monthly. Jeg innrømmer at jeg var litt skeptisk i utgangspunktet; spillet ble skapt av gjengen bak Hatred, et Postal-aktig spill som rett og slett bare virket barnslig i sin iver etter å skape kontroverser. Folk får gjøre hva de vil, men personlig kan jeg ikke se hvordan å spille et spill som det skal tilføre meg noe verdifullt.
Uansett, Ancestors: Legacy er ikke Hatred. I stedet er det et sanntidsstrategispill satt til middelalderen, med fokus på taktikk. Styrkene dine er delt opp i grupper som styres individuelt, og ulike typer soldater har ulike styrker og svakheter i forhold til andre enheter. Poenget er å bruke dem smart, samtidig som du prøver å utnytte deg av ting som flanking for å ta ut fiendene raskere enn de kan ta ut dine styrker.
Etter å ha spilt det har jeg sett det beskrevet som en kombinasjon av de taktiske kampene i Total War-spillene og Company of Heroes. Det er egentlig en ganske treffende beskrivelse.
Lineært og litt kjedelig
Førsteinntrykkene var helt okay – jeg liker grafikken og musikken, og spillet virker relativt greit å sette seg inn i. Samtidig syntes jeg den delen av kampanjen jeg har fått spilt til nå har vært … vel, dritkjedelig, for å være helt ærlig. Oppdragene har vært veldig lineære, og jeg føler egentlig bare at jeg har fulgt instruksjoner hele veien.
Hadde enda historien spillet prøver å fortelle vært interessant eller engasjerende, så hadde jeg kanskje ikke gjort så mye av det, men her har vi bare en gjeng usympatiske vikinger som sliter litt med plyndringen sin, og det er ingen ting her som gjør meg investert i skjebnen til disse mennene.
Når det er sagt, spillet har noen kule elementer – muligheten til å lage feller er for eksempel artig, og så langt virker det taktiske kampsystemet ganske solid. Det har riktignok den irriterende greia der gruppene dine blir fullstendig fastlåst i kamp bare de så vidt «sneier borti» en fiendegruppe. Dette gjør at man må være veldig forsiktig når man starter et angrep, for utenom å bruke «retrett»-knappen (som for så vidt er ganske nyttig) er det fint lite man kan gjøre når styrkene først har engasjert hverandre.
Kanskje ikke helt min greie
Jeg skal innrømme at jeg en person som hopper over de taktiske kampene i Total War-spillene så ofte jeg kan, og som aldri falt for Company of Heroes, så Ancestors Legacy er antakeligvis ikke helt min greie uansett. Jeg spilte kampanjen i en time og tok en veldig rask titt på «skirmish»-modusen, men ble aldri engasjert.
Egentlig minner Ancestors Legacy meg om den typen spill jeg anmeldte mye av på Gamer.no, spesielt i det første tiåret jeg jobbet der – litt nisjete spill fra mindre utviklere som jeg i utgangspunktet ikke var så lysten på å spille, men som jeg ga en sjanse likevel fordi jeg visste at hvis ikke jeg gjorde det, kom ingen til å gjøre det. Jeg fant noen perler på den måten, men enda oftere fikk jeg tidlig en synkende følelse av å være låst til å bruke ti-tjue timer på noe som i beste fall kunne forvente karakteren 6/10.
Om det er der Ancestors Legacy ville endt opp kan jeg selvsagt ikke vite, men siden det ikke skal anmeldes trenger jeg ikke å finne det ut, heller. Så med mindre det kommer noen engasjerte forsvarstaler for spillet i kommentarene, avinstallerer jeg det etter denne timen – med god samvittighet.