Inntrykk: Crusader Kings III

Dette har blitt et av Paradox sine best mottatte spill noensinne.

Det er ingen hemmelighet at jeg er en tilhenger av Paradox sine egenutviklede spill, og forgjengeren til Crusader Kings III er på min toppliste over beste spill gjennom tidene. Det var derfor med stor spenning jeg tok fatt på spillet da det ble lansert på Steam og Xbox Gamepass for PC første september i år.

Spillets premisser

For de uinnvidde, er Crusader Kings III et strategispill fra Paradox Development Studio, det eldste utviklerstudioet til Paradox Interactive. Dette studioet oppfant i stor grad undersjangeren storstrategi, eller grand strategy, som Paradox har hatt en ledende rolle i å utforme siden Europa Universalis 1 kom ut helt i starten av 2000-tallet. Crusader Kings III er på mange måter et storstrategispill, men det er likevel ikke helt lett å plassere spillet sjangermessig. Storstrategispill foregår på kart hvor du flytter tropper og utfører ulike handlinger som misjonering og utbygging av provinser. Dette er Crusader Kings III i høyeste grad. Storstrategispill foregår i en slags sanntid med ulike hastigheter for tidens gang og en mye brukt pauseknapp. Dette er også Crusader Kings III. Men spillet har også en annen side.

Min andre konge, Helgi den første av Norge.

Mens de fleste storstrategispill fra Paradox lar deg styre et land og lar deg styre landet uansett hva som skjer med landets konger eller presidenter, så er du i Crusader Kings III en bestemt person, medlem i et bestemt dynasti, og ved personens død spiller du hans eller hennes arving, så fremt denne er av samme dynasti. Dør dynastiet ditt ut, eller det ikke lenger styrer et landområde på kartet, er spillet over. Det betyr at Crusader Kings III også har en god dose rollespill over seg. Du utvikler personen du spiller sine egenskaper og evner, og forbedrer dynastiets egenskaper via ulike egenskapstrær og et helt DNA-system – som er ganske komplekst – innbakt i karakterene i spillet.

Vurdering

Med det sagt, vil jeg i det følgende si noe om hvordan jeg opplevde de første ukene med Crusader Kings III. For å ta det med en gang: Dette blir nok fort årets spill for min del. De første dagene var omtrent som dette: Spillet ble lansert klokken atten. Det var nedlastet og klart til å spilles kort tid etter. Klokken to om natten innser jeg at jeg bør gå til sengs. Dagen etter spilte jeg nesten fra jeg sto opp til klokken var sent på kvelden. Ytterst få pauser. Godt jeg har en forståelsesfull kone! Den første uken klokket jeg sikkert inn en fem-seks timer hver dag i snitt. Ikke at jeg har sjekket om Gamepass, som jeg har spillet på, har noen funksjon for å holde følge med slikt. Jeg vet sannelig ikke om jeg tør!

Penere og lettere å styre

Grafikkmessig har aldri Paradox sine storstrategititler vært bygd på grafisk wow-faktor. Spillene er pene nok, men til syvende og sist er de spill hvor du kikker på kart og menyer. Et spill fra Paradox Development Studio er relativt enkelt grafisk, lite «bells and whistles». Solide spillmekanismer, men også mange rare «bugs» og «features» – og en viss avskrekkingseffekt på grunn av kompleksitet – der har du Paradox.

Deler av verdenskartet, zoomet ut. Et fint papir-aktig utseende.

Når det er sagt er Crusader Kings III det peneste Paradox Development Studio har laget. Bare se på kartet helt zoomet ut, som ligger til høyre for denne tekstbolken. Karakterene er nå i 3D, og beveger seg. Og deres utseende blir formet av hva som skjer med dem. Om de for eksempel blir syke eller skadet, vil det synes på dem.

Ellers må Paradox ha skryt for å ha gjort mye med grensesnittet i spillet. Der forgjengeren var full av mer eller mindre utilgjengelig informasjon som skremte vekk mange, har Crusader Kings III en imponerende ryddig fremtoning, hvor det meste av relevant informasjon er lett tilgjengelig. Informasjon som trenger forklaring i et «tooltip» kan trykkes på og forklares i en ny «tooltip» – i det uendelige. En nyttig oversikt over hva du kan og bør gjøre er også samlet i toppen i en liten og lett tilgjengelig meny. Og de har faktisk klart å lage en opplæringsmodus denne gangen som folk faktisk får noe ut av!

Lyd og balanse

Når det kommer til lydbildet er Crusader Kings III ganske annerledes enn forgjengeren. Lydbildet i Crusader Kings II var enkelt sagt fantastisk. Veldig stemningsfullt og rikt. I Crusader Kings III har Paradox gått for mindre musikk og mer stemningslyder og ikke minst et lydbilde som tilpasses det som skjer i spillet. Dette betyr at du ikke får de store komposisjonene, men snarere lyd som ligger og vaker i bakgrunnen. Dette fungerer fint, men jeg savner den litt mer spektakulære musikken i forgjengeren. Noe av lydbildet blir også litt repetitivt, for eksempel er jeg ganske lei allerede av lydene når enda en av de mange festene til adelen starter.

Når det kommer til Paradox-spill sin store akilleshæl utover tilgjengelighet, «bugs», er bildet litt mer delt. Spillet er moro, veldig moro. Jeg har allerede flere timer i det enn de fleste spillere har i store AAA-spill. Og jeg er kun én kampanje inn, hvor jeg virkelig har kost meg. Jeg har til og med skrevet en historie i form av en rekke kapitler i historiebokform på spillets offisielle forum.

Zoomet mer inn ser kartet slik ut, sterkere, mindre blasse farger.

Men det er ikke å stikke under en stol at det er mange ganske store «bugs» som plager den nåværende versjonen av spillet. Eksempler inkluderer arveoppgjør som ikke går som de skal i følge spillets regler og tropper som ikke bygger seg opp igjen etter krigen er ferdig, men som koster masse penger fordi spillet mener de bygger seg opp igjen (noe de altså ikke gjør). Enkelte ganger krasjer dessuten spillet ved bruk av øverste hastighetsinnstilling.

Balansen er også ganske ute av styring. Korsfarerstater konverterer til islam fordi flertallet av befolkningen er muslimer, noe som trigger enda et korstog med samme resultat når korsfarerne vinner. Ulike heresier innen de organiserte religionene vokser til til å bli større enn moder-religionen, før det hele kollapser i et lappeteppe av dimensjoner. Riker vokser og faller, men ikke alltid på en realistisk måte. Små biter av Sverige i Irland, indre Frankrike, Spania, Marokko? Helt vanlig. Selv med bruk av en innstilling som eksplisitt skal motvirke at det skjer. Så alt er ikke på stell. Et stykke inn i en kampanje kan det fort bli litt slitsomt.

Paradox har annonsert at den første store oppdateringen kommer denne uken, og at denne skal fikse disse og mange andre problemer som har blitt rapportert den siste måneden. Vi får håpe den gjør det.

I mellomtiden skal jeg bare en kjapp tur innom spillet og utvide imperiet mitt litt. Noen minutter bare. En time. Fem kanskje. Vi får se. (Jeg trenger hjelp!)

4 kommentarer om “Inntrykk: Crusader Kings III”

  1. Utrolig morsomt spill. CK2 er vel det eneste Paradox-spillet jeg virkelig liker, og denne versjonen er intet unntak. Men det er en del irriterende ting, og det som irriterer meg mest er at det ikke virker som man kan enkelt finne de forskjellige styrkene sine ute på kartet, men må manuelt surre rundt og lete, og om man kriger flere steder samtidig så er det utrolig vrient å holde oversikten. Dessuten så får jeg aldri beskjed om at en av byene mine er under angrep før byen nesten er tatt. Det er en smule sent for å si det sånn. Det er også for mye jobb å se om styrker er hostile, neutral eller friendly. Man må manuelt holde musa over alle styrkene på kartet, og det burde ikke være nødvendig.

    Spillet er også morsommere jo mindre riket er vil jeg nesten si. Det blir litt kaotisk når riket er stort med et uendelig antall vassals og undervassals, og det blir litt lett til at man sier «whatever» og bare driter i all micromanagementen, og det straffer seg jo en del.

    Er nok ikke GOTY, men topp 5 vil jeg absolutt si det er, og om man aldri har spilt et grand strategy-spill før er dette helt klart stedet å begynne. Dette er det beste spillet Paradox har laget i mine øyne. Det er jo til og med ganske forståelig etter man har spilt tutorialen i motsetning til de fleste andre Paradox-spill.

    Svar
    • Hei Kim!
      For å få oversikt over armeene, trykker du fram ledgeren oppe øverst i høyre hjørne under toppmenyen og over realm-knappen. Det kan du se blant annet armeene og landområdene du kontrollerer direkte i ditt domain. Litt godt gjemt, skal være enig i det… 🤫

      Helt enig med det om sieges. AI går også alltid for hovedstaden, og om du ikke leder en arme blir du fort tatt til fange.

      Armeer som er hostile er røde i tallenee, nøytrale er grå og vennlige blå. 🙂

      Takk for tilbakemeldingen!

      Svar
  2. Ah, takk for tipsene! De kommer til å hjelpe meg. :) Er i en altfor stor borgerkrig nå i mitt oppdrag med å ta over Europa som vikingene, så trenger å kunne å få oversikten over alt som skjer raskt. ;)

    Svar

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.