Inntrykk: Fishing: North Atlantic

Frister det med en tur ut på bøljan blå? Det norske spillet Fishing: North Atlantic lar deg prøve deg som fisker.

Noen ganger tenker jeg at det hadde vært gøy å prøve meg som fisker. Den tanken forsvinner som regel med en gang det blir litt ruskevær, eller generelt bare kaldt, men takket være spillmediet kan jeg nå ta på meg sydvesten, finne frem lakrispipene, og sette meg godt til rette foran datamaskinen der jeg kan reise ut for å plyndre havets gull uten å bli verken våt, kald eller sjøsyk.

Nylanserte Fishing: North Atlantic er en oppfølger til Fishing: Barents Sea. Her flyttes handlingen fra kysten av Norge til Nova Scotia, og vi får et utvidet spillkart, ekstra båter og mye annet – jeg må si med en gang at jeg ikke har spilt Fishing: Barents Sea, så jeg kan ikke sammenligne de to spillene direkte.

Simulator Light

Fishing: North Atlantic kan kalles en simulator, men befinner seg i den lettere enden av simulatorskalaen. Der er det i godt selskap, sammen med spill som Euro Truck Simulator 2 og American Truck Simulator, og for meg er dette en type spill spesielt godt egnet for å slappe av med. Det faller rett inn i en egen kategori av spill jeg liker å kalle «podcast-spill» – altså som ett eller annet trivelig jeg kan fingre med mens jeg hører på en podcast, en lydbok eller et radioprogram og ikke befinner meg i bilen.

Sånn sett fungerer spillet også veldig greit. Det er jo lite som er så avslappende som sjøen, i alle fall når den ikke går helt amok, og et spill der man sakte men sikkert legger de nautiske milene bak seg mens bølgenes rullende bevegelser løfter båten opp og ned – vel, det er egentlig ganske hyggelig. Det hjelper jo at havet ser direkte nydelig ut, og at spillet har en herlig døgnsyklus med flotte soloppganger.

Men der de nevnte lastebilspillene også kan stå på egne ben, er nok Fishing: North Atlantic i større grad avhengig av at man har noe annet som det kan dele oppmerksomheten med. For det er jo ikke til å komme unna at når man kjører i ti-tjue minutter rett frem, med en liten kursjustering av og til, blir det noe litt Desert Bus-aktig over det hele. Skjær og grunner er sjeldent et problem, men siden det er en bitteliten (men eksisterende) sjanse for at man kommer på kollisjonskurs med andre båter bør man følge med.

Men spillet handler selvsagt om mer enn bare å kjøre båt. Du skal også fiske, selge fisken, tjene deg rik så du kan ansette mannskap og kjøpe nytt utstyr og nye båter, og generelt prøve å bli kongen på havet. Spillet har 26 forskjellige skip og båter, alle basert på virkelige modeller, og det er massevis av forskjellige sjødyr å hente opp fra sjøen. Du kan gjøre alt fra å jakte på tunfisk og sverdfisk med harpun til å seile rundt i svære trålere og sope med deg tonnevis av uheldig fisk, og det er også mulig å bruke teiner for å fange krabber og hummer.

Mitt skip er lastet med … tunfisk!

Med startskuta kan du gjøre to ting – nemlig «deepline fishing» og harpun. Sistnevnte er det opplæringsdelen vil ha deg i gang med, og det kan du også gjøre uten ekstra mannskap. Det er en grei måte å tjene noen grunker på, men ærlig talt er det ikke særlig moro. Du finner steder der fiskene svømmer rundt like under overflaten, stiller deg opp i fronten av båten og prøver å treffe dem med harpunen. Så gjelder det å dra dem i land uten å ryke lina.

Jeg syntes harpunfisking var både vrient og frustrerende, og måten fiskene beveger seg på er alt annet enn troverdig. Skjønt det ga de første turene mine litt mer mening. Spillet har nemlig et hurtigreisesystem du kan bruke for å hoppe over lange båtturer, men du kan kun reise til steder du har besøkt. Så mitt første punkt på agendaen var å besøke alle de seks havnene i spillet, og på veien kunne jeg speide etter fisk for harpunfiske.

Jeg var likevel glad da jeg oppdaget «deepline fishing». Her måtte jeg ansette en annen fisker som mannskap, men startbåten har plass til én ekstra person, så det gikk greit. Her setter du ut liner (hver festet til en bøye) som går helt ned til bunnen, så venter du cirka én dag, før du trekker dem opp igjen. Dette involverer en viss presisjonsnavigering med båten siden du må komme i posisjon for å dra opp linene. Du må i tillegg spidde fisken du trekker opp (det er fortsatt snakk om tunfisk og sverdfisk), noe som også krever presisjon.

Denne typen fiske er både småartig og veldig innbringende, så jeg anbefaler at du dropper harpunen så snart du får råd til å hyre mannskap og kjøpe riktig utstyr.

Hvor er fisken?

Utviklerne sier at spillet har et slags økosystem der fiskepopulasjoner flytter seg rundt og blir større og mindre avhengig av hva som skjer (for eksempel kan overfiske resultere i magre år fremover). Dessuten har spillet årstider, og hvilke fisker du kan forvente å få på krokene avhenger av når på året det er.

Heldigvis kan du besøke den lokale baren og legge noen dollar på bordet for å få tips fra det jeg antar er fulle og litt for snakkesalige fiskere. Når du får tips dukker det opp ikoner for de aktuelle fisketypene på kartet, og du ser også hvor gammel en observasjon er. Jo eldre den er, jo større er sjansene for at fiskene har flyttet seg siden den ble gjort. Kommer du selv over steder med mye fisk, kan du manuelt sette ut slike ikoner.

Når det er sagt, fant jeg etter hvert ut at – i alle fall hva «deepline fishing» angår – var det egentlig like greit å bare sette ut på måfå og hive ut linene. Jeg valgte en tilfeldig havn, kjørte noen minutter ut på havet, og satte igang uten å sjekke verken kart eller sonar. En av fem ganger var det fisk på alle krokene, tre ganger var det fisk på de aller fleste, og den siste (hvor jeg i rettferdighetens navn var helt på kanten av kartet) var det tomt.

For eksperimentingens skyld prøvde jeg på vidt forskjellige steder, hadde jeg ikke hatt denne artikkelen i tankene ville jeg nok notert ned de stedene jeg fikk mest fisk og konsentrert meg om disse havområdene. Min erfaring er med andre ord at dette med tips og slikt ikke er så viktig som spillet gir uttrykk for, skjønt jeg har ikke fisket i ordentlig stor skala enda.

Rusk i maskineriet

Under eksperimenteringen min tjente jeg temmelig gode penger, og ikke bare hadde jeg råd til å oppgradere startbåten og utstyret mitt kraftig, men jeg fikk etter hvert nok til å kjøpe en ny og mye større båt. Det var imidlertid her jeg for alvor traff på den store elefanten i kahytten. «Bugs».

Det første jeg prøvde med min nye båt var «longline fishing». Etter å ha kjørt i evigheter for å komme ut til stedet der det nyaktiverte opplæringsoppdraget for denne typen fiske skulle ha meg, fikk jeg satt ut linene mine og ventet i de anbefalte 20 timene (du kan heldigvis hoppe frem i tid på null komma niks). Da jeg så skulle dra opp den første linen … krasjet spillet. Jeg prøvde igjen – samme resultat. En siste gang gang, enda et krasj.

Okay, siden dette ikke fungerte lastet jeg inn et tidligere spill og tenkte at jeg skulle gå tilbake til den gamle båten og noe jeg visste funket, «deepline fishing». Bare at nå funket det ikke! Da jeg skulle dra opp fisk nektet figuren min å gjøre noe som helst, og jeg ble sittende fast i «minispillet». Argh! Heldigvis lot denne feilen seg fikse av en restart.

Etter en høyst lukrativ fisketur valgte jeg å prøve noe annet nytt, nemlig hummerfiske. Igjen gjorde jeg som opplæringsmodusen sa, men da jeg kom til det punktet at jeg skulle putte åte i hummerteina, nektet spillet å adlyde ordre. Så vidt jeg kunne se av instruksjonsvideoen gjorde jeg alt riktig, uten resultat, og etter ti minutter med stadig økende irritasjon ga jeg opp.

Dette var altså etter at spillet har fått en rekke oppdateringer på Steam, og de siste problemene skjedde med det som i skrivende stund er nyeste versjon. Skal jeg dømme etter kommentarer på Steam og et overraskende åpenhjertig intervju med Gøran Myrland fra Misc Games i podcasten Spillrevyen, er jeg langt fra den eneste som har problemer med spillet. Utviklerne har vært veldig aktive med feilrettinger, men det virker også som mange av oppdateringene introduserer nye feil.

Jeg kommer rett og slett til å legge Fishing: North Atlantic på hylla, og enn så lenge er det nok lurest at du venter med å kjøpe til utviklerne har fått rettet opp i situasjonen.

Ikke så veldig dypt

Om vi ser bort ifra de åpenbare feilene som forhåpentligvis blir fikset, er spillet rimelig trivelig. Det er samtidig ikke så voldsomt mye mer. De økonomiske aspektene byr på en grei ramme rundt fiskingen, og gir det du gjør mening. Men jeg merker at jeg ikke er engasjert nok til at jeg virkelig blir hektet av den typiske runddansen – det er tilfredsstillende å komme i havn med full last og få en skikkelig god pris for fisken, men det er ikke slik at jeg går med drømmer om å bli rik nok til å kjøpe meg en tråler.

Det er noe litt halvveis over mange av spillets elementer. Ta mannskapet, for eksempel. De ser ut og beveger seg som livløse roboter, og når de ikke er aktive forsvinner de ned i en usynlig kahytt for å hvile selv i båter som har skikkelige oppholdsrom. Jeg forventer ikke The Sims på et skip her, men når mannskapet bare oppleves som en mekanisk funksjon man aktiverer ved behov føler jeg at de egentlig ikke hadde trengt å være der.

Det samme gjelder andre elementer. Du kan ta oppdrag, men det finnes bare én type (frakt noe fra én havn til en annen), og den lave betalingen gjør det meningsløst med mindre du er helt i startfasen og tilfeldigvis skal utforske i akkurat den retningen. Markedet er dynamisk, så prisen du får for fisken avhenger av hvilken havn du prøver å selge i. En god funksjon på papiret, men i praksis vil du bare bruke «fast travel» for å finne en bedre havn om prisen er dårlig. Så det blir bare unødvendig merarbeid.

Samtidig er det mye jeg liker ved spillet. Jeg syntes for eksempel det er artig å utforske kartet (som er temmelig gigantisk, og har byer som visstnok er gjengitt i 1:1-skala i forhold til virkeligheten), og det er mange «skjulte» båter og skip, samt reisepunkter for «fast travel», som man kan låse opp ved å utforske. Det i seg selv er en oppgave som kan ta mange timer, om man vil få med seg alt. De fartøyene jeg har testet har også vært godt modellert og ganske kule, og det er åpenbart at det har blitt lagt mye arbeid i dem.

Kan være trivelig, men du bør vente

Fishing: North Atlantic er et spill av den typen som er litt vrient å vurdere. Jeg har spilt det i en god del timer nå, og selv om jeg har mine innvendinger kan jeg ikke si at jeg har mislikt opplevelsen. Det kan være trivelig å kjøre båt, og det er noe merkelig tilfredsstillende over fiskingen selv om jeg vil nøle med å kalle det direkte underholdende. Men mens båtkjøringen kan være hyggelig, er den egentlig også rimelig kjedelig. Der for eksempel lastebilspillene fra SCS Software krever en viss konsentrasjon hele tiden, kan du nesten koble hjernen helt ut her.

Resultatet er, som jeg har vært inne på, et spill som fungerer ganske dårlig på egenhånd, men som byr på en mye bedre opplevelse når det kombineres med en podcast eller noe annet å holde på med samtidig (og man er flink til å for eksempel bruke «fast travel»-systemet for å kutte ned på reisetidene). Skulle jeg gitt karakter på den delen av spillet som har fungert for meg, ville spillet havnet sånn omtrent midt på treet.

Men den kjipe situasjonen er jo at Fishing: North Atlantic har i overkant mange alvorlige problemer per nå, så selv om du vet med deg selv at du er i markedet for et spill av denne typen kan jeg ikke anbefale noe kjøp. Legg det heller i ønskelista på Steam, og kom tilbake til det senere for å finne ut hvordan det har gått.

Fishing: North Atlantic er ute på PC. Jeg fikk anmelderkopi direkte fra utvikleren. Flesteparten av skjermbildene i artikkelen har jeg tatt selv, men noen stammer fra Steam-siden.

NB: Under klargjøringen av artikkelen for publisering ble en ny oppdatering sluppet. Denne er ikke testet. Det er mulig jeg tar en titt på spillet igjen om noen måneder, for å se hvordan situasjonen er da.