Neppe på egenhånd, men Learn Japanese to Survive: Hiragana Battle er ikke en helt dum begynnelse.
Her en dag fikk jeg det for meg at jeg skulle lære meg japansk. Jeg er veldig interessert i spillhistorie, og jeg er spesielt interessert i den typen spillhistorie som vanligvis ikke blir diskutert. Obskure spill – det elsker jeg! Derfor har det lenge vært en kilde på enorm irritasjon at det finnes tusenvis av japanske spill for plattformer som NEC PC-88 og PC-98, Sharp X1 og X68000, Fujitsu FM-7 og så videre, som aldri har blitt oversatt til engelsk og i praksis er helt ukjente i vår del av verden. Rollespill, strategispill, eventyrspill – alt mulig rart, som nesten ingen bryr seg om fordi nevnte plattformer ikke var konsoller.
Beslutningen om å lære meg japansk var selvsagt ekstraordinært lite gjennomtenkt, og jeg har i stor grad gått tilbake på den. Jeg brukte tre år på å lære tysk, og vet fortsatt ikke hva «gewesen» betyr, selv om jeg konsekvent bruker det i alle tyske setninger jeg skriver. Så at jeg på egenhånd skal lære meg et überkomplisert språk som japansk, som i tillegg har så lite til felles med norsk at det like gjerne kunne kommet fra en annen planet … usannsynlig, gewesen!
Tre skriftsystemer!
Det første av mange, mange problemer med å skulle lære seg japansk, er at japanerne i årenes løp har funnet ut at de skal ha tre forskjellige skriftsystemer; hiragana, katakana og kanji. Tegnene i de to første settene med tegn representerer lyder, mens kanji representerer ord – en gjennomsnittlig japaner kjenner cirka 2000 slike, men det er over 50 000 av dem. Hvis du skal skrive et ord som katt på japansk, kan du skrive det slik: ねこ, ネコ eller 猫. Hvilken variant du bruker er avhengig av situasjonen. Og her kommer det fantastiske: Japanerne bruker de tre systemene om hverandre! Gjerne i samme setning, og selvsagt uten mellomrom mellom ordene!
Så med mindre det du leser er en barneskoletekst, er sjansene store for at det raskt sier bom stopp selv om du har lært ett av skriftsystemene deres.
Men samtidig: Hvis du har lyst til å lære Japansk, virker det som alle er enige om at det første du bør gjøre er å lære hiragana. Og de gode nyhetene er at det egenlig ikke er så veldig vanskelig, heller. Det har noen kompliserende elementer, men gjør du en innsats bør det faktisk ikke ta så voldsomt mange timene med ordentlig arbeid å lære det. Jeg hadde rimelig grei kontroll en ukes tid etter at jeg begynte, men nøkkelen til å faktisk huske det er repetisjon – så om man ikke bruker det går det raskt i glemmeboken.
Spill som læremester
Learn Japanese to Survive: Hiragana Battle er et dataspill designet for å gjøre Hiragana gøy og lett å lære. Det lærer deg tegnene og hvordan de brukes, og gir deg samtidig noen mer eller mindre nyttige gloser og fraser. Alt sammen pakkes inn i en JRPG-ramme, der du får en typisk barnslig men litt sjarmerende historie om en trollmann som truer verden med magiske hiragana-soldater, og fire helter må redde dagen – og i prosessen lære hva alle soldatene representerer.
La det være sagt med én gang: Dette er ikke et kjempegodt JRPG-spill, og det er heller ikke et kjempegodt læringsverktøy. Men jeg er likevel ganske glad for at jeg fullførte det, for det hjalp meg både med repetisjon og med kunnskap om hvordan språket brukes i praksis. Jeg brukte det ikke alene, men kombinert med nettstedet Tofugu, som har et godt hiragana-kurs og en veldig hendig quiz-funksjon.
Jeg må også påpeke at du ikke lærer Japansk av dette spillet. Du lærer som sagt noen ord og fraser, og litt enkel setningsoppbygging. Men fokuset her er på tegnene, og på samme måte som vi ikke forstår engelsk bare fordi vi kan alfabetet frem til Z er det å faktisk lære språket en langt mer tidkrevende prosess.
Men å kunne tegnene er selvsagt litt artig i seg selv. Vi kjenner jo alle noen japanske ord. Da jeg så en japansk melding i Twitter-feeden min, fikk jeg en ganske kul følelse da jeg gjenkjente tegnene for a – ri – ga – to, og skjønte at det som et par dager i forveien bare ville sett ut som noen kruseduller faktisk var ordet «arigato» – takk. På samme måte ga dette spillet meg en artig opplevelse da det presenterte et ord på skjermen og spurte om jeg kunne lese det. Jeg så nesten umiddelbart at ordet var «sensei». Det var først et lite øyeblikk etterpå at jeg innså at – hei, jeg leste og forsto akkurat et japansk ord, automatisk.
Gammeldags JRPG
Spillet fungerer som et tradisjonelt japansk rollespill, der du reiser rundt i verden for å løse oppdrag, overvinner fiender for å få erfaring og penger, og finner eller kjøper nytt og fancy utstyr for å gjøre figurene dine bedre i kamp. I tillegg får du læringsøkter på regelmessige punkter i handlingen, der du presenteres for nye bokstaver. Her får du se hvordan de skrives, høre hvordan de høres ut, og vite hva de representerer.
Det er altså disse tegnene som er fiendene dine. I de turbaserte kampsekvensene møter du opp til fire forskjellige tegn, som du må identifisere individuelt for å kunne gjøre skade på dem. Hver gang du har lært noen nye tegn, vil disse dukke opp i kampsituasjonene. Ellers fungerer kamp som vanlig, med normale angrep, spesialangrep og magiske formularer. Ikke forvent dyp taktikk, men du får altså litt valgmuligheter underveis.
Det hele starter ganske enkelt, for i begynnelsen er det ikke så mange tegn som lett kan forveksles med hverandre. Men det blir litt verre etter hvert, og det er en av grunnene til at jeg anbefaler at spillet brukes i kombinasjon med noe annet og ikke på egenhånd.
Ikke alle aspekter av spillet er like godt gjennomført. Jeg forstår det slik at det er laget i RPGMaker-systemet, noe som antakeligvis innebærer visse begrensninger. For eksempel blir kamp veldig knotete etter hvert, for du kan ikke skrive inn det tegnene representerer. I stedet må du velge det fra en liste, og denne blir så lang at den skroller. Du må dermed bruke en del tid på å rett og slett lete etter de valgene du vil ha, og siden det også er ganske mye kamp i dette spillet ender dette opp som et ganske frustrerende element.
Utviklerne har også tatt noen litt rare valg, rent pedagogisk. Når spillet skal lære deg å skrive ulike tegn bruker det helt andre typer («font») for skriveanimasjonen enn det bruker når det viser deg tegnet, og ofte er det betydelige forskjeller i hvordan de vises. Det er greit å vise at ulike tegn skrives på ulik måte avhengig av type og om det skrives for hånd eller på datamaskinen, for det stifter du fort bekjentskap med når du begynner å lese japansk. Men det er vrient å skulle øve på å skrive tegnet når stillbildet og animasjonen viser to forskjellige ting. Jeg ga faktisk opp skrivingen etter hvert, mye på grunn av dette.
Jeg stusser også over at spillet har en tendens til å lære deg gloser som bruker tegn du ikke har lært enda. Da viser det deg ikke selve tegnene, men de engelske bokstavene de representerer.
Samtidig gjør det noen ganske smarte ting også, slik som at det på et tidspunkt snur opp-ned på konseptet og ber deg oversette fra det latinske alfabetet til japansk i stedet. Og jeg liker at det kommer med noen nyttige tips om fraser, setninger og så videre. Glosene blir også ganske viktige etter hvert, så skriv dem ned!
Repetitivt spill
Som spill er Learn Japanese to Survive: Hiragana Battle litt for repetitivt, med et småfrustrerende grensesnitt og litt tvilsomme mekanismer (det skjedde stadig at jeg på kort tid ble angrepet av fullstendig identiske grupper med «soldater», for eksempel). Men det er jo noe grunnleggende vanedannende over de klassiske JRPG-mekanismene, og selv om jeg aldri kommer til å elske tilfeldige kampsekvenser (jeg vil se fiendene før de angriper, og eventuelt unngå dem) skal jeg innrømme at jeg ble småhektet. Verden er sjarmerende og presentasjonen er helt grei.
Hiragana Battle klarer samtidig ikke å stå helt på egne bein, men er avhengig av at du er motivert til å lære det spillet prøver å lære deg. Om du har den motivasjonen er det ganske tilfredsstillende å gradvis utvide forståelsen av hva tegnene betyr og hvordan de brukes. Jeg må igjen anbefale at du bruker det som et tillegg til et annet læringsverktøy, men det er faktisk en grei og artig måte å bli kjent med japansk på. Bare ikke forvent å kunne språket etter de cirka åtte timene spillet tar å fullføre.
Learn Japanese to Survive: Hiragana Battle kom opprinnelig ut i 2016, og er det første av i alt tre spill i serien. Oppfølgeren, Katakana War fokuserer på katakana, et sett med tegn som ofte brukes om fremmedord. Det siste spillet, Kanji Combat, tar for seg den store elefanten i rommet, Kanji, og skal lære deg over 200 tegn. Jeg har ikke testet noen av disse, men det er ikke umulig at jeg tar en titt i fremtiden.