Grøss og gru! Her var det mye stygge grønnfarger!
Jeg har en absurd mengde spill på Steam, og majoriteten av disse har jeg faktisk aldri prøvd. Nå har jeg tatt grep for å i alle fall få spilt noen av de uspilte titlene i biblioteket mitt. I denne serien settes et nettsted som heter Random Steam Game Picker til å velge et tilfeldig Steam-spill fra profilen min. Så skal jeg spille det i én time (såfremt det fungerer), og når timen er over skal jeg bedømme spillet utfra ett enkelt spørsmål: Kommer jeg til å fortsette å spille dette spillet?
En gammel kjenning ble plukket ut
Resident Evil 5 er egentlig et spill jeg har rimelig mye erfaring med. Jeg anmeldte nemlig PlayStation 3-versjonen da den kom ut, så om jeg ikke har fullført det så har jeg i alle fall vært ganske nær. Jeg husker ærlig talt ikke – faktisk husker jeg omtrent ingenting av spillet. Jeg vet at det foregår et sted i Afrika, og at jeg ikke syntes det var spesielt skummelt (med årene har jeg blitt en pyse, så det gjør ikke noe). Jeg husker også at jeg syntes det var et godt spill.
PC-versjonen har jeg kjøpt i en Humble Bundle sammen med en haug av andre Resident Evil-spill, og jeg har ikke spilt noen av dem. Så det er jo på høy tid jeg gjør det, og da er det vel ikke noe problem å starte med et spill jeg vet jeg liker. Eller i det minste vet at jeg har likt.
Førsteinntrykkene er imidlertid ganske dårlige, ettersom det som skjer når jeg forsøker å starte spillet er at det vil installere Games for Windows Live. Okay, så interessert i å spille Resident Evil 5 er jeg ikke. Men som vanlig med PC-spill finnes det en fiks. En liten, uoffisiell nedlasting etterpå, og jeg er igang med spillet uten det forhatte systemet.
Men ærlig talt er ikke andreinntrykkene så gode, de heller. For det første syntes jeg kameraet er forferdelig irriterende. Det er klint rett opp i ryggen på hovedpersonen, og jeg blir rett og slett desorientert når jeg spiller. Det å løpe er ekstra vanskelig, og det virker som kameraet vil dra meg ut av kurs hele tiden.
Jeg legger også merke til et forferdelig, grønt fargefilter som vekker dårlige minner fra gamle PlayStation 2-spill. Jo mer jeg spiller, jo mer irriterer jeg meg over det. Men det finnes en løsning her også – en enkel modifikasjon som bare slenger inn noen filer i spillmappen uten å overskrive noe som helst forandrer alle fargene, og resultatet er at spillet ser mye, mye penere ut. Puristene vil sikkert klage, men om Capcom ville ha meg til å respektere de kunstneriske valgene sine skulle de tatt bedre kunstneriske valg i utgangspunktet.
Jeg kan kanskje påpeke at ingen av de to modifikasjonene jeg har lastet ned påvirker spillets Steam-integrasjon, så jeg får fortsatt «achievements» og slikt.
Jepp, det er zombier igjen
Som jeg var inne på, foregår Resident Evil 5 i et land i Afrika. Jeg har allerede glemt hva introduksjonsfilmen fortalte, så det jeg vet er at jeg er en tøffing (Resident Evil-veteran Chris Redfield) som skal jobbe sammen med ei tøff dame (Resident Evil-nykommer Sheva Alomar) for å komme til bunns i ett eller annet mysterium. Hva mysteriet går ut på er egentlig uviktig, det som teller er at lokalbefolkningen raskt blir til rasende zombier (av den raske og smarte typen), og dermed er det bare å slåss.
Den første delen av spillet er ganske solid. Man blir kjent med omgivelsene, som virker passelig utrivelige, og lærer de grunnleggende kontrollene. Det er selvsagt alt annet enn overraskende når første zombie dukker opp, og som jeg husket er ikke «skummelt» et begrep jeg vil bruke om Resident Evil 5. Men stemningen er likevel ikke så gal, og det er artig å utforske miljøene.
Men det tar ikke veldig lenge før jeg merker at det er lenge siden jeg har spilt et spill som dette. En halvtimes tid inn i spillet kommer jeg til en sekvens der fiendene bare fortsetter å strømme på, mens jeg og min tidvis nyttige partner må prøve å overleve helt til en eller annen utrolig treig fyr får sprengt opp en port. Det går fryktelig galt, gang på gang. I starten prøver jeg å spille systematisk, og ta ut fiendene som angriper så effektivt som mulig. Etter hvert innser jeg imidlertid at den eneste løsningen er å løpe rundt som en redd mus helt til tidsfristen går ut.
Ikke veldig tilfredsstillende, men det fungerer.
Etter 55 minutter med spillet har jeg omsider greid denne første ordentlige actionsekvensen, og det er her jeg er nå. Vil jeg spille videre? Jeg tror det, men spillet lever på lånt tid. Jeg syntes ikke den forrige sekvensen var spesielt gøy, og jeg tror vel neppe spillet som helhet blir spesielt mye lettere. Kameraet irriterer fortsatt, men det er mulig det finnes en modifikasjon for det også. Det som er positivt er at spillet ser pent ut nå som grønnskjæret er borte, og jeg merker jo at det i bunn og grunn er solide saker.
I tillegg må jeg jo stole litt på mitt tidligere selv, som faktisk ga spillet 8/10. Den håpløse starten betyr at jeg egentlig ikke har fått opplevd så mye av spillet enda, og jeg har et håp om at det blir bedre. Så svaret på spørsmålet jeg stilte i starten er et forsiktig «ja». Jeg vil nok spille videre, enn så lenge. Men det er et åpent spørsmål hvor mange sekvenser av denne typen jeg tåler før jeg går over på noe annet.