I dette spillet får du rollen som en edderk… hei, ikke løp!
Jeg har en absurd mengde spill på Steam, og majoriteten av disse har jeg faktisk aldri prøvd. Nå har jeg tatt grep for å i alle fall få spilt noen av de uspilte titlene i biblioteket mitt. I denne serien settes et nettsted som heter Random Steam Game Picker til å velge et tilfeldig Steam-spill fra profilen min. Så skal jeg spille det i én time (såfremt det fungerer), og når timen er over skal jeg bedømme spillet utfra ett enkelt spørsmål: Kommer jeg til å fortsette å spille dette spillet?
Trenger en pause fra zombiene
Jeg arbeider meg gradvis videre i Resident Evil 5, som heldigvis har vist seg å være en ganske god opplevelse på tross av den litt kjipe introduksjonen. Det er litt interessant å spille, i og med at jeg har spilt det før og så på mystisk vis glemt det meste bort – stort sett er det som å spille et helt nytt spill, men nå og da dukker det opp situasjoner jeg husker. Mange av problemene jeg nevnte i forrige artikkel irriterer fortsatt, men ingen av dem er veldig ødeleggende. Jeg føler samtidig at det er litt tungt å spille det veldig lenge av gangen, så derfor er jeg på jakt etter noe nytt.
Det første spillet som ble trukket ut denne gangen var Shattered Haven, fra de ellers ganske solide skaperne av AI War-serien. På overflaten virker det interessant, men det har en Steam-rating på «mostly negative» og jeg sukket litt da det ble trukket ut, for jeg ønsker jo å bruke denne serien til å finne nye perler, ikke bruke tid på å spille noe jeg er nesten 100% sikker på at jeg ikke vil spille videre. Likevel var jeg på vei til å installere det da jeg oppdaget at jeg faktisk har spilt det i en halvtime allerede. Sikkert da jeg kjøpte det i 2013. Phew!
De neste to spillene som ble trukket ut (sideskrolleren Platypus og strategispillet Sorcerer King, om du er nysgjerrig) har jeg også spilt før. På dagens fjerde forsøk fikk jeg endelig noe nytt: Spider: Rite of the Shrouded Moon. Eller, nytt og nytt, fru Blom. Felles for en påfallende stor del av spillene Random Steam Game Picker har plukket ut for meg (enten jeg har spilt dem før eller ikke) er at de er relativt gamle, og at det er lenge siden jeg har kjøpt dem. Litt ergerlig, jeg hadde håpet på flere nyere spill i denne serien, men samtidig øker jo skamfølelsen over å ikke ha spilt et spill i takt med hvor mange år det er siden jeg betalte penger for å få det på kontoen min.
Fra skaperne av Waking Mars
Spider: Rite of the Shrouded Moon er ikke et spill jeg kjøpte fordi jeg liker edderkopper – jeg må vel være så ærlig å innrømme at jeg generelt misliker edderkopper rimelig sterkt, med unntak av hoppeedderkopper som egentlig er ganske søte og som spiller en av hovedrollene i den fabelaktige science-fiction-boka Children of Time. Det er ei av de beste sci-fi-bøkene jeg har lest i senere år, og lenge lekte jeg med tanken om å skrive en artikkel om den, rett og slett fordi jeg ønsket meg et spill satt til universet. Men den ble aldri noe av – heldigvis fikk jeg skviset boka inn her! Og artig nok er edderkoppene i Spider: Rite of the Shrouded Moon nettopp hoppeedderkopper.
Uansett, det jeg ville frem til var at jeg kjøpte dette spillet utelukkende på grunn av utvikleren, Tiger Style. De hadde nemlig også stått bak Waking Mars, et utrolig fascinerende lite spill der målet var å manipulere ulike økosystemer i et hulesystem på Mars. Jeg skrev om det på Gamer.no, i sin tid, i en artikkel der jeg også trakk frem noen andre snadderspill fra indie-scenen. Hvorfor jeg aldri spilte Spider etter å ha kjøpt det aner jeg ikke, kanskje det var konseptet eller spillets fortid som mobilspill som aldri helt appellerte nok, eller kanskje var jeg rett og slett opptatt med Civilization V, som jeg vet jeg spilte på den tiden jeg kjøpte Spider.
Spillet starter med en interessant beskjed: Hvis jeg tillater det, vil det hente detaljer om tid og vær der jeg befinner meg, og endre opplevelsen deretter. Jeg tillater spillet å gjøre dette. I starten virker det ikke som denne funksjonen fungerte, men det viser seg etter hvert bare at utviklerne tydeligvis ikke har tatt høyde for den mørke, norske vinteren, for da klokka passerte 19.00 ble det like mørkt i spillet som det hele tiden hadde vært utenfor. Dette er faktisk en viktig del av opplevelsen – mer om det senere, først må vi nesten ta for oss grunnkonseptet.
Edderkopp på matjakt
Du spiller en spretten edderkopp som utforsker en svær, gammel herregård som visstnok er hovedkvarteret til en kult. Akkurat det bryr neppe edderkoppen seg om, for dens mål er rett og slett bare å gnafse i seg så mange deilige insekter som mulig.
Brettene er i 2D, og sees stort sett fra siden. Edderkoppen kan gå og klatre i alle retninger, så lenge det er noe å holde seg fast i, og den kan også ta sats og hoppe. I tillegg til vanlige hopp kan den lage tråd mens den hopper. Om flere tråder kombineres og danner trekanter, firkanter og så videre, vil det automagisk dukke opp nett inni disse, og dette er den vanligste måten å fange insekter på – dette er enklere å lære enn det er å forklare. Skjønt det er ikke alltid like lett å lage gode nett, for man er avhengig av objekter eller vegger å feste dem i, og insektene holder seg ofte i spesifikke områder.
Ulike typer insekter har ulike måter å oppføre seg på, og noen må fanges på spesielle andre måter (maur løper du bare over, veps må du fange i luften og fluer må du overfalle når de har landet – det er sikkert flere spesielle insekter, men det er disse jeg har oppdaget til nå). Noen insekter ignorerer deg fullstendig, andre prøver å rømme når du kommer for nærme, noe du også kan manipulere for å lure dem dit du vil ha dem. Altså til syvende og sist inn i fordøyelsessystemet ditt.
Når du har spist nok insekter, kan du gå videre til et nytt brett. Men det kan også lønne seg å lete litt ekstra, for spillet har mysterier du kan prøve å avdekke. Et sted kom jeg for eksempel over et noteark, og et annet sted har jeg funnet et orgel jeg kan få til å lage lyd – jeg mistenker at jeg kan få noe til å skje her om jeg spiller notene jeg har funnet, men jeg må jobbe litt med å oversette dem (jeg hatet musikktimene på skolen og hjernen min har på pur trass nektet å lagre noe som helst av det vi lærte der).
Dag, natt, sol og regn
Hvert brett har fire forskjellige tilstander det kan være i, og det er her vi kommer inn på dette med vær og tid. Det kan regne eller være klarvær, og det kan være natt eller dag. Dette påvirker mer enn bare grafikken. De tilgjengelige insektene er annerledes – om natten får vi møll og slikt i stedet for sommerfugler, for eksempel. Møll tiltrekkes av lys, og det er faktisk mulig å skru av og på enkelte lyspærer for på den måten å lokke dem i døden. Men det er andre, mer subtile forskjeller. Da jeg utforsket et brett på nytt etter mørkets frambrudd la jeg for eksempel merke til at månestrålene åpenbarte et romertall et sted der det ikke var noe interessant på dagtid. Nok et mysterium.
Alt i alt ganske fascinerende, altså. Jeg har dessuten litt ekstra sans for spill som gir meg muligheten til å oppleve verden fra andre synsvinkler, noe dette spillet gjør veldig godt. Edderkoppen lever i sin egen miniatyrverden, men i bakgrunnen ser vi spennende detaljer.
Jeg syntes også de grunnleggende spillmekanismene fungerer godt, og det er overraskende gøy å fange insekter. Her er det en viss dybde, også, da man får bonuser basert på hvor mange insekter man greier å spise uten å være nær vegger og andre objekter (utenom egne edderkoppnett). Det lønner seg derfor å spare godbitene til man har fått fanget en del av dem, og kan løpe og sprette rundt for å gnafse dem i seg etter tur (her er det naturlig nok også smart å spise de som er minst verd tidlig, når kombonivået er lavt, og spare de mest verdifulle insektene til slutt slik at du får ekstra høy score).
Spider er med andre ord en suksess for Steam-lotteriet, for dette spillet skal jeg definitivt spille mer. Jeg vet ikke om jeg er så begeistret for det at jeg vil gå i dybden på alle mysteriene, det virker litt pes å skulle spille alle brettene i alle de ulike tilstandende de kan være i, for eksempel (for ordens skyld: man kan endre vær og tid manuelt). Men så langt er dette et solid og unikt spill, med smarte mekanismer, mye å legge merke til, herlig stemningsfull grafikk og overraskende stilig musikk. Ta en titt, hvis du har sjansen!
PS: Denne artikkelen har ligget litt før den ble publisert. I de siste dagene har jeg jo, som resten av verden, først og fremst spilt et annet spill. ;)