Mario solgte Nintendo inn i de tusen hjem.
Gode, gamle spill er en serie med kortere tekster om klassikere og andre godbiter fra spillhistorien. Denne artikkelen ble opprinnelig publisert som en del av vår julekalender for 2020.
- Navn: Super Mario Bros.
- Utvikler: Nintendo/SRD
- Utgiver: Nintendo
- Første utgivelsesår: 1985
- Originale plattformer: Famicom/Nintendo Entertainment System
Super Mario Bros. er en av spillhistoriens aller største spillutgivelser; med over 40 millioner solgte kopier på NES/Famicom alene endt det opp som det forrige årtusenets bestselgende spill, og selv om både Mario og Luigi var etablerte figurer allerede var det dette spillet som gjorde dem til ikoner.
Gjennomtenkt og -designet
I utgangspunktet gjorde ikke Super Mario Bros. særlig mye som ikke andre spill hadde gjort før, men det var et usedvanlig gjennomtenkt produkt. Der andre spill pøste på med utfordringer hadde dette spillet en behagelig vanskelighetskurve, og det første brettet fungerte som en opplæringsdel. Der andre spill lagde kompliserte brett med nøkler, låste dører og kronglete hindringer, gjorde Super Mario Bros. det enkelt, og satte spilleren som sjef over egen opplevelse. Gå mot høyre. Kverk fiendene og knus blokkene på veien, om du vil.
Super Mario Bros. var også et av de første plattformspillene som gjorde selve styringen tilfredsstillende. Noe så enkelt som at Mario aksellererte mens han løp, og brukte tid på å stoppe – dette gjorde det gøy å styre ham. Styringen var i seg selv noe man kunne mestre, i stedet for at alt handlet om pikselperfekte bevegelser og nøyaktig timing.
Spillets behandling av bonuser er også interessant, der Mario startet som en liten svekling men kunne bli både stor og mektig ved å plukke opp bonuser på veien. Her tok det tilbake en del av den spillmekaniske dybden det droppet andre steder, ved å gi spillerne en annen opplevelse avhengig av hvilke oppgraderinger de fikk fatt i. En oppgradert Mario ga ekstra muligheter og økt sikkerhet, men man kunne aldri slappe av. Bonusegenskapene var like lette å miste som de var å få.
Hemmeligheter og høy gjenspillingsverdi
Nivåene er som nevnt ikke veldig kompliserte, men de har overraskende mange valgmuligheter, og de er også fulle av hemmeligheter – rør man kan gå gjennom for å hoppe til senere brett, skjulte blokker med ulike bonuser, og så videre. Dermed kunne man spille spillet om og om igjen, og plutselig oppdage noe nytt og spennende på et brett man hadde besøkt mange ganger før. Bonusbrett var det også plass til, noe som igjen økte gjenspillingsverdien. En god ting, for Nintendo-spill var ikke akkurat billige, og den typiske spillsamlingen var liten.
Legg til fargerik grafikk, silkeglatte bevegelser, en lett gjenkjennbar hovedperson og et lydspor som i ettertid har blitt et av de mest elskede i spillhistorien, og vi har formelen til suksess.
Super Mario Bros. byr fortsatt på en solid spillopplevelse, skjønt det har jo det åpenbare problemet at det har blitt overgått av senere spill i serien – av de klassiske Super Mario-spillene er det kanskje dette som er det mest ikoniske, men de fleste trekker nok heller frem Super Mario Bros. 3 eller Super Mario World for SNES om de skal plukke en favoritt. Uansett er det et obligatorisk spill, ikke minst på grunn av den voldsomme innflytelsen det fikk på sjangeren og spillmediet forøvrig.
Bildene er fra Mobygames.