Bare én tur til!
Gode, gamle spill er en serie med kortere tekster om klassikere og andre godbiter fra spillhistorien. Denne artikkelen ble opprinnelig publisert som en del av vår julekalender for 2020.
- Navn: Sid Meier’s Civilization
- Utvikler: MPS Labs
- Utgiver: MicroProse
- Første utgivelsesår: 1991
- Originale plattformer: MS-DOS (kom til Amiga året etter, og flere plattformer senere)
Sid Meier’s Civilization er episk. Et strategispill som gir deg tøylene over et samfunn 4000 f.Kr, og ber deg lede dette gjennom 6000 år med utvikling – det blir ikke større enn dette. Du starter med spyd og leirkrukker, og ender opp med atomvåpen og datamaskiner.
Her skal byen ligge
Spillet som la grunnlaget for en hel sjanger, og en av historiens mest kritikerroste spillserier, starter enkelt. Du har en nybygger og en militærenhet utstyrt med spyd. Verden rundt deg er uutforsket og skjult, og full av uante muligheter. Du bruker nybyggeren til å grunnlegge en by, der du kan hente inn ressurser fra landskapet rundt og produsere bygninger og militære enheter – avhengig av hvilke teknologier du har tilgjengelig.
Ved hjelp av militærenhetene utforsker du verden rundt deg. Du treffer barbarer som må nedkjempes, landsbyer som kan by på gaver (eller farer), og finner andre steder der det er mulig å bygge nye byer. Du møter også andre sivilisasjoner, og må forholde deg til disse via diplomati eller militærmakt. Snart bygger du nybyggere for å utvide riket ditt, arbeidere for å forbedre områdene rundt byene og knytte dem sammen med veier, og krigere for å forsvare riket ditt og kanskje også utvide det. Samtidig forsker du på nye teknologier for å få nye muligheter. Handel, spionasje, skipsfart, underverker, nye styresett – det blir mye å ta hensyn til etter hvert.
Men Civilization er i utgangspunktet en ganske enkel affære. Ingen av systemene i spillet er spesielt kompliserte, og dermed er de heller ikke så vanskelige å skjønne. Men de jobber sammen, for å skape en dyp spillopplevelse der det er mye å ta hensyn til og der spilleren alltid holdes engasjert. Når man først har startet å spille Civilization, er det vanskelig å slutte.
Et fritt spill
Civilization er et dynamisk spill, der du i stor grad kan spesialisere sivilisasjonen din. Dermed kan du velge om du vil prøve å vinne via tradisjonell krigføring, eller teknologi – det første riket som får sendt en ekspedisjon til Alpha Centauri vinner. Men bare det å overleve til moderne tid regnes som en slags seier i seg selv. Underveis har du skapt din egen verdenshistorie, med triumfer og katastrofer, og du trenger ikke noen bok for å beskrive den. Du trenger bare å se på kartet.
Senere spill i serien har lagt til mange ekstra lag med kompleksitet, og selv om grunnpillarene er de samme byr de på en ganske annen opplevelse enn originalen. Den er på en måte et renere spill, der individuelle valg har tydeligere konsekvenser og der man i større grad kan skape strategien ettersom man spiller. Men det har selvsagt sine svakheter – å spille dette spillet i dag minner meg for eksempel på hvor greit det er at serien introduserte landegrenser i det tredje spillet, og hvor glad jeg er for at de virtuelle terningene har tatt et steg tilbake når det kommer til å bestemme utfallet av slag.
Uansett. At Sid Meier’s Civilization er et av spillhistoriens beste og viktigste spill kan man ikke komme utenom.
Vil du lese mer om Sid Meier’s Civilization? Bli med på en titt bak kulissene, eller sjekk ut de flotte introsekvensene. Vi har også et stort tilbakeblikk på en av Civilization-skapernes viktigste inspirasjonskilder.
Funfact: Du har sikkert hørt historien om at en av spillets ledere er Gandhi, som på grunn av en «bug» i programmeringen gikk fra å være fredselskende pasifist til atombombende hauk på et øyeblikk. Men det er bare tull. Spillet har ikke noen slik «bug». Men Gandhis vitenskapsfokuserte spillestil gjør derimot at han ofte får tilgang på atomvåpen før andre sivilisasjoner.
Sid Meier’s Civilization er dessverre ikke tilgjengelig for salg lenger.
Toppbildet er fra Mobygames.
Dette er høyt oppe på favorittlista mi. Og er nok fortsatt den av Civilization-spilla jeg har mest timer i, etter å ha spilt de alle. Det ble ganske mange runder i Amiga-versjonen, selv om det tok votter og vinter for datamaskinen å regne ut trekkene til motstanderne mot slutten av spillet.