Klassisk introsekvens: Sid Meier’s Civilization

Det originale Civilization-spillet hadde en storslagen introduksjon.

Jeg har generelt ikke god nok hukommelse til å huske omstendighetene rundt mine første møter med spill jeg liker. Men det er ett svært unntak: Sid Meier’s Civilization.

Drops på torget i Kristiansand

Det var en varm sommerdag – sannsynligvis en lørdag – og jeg hadde reist til byen sammen med en god venn. Familien hans lagde drops etter en gammel oppskrift, og tjente litt penger på å selge disse rundt forbi. Denne dagen skulle jeg være med for å selge ferske drops på torget, og planen var å kjøpe et dataspill for inntektene.

Et klassisk spill.
Et klassisk spill.

Forretningsmessig, var dagen en stor skuffelse. Det viste seg å være veldig vanskelig å selge drops i sommervarmen, og da vi var ferdige hadde vi bare tjent cirka 200 kroner etter at inntektene var delt med familien og kommunen (det var jo ikke gratis å få stå på torget). Datidens penger var riktignok verd mer enn pengene er nå, men dataspill kostet likevel omtrent like mye, så vi kunne bare glemme alle ideene om å kjøpe et nytt spill.

Jeg gikk likevel inn i den lokale fotobutikken, som solgte spill og datautstyr i underetasjen, for å se hva de hadde. Jeg så ikke det spillet vi egentlig hadde sett oss ut, men de hadde en håndfull Amiga-spill på tilbud til 150 kroner stykket, og et av dem var Sid Meier’s Civilization for AGA-utstyrte maskiner. Da Civilization opprinnelig kom ut, hadde jeg fortsatt Commodore 64, så jeg misset all «hypen» rundt det spillet – men det ble jo stadig nevnt av de spillbladene jeg leste, og selv om jeg ikke visste så mye om det, visste jeg at det skulle være ganske solid.

Så jeg nevnte det for kameraten min, som også hadde hørt litt om spillet. Han virket veldig interessert, og sammen gikk vi tilbake til butikken for å kjøpe det. Vi spilte ofte dataspill sammen, og selv om vi helt klart foretrakk spill med mulighet for to spillere, kunne vi også samarbeide. Heldigvis for meg, hadde ikke han Amiga. Det var altså ikke noe spørsmål om hvem som skulle ha spillet hos seg.

Smarte tyskere!
Smarte tyskere!

Etterpå ble vi med familien hans til Høllen i nabokomunen Søgne, der det var en slags festival den dagen. Men jo mer vi tenkte på det, jo mer hadde vi lyst til å spille det nye spillet vårt. Så vi bestemte oss for å haike hjem til meg. Eller gå, om ingen tok oss med. Det var jo bare et par mil eller noe slikt, og vi var unge (vi fikk heldigvis haik).

Vel hjemme ble vi møtt av av spillets introsekvens – og vi visste umiddelbart at vi hadde gjort et godt kjøp.

Klassisk introduksjon

Sid Meier’s Civilization har faktisk to introduksjonssekvenser, som begge er passende storslagne for et spill som tross alt tar for seg menneskehetens historie fra jordbruksrevolusjonen til i dag. Den første kommer hver gang du starter spillet, og viser et skrollende univers mens listen over utviklere presenteres på skjermen og episk musikk pumpes ut av høytalerne.

Brakker må man ha.
Brakker må man ha.

Den andre varer mye lengre, og det er fordi den egentlig er ment å skulle dekke over den rimelig lange prosessen det er å skape et nytt spillmiljø basert på den konfigurasjonen spilleren har valgt. Her begynner vi før jordkloden i det hele tatt er skapt, og tas med gjennom en animert historie om alt som foregikk frem til spillets start, 4000 år før Kristus.

Det introduksjonssekvensen gjør veldig godt, er å sette spillerne i riktig stemning. Man skjønner at spillet man skal sette seg ned med er spesielt. Strategispill har man sannsynligvis spilt mange av fra før, men noe så ambisiøst og storslagent som dette? Neppe. Og det var sant – da Civilization kom ut, fantes det ikke noe annet i samme gate. Det var unikt, og det var stort.

Her er introsekvensen slik jeg først så den, på min Amiga 1200. Om du eide VGA-versjonen på PC, ser det nok ganske likt ut. Musikken er også den samme, men den høres nok litt annerledes ut siden den bruker samplet lyd i stedet for generiske MIDI-instrumenter.

Funfact: Utgiveren av denne versjonen av Civilization på Amiga het Software Demon. Det er litt spesielt.

Relaterte innlegg

En kommentar om “Klassisk introsekvens: Sid Meier’s Civilization

  1. Hehe, var litt mer gjevt å få et nytt spill i gamle dager. Merker man blir litt blasert i disse dager hvor det tyter spill ut av ørene våre. Nå var jo stort sett kvaliteten mye høyere den gangen også da, så ikke rart man var i ekstase hver gang man fikk et nytt spill.

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.