Spillhistories klassikerkalender – luke 21

Sensible Software lagde mer enn bare fotballspill.

Vi har kastet oss på julekalendertrenden vi også, men siden dette er Spillhistorie.no kan du selvsagt ikke vinne noe. I stedet får du rett og slett bare gleden av å lese om ett nytt retrospill, hver dag frem til og med julaften. Vi kjører samme modell som i serien gode, gamle spill, og når jula er over legger vi disse artiklene inn i den serien for å gjøre det lettere å finne dem.

  • Navn: Cannon Fodder
  • Utvikler: Sensible Software
  • Utgiver: Virgin Games
  • Første utgivelsesår: 1993
  • Originale plattformer: Amiga (kom til MS-DOS og andre plattformer senere)

Sensible Software er best kjent for sine fotballspill, men de hadde som mange andre populære utviklere fra åtti- og nittitallet rikelig med jern i ilden. En av deres største suksesser het Cannon Fodder, og var et satirisk krigsspill med beksvart humor. Det setter standarden allerede i introduksjonen, som du kan se (og høre) her:

«Go up to your brother, kill him with your gun, leave him lying in his uniform, dying in the sun» før vi etter hvert får «so much fun!» … Jeg tør ikke si om Cannon Fodder var ment som et antikrigsspill, slik mange har hevdet, men i motsetning til den store majoriteten av spill som gjør krig til underholdning er det i alle fall ærlig. Det amerikanske forsvaret sponser Call of Duty; de hadde neppe sponset Cannon Fodder.

Et av de første brettene.
Et av de første brettene.

Kanonføden står i kø

Når spillet starter får du en sekvens der rekruttene stiller seg i kø foran hærens rekrutteringsstasjon, og de menneskene du ser på skjermen er «livene» dine i spillet. Hver av dem har et eget navn, og hver gang noen dør må nye slippes inn for å ta plassen deres samtidig som det dukker opp en gravstein i den gresskledde bakken bak køen. Naturligvis gikk det prestisje i å fullføre spillet med Jools, Jops, Stoo, RJ og de andre første rekruttene (oppkalt etter utviklerne) i live.

Så bærer det ut på slagmarken, der du styrer en liten håndfull krigere rundt ved hjelp av et pek-og-klikk-grensesnitt. Venstreklikk for å få dem til å gå mot musepekeren, høyreklikk for å få dem til å skyte. Soldatene kan deles opp i grupper eller styres rundt én og én, og de kan også benytte seg av kjøretøyer som jeeper, helikoptre og til og med snøscootere om slike finnes på brettet. Granater og rakettkastere er også tilgjengelige, men ammunisjonen for disse er ikke ubegrenset og må plukkes opp underveis. Alternativt kan man skyte ammunisjonskassene for å sprenge dem og eventuelle fiender i nærheten i luften, men siden eksplosiver ofte er nødvendige for oppdraget er dette en risikosport.

Julestemning!
Julestemning!

Spillet fungerer dermed som en forfar til moderne taktikkspill, men med et mer strømlinjeformet grensesnitt og mer fokus på posisjonering og action. Alt er intuitivt og enkelt, men hvert nivå er sirlig designet for å presse deg til å tenke nøye over det du gjør. Få av de som lot seg fengsle av Cannon Fodder ville tenkt på seg selv som tilhengere av taktikk- og strategispill, men det er nettopp det Cannon Fodder er. Og hvis spilldesigner Sid Meier har rett i at gode spill er «en serie interessante valg», er Cannon Fodder et veldig godt spill.

Cannon Fodder er også temmelig vanskelig, på tross av noen snille introduksjonsbrett, og jeg må innrømme at jeg aldri kom veldig langt da jeg spilte det på nittitallet. Men det skulle samtidig ikke mye testing til før jeg kunne konstatere at Cannon Fodders krigføring fortsatt er like gøy som introsekvensen lover, så kanskje tiden endelig er kommet for å fullføre det?

MS-DOS-versjonen av Cannon Fodder mangler Amiga-utgavens musikk, og går ikke like glatt. Men den har den ganske store fordelen at den fortsatt kan kjøpes.

Juletrebildet i toppen er tatt av Anastasia Lavrinovich. Skjermbildene er fra Mobygames.

2 kommentarer om “Spillhistories klassikerkalender – luke 21”

  1. Dette spilte jeg mye, men jeg runda det aldri. Jeg kom ganske nær da, jeg var høyt oppe i tjuetallet av missions. Og jeg mener det var tredve eller trettito av dem eller noe?

    Hæren støtta definitivt ikke utgivelsen av dette, tvert imot. Det er en velkjent kontrovers at de protesterte mot spillets bruk av valmueblomsten siden den er et symbol den britiske hæren bruker. De måtte endre på det opprinnelige spillcoveret som originalt var en stor valmue akkurat som tittelskjermen i introen, og de måtte legge til den der «not endorsed by the royal british legion»-linja i starten. Man ser fortsatt valmuen flere steder i spillet da.

    En annen artig sak er at de to hovedtemaene i spillet, tittellåta og låta Narcissus som spilles mellom oppdragene, ble komponert og sunget av Jon Hare selv. Narcissus var opprinnelig en sang han skrev til kjæresten sin i tenårene. Han og spillmusikeren Richard Joseph spilte inn nye studioversjoner av dem, hvorpå Joseph samplet dem ned for bruk i spillet. Originalene kan høres på Immortal remiks-albumene, og på The Sensible EP som ble gitt ut av Read-Only Memory forlaget i forbindelse med utgivelsen av Sensible Software boka deres. Både bok og EP står såklart i hylla her. :)

    EP’en kan fortsatt kjøpes, men boka er utsolgt: https://readonlymemory.vg/shop/media/tsep/

    Tipper original-låtene kan spores opp på Spotify og Youtube og slikt også.

    Se her ja. Narcissus er en fin låt i originalform også, dog en *veldig* klisjefylt nittitallsballade komplett med saksofonsolo. Den må nesten oppleves:

    https://www.youtube.com/watch?v=pMqOMFW3Gt8

    Svar

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

%d bloggere liker dette: