Gode, gamle spill: The Lost Vikings

Det viste seg å være en tabbe å bortføre tre vikinger fra hjemmene sine.

Gode, gamle spill er en serie med kortere tekster om klassikere og andre godbiter fra spillhistorien. Denne artikkelen ble opprinnelig publisert som en del av vår julekalender for 2020.

• Navn: The Lost Vikings
• Utvikler: Silicon & Synapse (Blizzard Entertainment)
• Utgiver: Interplay
• Første utgivelsesår: 1993
• Originale plattformer: SNES (kom så til Amiga og PC, og senere til Mega Drive)

Før WarCraft-utvikleren Blizzard Entertainment tok navnet Blizzard Entertainment het de Silicon & Synapse, og det var under dette navnet at de sammen med utgiveren Interplay lanserte The Lost Vikings i 1993. Her er det ingen orker, djevler eller zerger, i stedet følger spillet tre vikinger som blir kidnappet av romvesener. Planen er at de skal utstilles i et galleri der unike livsformer fra hele universet er samlet – men det er jo selvsagt ikke noe de vil være med på.

Tre figurer, tre sett med egenskaper

Derfor må de nå samarbeide om å rømme. Og her er det snakk om samarbeid i ordets rette forstand, for de tre vikingene har vidt forskjellige egenskaper. Eric the Swift kan løpe, hoppe og brøyte seg gjennom vegger, Olaf the Stout kan blokkere fiendeangrep med skjoldet sitt, og holde det over hodet sitt som en plattform eller bruke det som hangglider (dette var åpenbart før spill fikk realistisk fysikk). Baleog the Fierce kan skyte fiender – og brytere – med pil og bue, eller drepe ting med sverdet sitt.

Spillerne veksler mellom vikingene underveis i spillet. De individuelle brettene byr på stadig mer utfordrende situasjoner, der vikingenes egenskaper må kombineres på ulike måter for at de skal nå målet sitt. Underveis kan de også plukke opp hjelpsomme ting, slik som bomber, nøkler og mat.

The Lost Vikings kombinerer hjernetrim med elementer fra plattformspill og actionspill, og vikingene har hver tre helsepoeng som de kan miste om man er uforsiktig. Da må det aktuelle nivået startes på nytt. Ah, og alle tre vikingene må selvsagt nå målet, det holder ikke å bare få én dit.

Blir raskt utfordrende

Spillet starter med noen enkle og greie brett, men det blir raskt utfordrende og stiller høye krav til de små grå. Heldigvis får man passord for hvert brett, så selv om vanskelighetsgraden kan være høy kan man alltid fortsette der man slapp. Vikingene må navigere seg gjennom varierte miljøer med unike utfordringer, og spillet byr på rikelig med underholdning. Det har ikke noen direkte innfløkt handling, men byr på en god dose humor i dialogene mellom de tre hovedpersonene.

The Lost Vikings debuterte på SNES, men kom også til Amiga, DOS og Mega Drive. Dataversjonene mangler litt av konsollenes grafiske detaljer (spesielt hva bakgrunnene angår), men alle versjonene er gode. Mega Drive-versjonen har også ekstra nivåer og en flerspillerfunksjon for opp til tre spillere samtidig – et artig tillegg som må ha endret opplevelsen ganske mye.

Spillet fikk mye ros da det opprinnelig kom ut, og fungerer greit den dag i dag – kontrollene er sitter som støpt, og spillmekanismene er lette å komme inn i. The Lost Vikings er nok ikke et spill for de utålmodige, for det blir naturlig nok litt løping frem og tilbake over de samme omgivelsene når man tross alt har tre separate figurer som alle skal fra A til B, men solid nivådesign og flott presentasjon sikrer en hyggelig opplevelse.

Blizzard ga i 2014 ut PC-versjonen gratis på Battle.net, i DOSBox-emulert utgave. Jeg klarer merkelig nok ikke å finne den der lenger. Kanskje det er duket for et comeback på GOG?

Bildene er hentet fra Mobygames.