Utforsk et mystisk slott og redd vennene dine i dette norskutviklede spillet.
Spillhistorie.no har en kurator på Steam, og dette tillater utviklere og utgivere å tilby oss anmelderkopier av spill direkte via Steam-systemet. Det er ganske sjeldent at vi får tilbud om noe av genuin interesse fra den kanten – det er åpenbart at de større selskapene bruker helt andre kanaler, og i alle tilfeller er vår kurator ganske liten. For en stund siden fikk vi imidlertid tilbud om å teste det norske spillet Tootinis. Jeg sier aldri nei til å teste norskutviklede spill hvis jeg får tilbud, så jeg tok imot på tross av at jeg ikke hadde den ringeste anelse om hva jeg kunne forvente.
Redd vennene dine
Tootinis finner sted i en verden bebodd av en gjeng små, klumpete vesener. En gjeng av disse bor i et gigantisk tre, i nærheten av en skummel, gammel borg alle har vett nok til å holde seg unna. En dag klarer imidlertid ungjenta Luna å komme seg litt for nærme borgen, og blir sporenstreks kidnappet av et svært, grønt monster. Landsbyen sender raskt ut et redningsteam – som også forsvinner. Nå er det bare du igjen, og dermed må du utforske den mystiske borgen for å redde alle sammen.
Spillet er en slags kombinasjon av hjernetrimspill og actionspill, som benytter seg av tredjepersons synsvinkel. Du kan påvirke verden rundt deg ved å blåse bobler på ting, slik som fiender. Noen fiender er såpass svake at noen bobler tar knekken på dem, men andre blir bare dyttet tilbake og overlever med mindre du kan få dem til å treffe noe spesielt farlig. Det er også mulig å forandre typen bobler du blåser – spiser du en chili blåser du for eksempel flammebobler som er mye kraftigere enn vanlige.
Du kan manipulere andre objekter på samme måte. Objekter oppfører seg litt forenklet sagt som kuler på et biljardbord – din boble er den hvite kulen, og en kombinasjon av vinkel og kraft bestemmer hvordan objekter den treffer beveger seg på spillbrettet (og eventuelt dytter andre objekter rundt).
Noe av det første du lærer er at låste dører må åpnes ved å få nøkler til å komme i kontakt med dem. Du lærer også at trykksensitive plater kan holdes nede av objekter, at objekter kan ta fyr hvis de beveger seg over en flamme, og at enkelte ting kan ødelegges av brennende objekter.
Ikke så lett som en skulle tro
Konseptet høres ganske simpelt ut i utgangspunktet, men spillet har en rekke ulike typer ting som alle påvirker hverandre på unike måter når de treffer hverandre som resultat av dine bobler. Selv om Tootinis’ presentasjon gir inntrykk av at dette er et barnespill, er gåtene faktisk temmelig utfordrende. Brettene blir store og intrikate, og gåtene krever at du bruker alle dine små grå for å finne ut hvordan ulike ting kan manipuleres slik at de hjelper deg videre.
Så langt syntes jeg spillets gåter har vært interessante og for så vidt ganske underholdende å løse. Men det er som regel noe klumsete over min egen implementasjon av løsningene. Spillets kontroller er seige, og det er alltid litt mer arbeid enn det burde være å prøve å få dyttet ting i riktig retning – en liten feiljustering i boblestyrke eller skytevinkel, og de spretter for langt, for kort eller i feil retning, og jeg må prøve på nytt.
Enda verre blir det når spillet prøver seg på action eller krever presise bevegelser og hopp, for det passer ikke kontrollene til i det hele tatt, og det blir bare frustrerende.
Et gammelt spill
Jeg må innrømme at det var med en god porsjon undring jeg tok mine første steg i Tootinis verden. Jeg kunne ikke huske å ha hørt om spillet før, men det jeg umiddelbart la merke til var at spillet virket gammelt. Jeg mener i utgangspunktet ikke dette på noen negativ måte (dette er jo Spillhistorie.no), men alt fra den enkle grafikken og menyskjermene med Comic Sans til de stive kontrollene skapte en følelse av å spille et gammelt spill.
En liten runde med research senere ga det jeg tror er et slags svar. Tootinis ser ut til å ha blitt utviklet rundt 2006 (opprinnelig med navnet Blåblobben Doddo og det grønne monsteret) og havnet på Greenlight i 2015, men av en eller annen grunn har det ikke blitt lansert før nå – muligens med noen oppgraderinger og litt siste finpuss før Steam-slippet.
Det er med blandede følelser jeg spiller Tootinis. I de sekvensene der jeg kan arbeide med gåter i fred og ro, syntes jeg det er ganske trivelig. Gåtene er smarte og skaper kule aha-øyeblikk når jeg etter hvert klarer å skjønne hva jeg skal gjøre. Men med en gang spillet begynner å presse meg med fiender og andre farer, blir jeg frustrert over de treige og klumsete kontrollene. Så langt har de trivelige sekvensene vært i flertall, men selv da kan jeg ikke akkurat si at jeg har blitt veldig hektet av spillet. Det er helt greit, og sjarmerende på sin måte, men ikke så mye mer. Og hvis vi faktisk tenker på hvilke perler som befinner seg i krysningen av actionspill og hjernetrimspill i dag, trenger det å være mer for å kunne konkurrere.
Jeg er glad for at Tootinis endelig har funnet veien ut på markedet, for det fortjener bedre enn å støve ned på en harddisk til evig tid, men jeg tør ikke gi det mer enn en lunken anbefaling.
NB: Spillet har norsk tale, og du kan også velge norsk tekst.