cd SPILL snakker med en av medprosjektlederne bak det supernyttige verktøyet ScummVM i ukens podcast.
ScummVM er et verktøy jeg tipper mange av Spillhistories lesere bruker eller har brukt – kanskje til og med uten å være klar over det. Systemet lar deg nemlig spille ulike spillklassikere fra åtti- og nittitallet på moderne PC-er, og benyttes for eksempel ofte når slike relanseres på GOG og Steam. I starten var fokuset kun på eventyrspill, men nå støttes også andre typer spill, som rollespill.
Hør hvordan ScummVM lages
I ukens episode av cd SPILL har Erik André og Sigve fått med seg Einar Johan Trøan Sømåen fra ScummVM-teamet. Han har vært bidragsyter i årevis, og er i dag medprosjektleder. Han har også stått bak den norske oversettelsen. I podcasten tar han oss med bak kulissene, og forteller også om historien bak prosjektet.
Hvis du er interessert i å lese mer om ScummVM kan du ta en titt på en omfattende artikkel om prosjektet på Gamer.no, som Erik André skrev for noen år tilbake. Jeg har laget en guide som hjelper deg å komme igang, hvis du er en nybegynner. Hør ukens episode her:
cd SPILL kjører for tiden en spørreundersøkelse. Den bør ikke ta lange tiden å svare på, og vil hjelpe dem å finne ut hvordan de bør ta podcasten videre i 2021. Spørreundersøkelsen er anonym, og du finner den her.
Se der ja, må bare grine litt så blir man nevnt! :D
Jeg kikka på ScummVM relativt tidlig, spilte Flight of the Amazon Queen som var et av de tidlige gratis-spilla man kunne få med. Fikk også lagt inn ScummVM og kjørt Day of the Tentacle på en dårlig Windows-telefon som jobben prakka på meg. Jeg var imponert over hvor bra det kjørte på den temmelig trege plattformen der, som var mer som en PDA enn en smart telefon. Komplett med stylus.
Jeg har ikke brukt ScummVM mer etter det men har alltid satt pris på at den eksisterer. Rett som det er så kommer det en ny artikkel om at den nå støtter spill fra enda et nytt studio og så tenker man at det er på tide å ta en kikk på den igjen. Uansett var det veldig interessant å høre litt om arbeidet bak prosjektet, fin episode!
Et godt eksempel på spillmotorer som støtter mange spill er en god del source ports til Doom. Man har gjerne støtte for Doom, Doom 2, Final Doom, Heretic, Hexen, Strife, Hacx, Chex Quest og flere andre mindre spill i samme motor. Noen av disse er basert på ulike versjoner av motoren i Doom og har ulike endringer og avviker i oppførsel fra spill til spill. Hexen bygger på Heretic som bygger på Doom version 1.2. Dermed er det en god del forskjeller mellom Hexen og Doom 2 eller Strife.