En kjapp anbefaling av et av fjorårets aller beste spill.
Jeg er kontinuerlig bakpå når det gjelder nye spill, noe som ofte skaper trøbbel for årskåringene mine. For 2020 kom både Horizon Zero Dawn (opprinnelig fra 2017) og Outer Wilds (opprinnelig fra 2019) inn på lista, mens jeg i forbifarten nevnte at Hades (som altså kom ut av «early access» i 2020) sannsynligvis hadde vært der om jeg hadde fått spilt det. Vel, nå har jeg spilt det, og ja, det hadde vært der.
Hades er nemlig briljant. Det havner vel i den sjangeren folk kaller «roguelite», men for å unngå å havne i definisjonshengemyra vil jeg bare forklare at det er et spill det er meningen du skal spille om og om igjen over lengre tid, helt til du endelig lykkes. Hver gang du spiller bygger du deg opp erfaring og kunnskap, og du kan også skaffe permanente ressurser som lar deg oppgradere figuren din, våpnene hans og andre ting, og dermed gjøre det sannsynlig at du kommer litt lenger neste gang du spiller. Hvor lang tid det tar deg å endelig «runde» spillet er vanskelig å si – jeg brukte litt i overkant av 20 timer, og jeg tror det er innenfor normalen.
Det er imidlertid lagt opp til at man skal fortsette å spille også etter å ha vunnet, og de fleste som blir hektet ender nok opp med å fullføre det flere ganger.
Tipper du vil like det
Siden Hades endte opp med å bli en massiv suksess, tror jeg ikke det er noe behov for noen vidløftige beskrivelser av spillmekanismene her – du finner rikelig med analyser og anmeldelser rundt om på nettet hvis du leter. Og hvis du liker actionspill og/eller actionrollespill ala Diablo, tror jeg ganske trygt du kan kjøpe Hades nærmest uten å gjøre noe mer research, for det er så solid laget at jeg knapt klarer å se for meg at noen ikke vil like det med mindre de rett og slett ikke spiller actionspill.
Faktisk er Hades så godt at jeg sliter litt med å fortsette denne artikkelen. Det jeg hadde tenkt å skrive er «Det som imponerer meg mest med Hades er …», men det er så himla mye som imponerer meg med Hades at jeg ikke tror jeg klarer å peke ut noe enkeltelement som imponerer meg «mest». Eller i hvilken ende jeg faktisk skal begynne å nøste opp trådene, og hvordan jeg skal gjøre det uten å plutselig spy ut 4000 ord og ende opp med alt annet enn en kjapp anbefaling.
Men okay, kanskje det som imponerer meg mest derfor er helheten. Hades er et spill bygd opp av enormt mange bevegelige deler, små og store elementer som tikker og går i bakgrunnen og som kombinert gjør det til en fantastisk opplevelse. I bunn og grunn har vi kampsystemet, som er supertilfredsstillende og byr på rikelig med taktisk dybde og variasjon. Det er grunnleggende gøy å slåss i Hades, så gøy at spillet kunne ha blitt solgt uten alt det andre og likevel vært et knallspill.
Action + dybde
Hades har imidlertid «alt det andre» i tillegg. Først kommer oppgraderingssystemet, og da spesifikt de midlertidige oppgraderingene du plukker opp på din vei gjennom spillet, og som forsvinner igjen når du dør. Det er mengder av dem, og alle er på en eller annen måte nyttige. Noen forandrer spillet fullstendig, andre bare dytter det i ulike retninger avhengig av hva du ønsker (og hvor heldig du er – tilfeldighetene er alltid med å forme spillopplevelsen). Det som er ekstra morsomt er å finne egenskaper som går godt sammen – noen kombinasjoner er nesten vanvittige.
Oppå der igjen vi de permanente oppgraderingene, som du låser opp ved hjelp av erfaringspoeng (og, etter hvert, andre greier) mellom hver runde, og som sikrer at du nesten alltid opplever en viss progresjon. Uansett hvordan du gjør det i en runde, får du noe som hjelper deg videre i fremtiden. Ikke bare kan du oppgradere figuren din, men du kan også få tilgang på nye våpen.
Spillet er radikalt annerledes om du har buen Coronacht i stedet for sverdet Stygius, og alle våpnene kan i tillegg oppgraderes for å gi dem helt nye egenskaper. Ikke er det ubalansert, heller, for hver person som hevder ett våpen er alt for mektig er det noen som fnyser og mener det er det dårligste våpenet i spillet.
Legg til alle figurene du treffer, hver med sine egne historier man kan følge (med ulike belønninger inkludert), de varierte miljøene og hvordan systemet som genererer brettene stadig overrasker med nye ting – det er utrolig mye å oppdage her. Ah, og grafikken? Nydelig. Musikken? Fantastisk. Skuespillet og dialogene? Helt der oppe med de beste spillene. Så … ja, Hades fortjener all skryten det har fått, og er definitivt et av de beste spillene som kom ut i fjor. Det anbefales glovarmt.
Hyggelig at du har sett lyset!