Imperiet Normannia – En Crusader Kings 3-historie (del 6)

Les om Bertran den tåpelige i dagens spilldagbok fra Crusader Kings 3.

Faste lesere av Spillhistorie vil vite at jeg har et godt øye til Paradox Development Studio. Crusader Kings 2 er et av mine favorittspill gjennom tidene, og Crusader Kings 3 tok meg med storm da det kom i fjor høst.

En av mine hobbyer er å skrive After Action Report – en slags fanfic – fra kampanjene mine i de ulike Paradox-spillene, og i ukene framover skal dere få gleden av å følge meg på det som var min tredje kampanje i Crusader Kings 3, hvor jeg spilte som normannerne som erobret det sørlige Italia for cirka tusen år siden. Jeg startet i 1066 som disse etterkommerne av vikingene, og spilte fram til spillets slutt i 1453. Det vil i alt bli elleve kapitler. Formatet vil bli en serie med forelesninger fra undertegnede i et fiktivt universitet.

Kapitlene kan dere finne her.

Og med det fortsetter vi!

Kapittel 6 – Keiser Bertran I «den Tåpelige»

Velkommen tilbake, alle sammen. Denne forelesningen vil omhandle regjeringstiden til Bertran I, som var bare sytten år gammel da han besteg tronen. Hans grep om makten var truet fra dag én, og han overlevde de førtiåtte årene han regjerte ved bruk av makt, drap og spredning av frykt blant undersåttene sine.

Unge Froholt! Unge Kim! Dette skulle virkelig være unødvendig å si, men vi tolererer ikke tyggis i forelesningene, og spesielt ikke når dere gjør det med det! Stille, nå!

Greit. Når det kommer til trusler mot Bertrans styre var hans hovedrival definitivt hans onkel William, en etter alle solemerker snill og omgjengelig mann som mange vasaller trodde ville bli enkel å kontrollere og et godt alternativ til Bertran. Denne trusselen kom til å fortsette for mesteparten av Bertrans regjeringstid, og ble kun holdt i tømme via de tidligere nevnte maktgrepene.

Det betyr ikke at det ikke var ting som skjedde under Bertrans styre utover å holde på makten. Langt derifra. Bertran I var behersket, tålmodig og mektig og brukte alt dette til sin fordel. Tidlig i regjeringstiden hans drev han krigføring i mindre skala både i Afrika og i Iberia, før riket opplevde en lengre tid med fred. Mange i aristokratiet kalte ham bak hans rygg for Bertran den tåpelige, men dette var fordi de ikke forsto at han var tålmodig og kalkulerende og hadde en langsiktig plan.

Og så, etter mange år med nitidig samling av dokumenter for å bevise hans rett til erobring, ble hele kongeriket Galicia erobret i én, kort krig. Ikke lenge etter, i 1305, erklærte han krig mot kongen av Andalucia og erobret hele det kongedømmet også – og ga det til sin trofaste vasall hertugen av Rif. Kongedømmet Andalucia ble dermed underlagt imperiet, og Normannia var nå det definitivt mektigste riket på halvøya.

Unge Froholt! Ja, du! Tro ikke at jeg ikke så det! Gi det tilbake til sidemannen din. Nå.

Greit. I en lynkrig i 1306 ekspanderte Bertran I riket i Iberia enda mer. Kongen av Valencia, en Hauteville som Bertran, ble først høflig bedt om å underlegge seg Normannia som en vasall. Mannen var dum nok til ikke bare å nekte, men også implisere visse ting om Bertrans bestemor og en hest, og krig ble raskt erklært. Dermed var enda et kongedømme underlagt Normannia.

Så kom et nytt korstog. Dronningen av Flandern hadde vært frekk nok til å konvertere til en ikke-katolsk tro, og paven var lite fornøyd. Korstogert fikk hele Normannias makt bak seg, og var enkelt sagt en normannisk affære. Dermed fikk Europa et nytt korsfarerrike styrt av en Hauteville; kongeriket Lothringen.

Og med det kommer vi til den mest nedslående hendelsen i Bertrans liv, og den ene gangen han gjorde noe definitivt ukalkulert og dertil uklokt. Hans sønn og arving Lancelin ble oppdaget i seng med sin egen søster, mens hans gjorde ting man definitivt ikke skal gjøre med søsteren sin. Keiseren var rasende og gikk offentlig ut og latterliggjorde sønnen og datteren som ikke bare å ha brutt sine respektive ekteskapsløfter, men å dertil være incestuøse. Men han fjernet ikke Lancelin fra arvefølgen, med de følger det kunne ha for forholdet mellom den kommende keiseren og hans fremtidige undersåtter.

Den siste handlingen til den aldrende keiseren var en krig med det frankiske imperiet, der han krevde at de skulle avstå deler av Iberia som var de jure tilhørende Normannia. Krigen gikk over all forventing, men keiserens helse ble raskt dårligere og han døde før den var over, i en alder av 65 år. Han hadde regjert i 48 år. Hans sønn Lancelin overtok tronen i en alder av 44.

Og med det er dagens forelesning over. Til neste gang ber jeg dere lese side 316 til 355 i Hallisfield. Og til sist, strålende arbeid med siste ukes innlevering, Cora. Om alle dere andre kunne følge hennes eksempel…